Norskeksamen etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram
Denne ressursen om norskeksamen på vg3 er todelt. I den første delen får du informasjon om hva som er nytt med norskeksamen på vg3. I den andre delen får du tips til hvordan arbeide med de ulike oppgavetypene med elevene. Du finner også lenke til eksamensrapporten med noen elevsvar fra våren 2023.
Om norskeksamen vg3
Eksamen for norsk vg3 hovedmål og sidemål er lagd med utgangspunkt i læreplanen, og både oppgaver og vurderingskriterier skal være i samsvar med kompetansemålene. Eksamensoppgavene skal gi elevene anledning til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig. Oppgavene er knyttet til et utvalg tekstvedlegg, og tekstvedleggene er på både bokmål og nynorsk.
Oppgavesettet på eksamensdagen består av en kortsvarsoppgave og tre langsvarsoppgaver som prøver elevene i ulike emner i faget. Elevene skal besvare kortsvarsoppgaven og velge én av langsvarsoppgavene.
Eksamenstiden er fem timer. Eksamen er digital, det vil si at eksamensoppgaver ligger på nettsiden til eksamens- og prøvesystemet til Udir. Dette innebærer også at elevene leverer svar på alle eksamensoppgavene i ett dokument, som de laster opp på siste side av eksamen.
Tips
-
Her finner du tidligere gitte eksamensoppgaver
- Disse sidene er passordbeskyttet. Passord kan du enten få ved å kontakte Udir, eller ved å høre med administrasjonen på skolen din.
Eksamensveiledning og eksempel på elevsvar
Til eksamen blir det gitt ut en eksamensveiledning. Dette dokumentet gir informasjon om gjennomføring og form på eksamen, og det er viktig at denne blir gjennomgått sammen med elvene i forkant av eksamensdagen. I eksamensveiledningen står blant annet informasjon om oppgavetypene, bruk av hjelpemidler, kildebruk, praktisk informasjon om eksamen, vurdering og vurderingskriterier. Eksamensveiledninga gir mye informasjon som elevene trenger til eksamen, og kan være med på å skape en trygghet på eksamensdagen.
I veiledninga finner du også eksamensrapporten for eksamen våren 2023 og noen elevsvar med sensorkommentarer.
Hvordan forberede elevene til eksamen?
Mange av oppgavene til skriftlig eksamen i norsk er komplekse. Ulike deler av norskfaget kobles sammen til spennende, krevende og utfordrende skriveoppgaver. Her gir vi noen tips til hvordan man kan arbeide med tidligere eksamensoppgaver med elevene.
Avkode oppgaven
- Les oppgavene nøye, strek under instruksjonsverb i spørsmålene.
- Før eleven begynner å skrive, er det viktig å lese oppgaveteksten nøye. Hva er det oppgaveteksten spør etter? En nyttig strategi siden eksamensoppgavene er digitale, er å kopiere oppgaveteksten inn i et tekstbehandlingsprogram og fargekode de ulike delene i oppgaveteksten. En farge for verb, en farge for tema, en tredje for tekstvedlegg eller eksempler.
- Les punktene som forteller hva svaret vurderes etter.
Lese tekstvedlegg
- Jobbe sammen i par eller grupper med vedleggene, både når det gjelder å lese tekstene, notere stikkord og eventuelt sammenligne tekstene dersom oppgaven ber om dette.
- Mange elever trenger støtte i denne delen av prosessen og dermed er veiledning viktig. Les tekstvedleggene sammen og snakk om dem i grupper og i fellesskap. Se på oppgaveformuleringen på nytt. Les tekstvedleggene igjen med fokus på hva oppgaven ber om.
Skriving og skrivestrategier
- Når elevene har jobbet med tekstvedleggene, bør man vende blikket mot skriving og skrivestrategier. Elevene kan lage enkle skriverammer som de kan ta med seg på eksamen.
- La elevene gå gjennom tidligere skriftlige arbeid i norskfaget og se på tilbakemeldingene de har fått der. Med utgangspunkt i disse tilbakemeldingene kan elevene lage en personlig sjekkliste, som de tar med til eksamen. Dette kan støtte dem i revisjonsarbeidet før eksamensbesvarelsen leveres inn.
- Det også lurt å sikre seg at elevene har bokmerket ordlister som kan brukes på eksamen, for eksempel no og lexin.no, og la elevene øve seg på hvordan disse brukes.
