Lille larven Gunnar
Denne ressursen beskriver hvordan ansatte ved en småbarnsavdeling arbeidet med boka Den lille larven Aldrimett av Eric Carle.
Personalet i barnehagen skal oppmuntre barna til å fabulere og leke med språk, lyd, rim og rytme (Rammeplan 2017, s. 48).
Barnehagen viser her at de jobber godt med å la alle barna eksperimentere og leke med språket gjennom møte med litteratur, noe som er helt i tråd med rammeplanens føringer (s. 48). På småbarnsavdeling Nystua er vi glade i lese, høre på musikk og leke med rim og regler. Vi ansatte har fokus på å skape et godt språkmiljø for de yngste barna.
Boka Den lille larven Aldrimett var vårt utgangspunkt da vi startet arbeidet med prosjektet Et godt språkmiljø for alle barn.
For å skape nysgjerrighet ble boka plassert godt synlig i høyden. Barna pekte på og snakket stadig om boka. Vi tok den også ned slik at barna fikk lese i den. Vi leste boka hver dag og hadde lesestopp underveis der vi snakket om det vi leste og hva vi så på bildene. På den måten var barna mer aktive og de viste interesse for å delta i felles lesestunder. Etter å ha jobbet med boka en stund lagde vi en larve av isopor, filt og piperensere. Larven fikk bo på ei grein i taket, og i dialog med barna kom vi fram til navnet Gunnar.
Gunnar blir en av oss
I samlingsstundene pleier vi å vise frem bilder av alle barna slik at de kan øve på navnene ved å si hvem som er tilstede og hvem som er syke eller har fri. Gunnar fikk også et eget bilde for å bli inkludert i denne aktiviteten. Slik ble barna enda bedre kjent med larven. Gunnar var nå blitt en del av gruppa, og barna anerkjente at han var der. En to-åring fikk holde det laminerte bildet av Gunnar. Han tok med bildet bort til greina der larven lå, og han sa: Se larven, her er bildet ditt. Han gjentok denne setningen flere ganger, og han så glad og entusiastisk ut.
I starten var noen av barna litt skeptiske til Gunnar, men etter hvert ville alle kose, og han fikk til og med nuss av noen av barna. Enkelte av barna søkte også trøst hos Gunnar om de var lei seg. Han var veldig populær og ble en god lekekamerat både i inne- og utelek.
Gunnar som inspirasjon
Under en tur langs Nidelven pekte to-åringen Ella på et tre, og vi stoppet opp. Gutten ved siden av henne sa: Der bor Gunnar. Den voksne svarte: Ja, Gunnar bor i et tre. Han er på avdelingen og koser seg i treet sitt. Gutten smilte og nikket. Neste gang fikk også Gunnar bli med på tur!
Vi hadde også mange formingsaktiviteter. Vi lagde blant annet Gunnar av eggekartong, og vi malte eller tegnet portrett av han i grønt og rødt.
En dag da vi hadde samlingsstund, ble barna spurt hva de ville lese. Da var det mange som ville lese om Gunnar! Den voksne tok boka ned fra hylla, satte seg ned på stolen og skulle til å åpne boka for å lese. Æ vil lese, sa Alise på to år. Klart du skal få lese boka! sa den voksne. Alise åpnet boka og sa navnet på alle fruktene som larven spiste seg gjennom, og hun «leste» at han ble til en puppe etter at han hadde spist. Her sover Gunnar, sa Alise da hun viste fram bildet av larven som hadde blitt til en puppe. Barna fulgte spent med da Alise «leste».
Språk og barns medvirkning
Etter to måneder ønsket vi i personalet å avslutte med en Larvefest. I den anledning fikk barna bake en stor bollelarve.
Etter ei stund ønsket de ansatte å starte med nye bøker, men barna var langt fra ferdige med Gunnar. Boka var fremdeles favorittboka når de fikk bestemme selv. Dette ble til slutt et stort prosjekt som bare fortsatte og fortsatte. De voksne var engasjerte og fikk stadig nye ideer gjennom barnas innspill. Alle i personalet hadde like mye ansvar, og det virket som om alle følte eierskap til Gunnar og boka.
Ved at vi ansatte lyttet til barna og deres initiativ, fulgte vi prinsippet om barns medvirkning som er tydlig framhevet i rammeplanen og barnehageloven som sier at: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
Vårt utbytte av språkprosjektet
Vår erfaring er at interessen for å lese bøker har økt hos mange av barna på vår småbarnsavdeling. I frilek velger de gjerne boka framfor leker. Barna vier oftere sin fulle oppmerksomhet til boka når det blir lest bøker ved måltid eller i samlingsstunder. De er mer deltakende enn tidligere, og svarer villig når vi stiller spørsmål underveis. Barna kan sitte med bøkene i sofaen, ved bordet eller på gulvet. Noen ganger tar vi dem også med ut. Tidligere plasserte vi bøkene i hyller hvor barna ikke kunne nå dem, for at vi var redde de skulle bli ødelagte. Nå VIL vi ha bøkene tilgjengelige for alle. Vi har nemlig sett gleden de har av å lese bøker både alene og sammen med oss voksne.
Språkprosjektet har åpnet øynene våre for biblioteket. Vi har vært på besøk der flere ganger og har også bestilt deres bokkasser tilpasset de yngste barna. Det er svært spennende med alle de nye bøkene! Barna har også tatt med bøker hjemmefra, og det stor stas når barnas egne bøker blir lest for alle.
Ved å jobbe så grundig og lenge med en bok som vi har gjort med Den lille larven Aldrimett har vi sett at det har postiv effekt på barnas interesse for språk. Vi har vektlagt at barna skal få varierte og rike erfaringer, noe som også er i tråd med rammeplanens syn på helhetlig læring. Gjennom fordypning og variasjon har barna lært nye begreper. I Den lille larven Aldrimett var blant annet disse temaene og ordene sentrale: maten larven spiste seg gjennom, fargene i boka, larve, puppe og sommerfugl.
Vi har også erfart at boka har støttet barnas emosjonelle utvikling. Siden vi hadde en myk, smilende kose-Gunnar ville barna klemme og nusse han. Noen viste også tydelig omsorg ved at Gunnar skulle inkluderes i vår hverdag. Da vi tok opp en nedfryst lekelarve av plast fra fryseren, reagerte Ella med å si: Åååh, stakkar Gunnaj, aua i isen.
For oss i personalet har det vært et veldig lærerikt prosjekt, og vi vil absolutt ta med oss de verdifulle erfaringene inn i videre språkarbeid. Vi skal fortsatt ha fokus på litteratur og barna skal få medvirke og deres initiativ skal bli fulgt opp.
Det er gått noen måneder siden vi avsluttet prosjektet og vi har jobbet nye bøker, men Gunnar og larvetemaet er fortsatt med oss.