Skrivesenteret

Med eksplisitt skriveopplæring mener vi at selve skrivehåndverket gjøres synlig og tilgjengelig for elevene gjennom modellering og samtale om tekst og skriving, eller det som vi med vygotskij-inspirert læringspsykologi kan kalle scaffolding (Bruner, 1978). Det handler om at læreren bygger stillaser som hjelper elevene til å mestre det de i utgangspunktet ikke greier å gjøre på egen hånd. Eksplisitt skriveopplæring forutsetter at læreren har god tekstkompetanse og er i stand til å gi kyndig og tekstbasert veiledning til alle elever. Målet er at elevene på sikt skal kunne mestre oppgavene alene.

Referanser:                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                   Bruner, J. S. (1978). The role of dialogue in language acquisition. I A. Sinclair, R., J. Jarvelle & W. J. M. Levelt (red.) The Child's Concept of Language. New York: Springer-Verlag.

Å se norsk språk, kultur og litteratur i et historisk og internasjonalt perspektiv kan bidra til at elevene utvikler større forståelse for det samfunnet de er en del av. Formålet med opplæringen er å styrke elevenes språklige bevissthet og identitet, og å ruste dem til aktiv deltakelse i demokratiske prosesser. (LK06)

Les mer om skriving i norsk her.

Vi vil hevde at skriveopplæringen har sin plass også i realfagene. Elevene må bruke skriving både til å utvikle kunnskap i fagene, det vi kan kalle å skrive for å lære, og de må kommunisere kunnskapen sin til andre, altså å lære å skrive. På denne siden viser vi eksempler på språkbasert opplæring som har som mål å utvikle elevenes kunnskap i naturfag og matematikk.

Les mer om skriving i realfag her.

I Stortingsmelding 30 Kultur for læring slås det fast at de ulike fagene er ulikt egnet til å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter, men at de grunnleggende ferdighetene er helt nødvendige forutsetninger for læring og utvikling (St. meld. 30, Kultur for læring, 2003-2004, kap. 4.2). Spørsmålet i denne sammenhengen er: Er skriving viktig i fag som musikk, kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse? Skal elevene bruke skriving i disse fagene, og hvorfor skal de i så fall det?

Les mer om skriving i praktiske og estetiske fag her.

Det er store forskjeller i omfang og praktisering mellom fagene engelsk og fremmedspråk, men det vil likevel være flere fellestrekk i tilnærmingsmåtene til skriving i disse fagene. For engelsk- og fremmedspråksopplæringen handler det om å gi elevene en helhetlig og meningsfull skriveundervisning som går utover det å ensidig fokusere på grammatikk og utvikling av ordforråd.

Les mer om skriving i engelsk og fremmedspråk her.

Referanse:                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                          Sandvik, L. V. (2012). Skrivekompetanse i fremmedspråk - hva innebærer det? Norsk Pedagogisk Tidsskrift (2), s. 154-156.

Fagene favner om ulike hovedområder, og kompetansemålene krever at elevene blant annet skal forklare, gjøre rede for, gi en oversikt over, gjenkjenne, beskrive, diskutere, drøfte, argumentere og reflektere innenfor mange ulike temaer. Dette åpner for å bruke skriving for å utvikle kunnskap i fagene.

Les mer om skriving i samfunnsfag her.

Les mer om skriving i KRLE her.