- Det er også lurt å friske opp hvordan elevene best kan benytte seg av rettskrivingsfunksjonene i tekstbehandlingsprogram. Før eksamen bør dere også sikre at elevene har den programvaren som trengs på eksamensdagen, og at de kan lagre og finne igjen dokumenter på datamaskinen sin.
Å gi rammer for skriving handler om å gi elevene modeller for tekstene de selv skal skrive gjennom å bruke eksempeltekster, modellere skriveprosessen og å ta i bruk skriverammer.
Eksamensoppgavene
I denne delen vil vi gå gjennom oppgavetypene og si noe om hva som forventes av svar. Lenker til tidligere gitte eksamensoppgaver ligger innledningsvis i denne ressursen.
Oppgavetype 1: Kortsvar
I denne oppgavetypen skal elevene lese ett eller to tekstvedlegg. Tekstvedleggene kan være skjønnlitterære tekster eller sakprosatekster. Deretter skal de skrive et svar på ca. 200-300 ord, lengden er avhengig av hva oppgaven ber om. Svaret bør være formet som en strukturert og sammenhengende tekst, og være formulert på en presis måte. I vurderingen av svaret vil både leseforståelse, skrivekompetanse og anvendt fagkunnskap bli vektlagt.
I kortsvarsoppgaven kan man for eksempel bli bedt om å
- sammenligne form og/eller innhold i to korte tekster
- karakterisere språket i en eller to tekster
- tolke den retoriske situasjonen til en saktekst
- beskrive de retoriske appellformene i en saktekst
- gjøre rede for samspillet mellom elementene i en sammensatt tekst
- analysere hvordan en litterær person er framstilt
- gjøre rede for den kulturhistoriske konteksten til en tekst
- vise hvordan menneske, natur og/eller samfunn er framstilt i en eller to tekster
- gjøre rede for hvordan virkemidler er brukt i en eller to tekster
Tips for å lykkes med denne oppgavetypen
- les oppgavene nøye, strek under instruksjonsverb i spørsmålene
- les vedlegget nøye
- svar på det oppgavene spør om, og bare det
- Oppgaven vil ha et tillegg med kulepunkter der det står hva svaret blir vurdert etter. Dette er en hjelp til elevene når de skal se over og revidere arbeidet før de leverer.
Oppgavetype 2: Langsvar
Elevene kan velge mellom tre oppgaver, og de skal svare på én av dem. Oppgavetypen går ut på at eleven skal skrive en lengre sammenhengende tekst, og de må lese ett eller flere tekstvedlegg. Tekstvedleggene kan være både skjønnlitterære tekster og sakprosatekster.
Formuleringa av oppgaveteksten vil også kunne gi noen føringer for hvordan det ferdige svaret kan struktureres. Dersom oppgaven for eksempel ber om å gjøre rede for og å drøfte, tolke eller sammenligne, kan det være naturlig å strukturere teksten etter denne rekkefølgen.
Skriverammer med setningsstartere kan gjøre det lettere å komme i gang med skrivingen, og de kan være til hjelp i planleggingsfasen av teksten. Med bindeord og ordbanker skapes variasjon i språket og flyt i teksten.
Oppgaveformuleringene vil ligge tett opp til kompetansemålene i læreplanen, og instruksjonsverbene vil samsvare med det som står i de ulike kompetansemålene.
Det er viktig at elevene strukturerer svaret sitt på både avsnitts- og tekstnivå. Det er forventet at svaret skal være leservennlig og følge en struktur, gjerne med innledning, hoveddel og avslutning. En anbefalt lengde på langsvaret er omtrent 800-1200 ord. Vi vil poengtere at dette er veiledende og at elevene selv velger hvor langt de skal skrive.
Eksempler på oppgavetyper:
- fagartikkel
- litterær tolkning og sammenligning
- retorisk analyse og tolkning
- essay
Før elevene leverer, er det lurt å revidere teksten etter punktene som forteller hva svaret vurderes etter.
I 500 år har essayet vore ein sjanger som forfattarane har brukt for å reflektere over eit tema. Målet er ikkje å kome fram til eit svar eller ein fasit, men å utforske temaet på fleire ulike måtar.
Sjekkliste på eksamen
Her kommer en sjekkliste som kan være kjekk å ha foran seg på eksamensdagen. Denne bør eleven gå gjennom før oppgavene leveres inn.
- Har du svart på to oppgaver, en kort og en lang?
- Har du svart på det oppgavene ber om? Hvis oppgaveteksten ber om flere ulike ting, har du svart på alt?
- Sjekk en ekstra gang at du ikke har brukt ditt eget navn i oppgavene.
- Merk dokumentet med kandidatnummer.