
Denne ressursen viser hvordan elevene kan presentere sin tolkning av en novelle gjennom bruk av filmmediet.
På ungdomssteget møter elevane større faglege krav og større krav til skriveferdigheit. Skriving er ein viktig reiskap i elevane si læring, samstundes som skriving vert nytta til å synleggjere kunnskap i alle fag.
Eksplisitt skriveopplæring er derfor heilt nødvendig og må inngå i alle fag. Å motivere for skriving handlar om å målrette skriveoppgåvene, gje gode rammer for skrivinga og nytte skriving i fagleg relevante samanhengar.
Denne ressursen viser hvordan elevene kan presentere sin tolkning av en novelle gjennom bruk av filmmediet.
Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis.
Utvikling av skrivekompetanse er en kontinuerlig prosess, og elevene trenger derfor eksplisitt skriveopplæring gjennom hele skoleløpet.
Med eksplisitt skriveopplæring mener vi at selve skrivehåndverket gjøres synlig og tilgjengelig for elevene gjennom modellering og samtale om tekst og skriving, eller det som vi med vygotskij-inspirert læringspsykologi kan kalle scaffolding (Bruner, 1978). Det handler om at læreren bygger stillaser som hjelper elevene til å mestre det de i utgangspunktet ikke greier å gjøre på egen hånd. Eksplisitt skriveopplæring forutsetter at læreren har god tekstkompetanse og er i stand til å gi kyndig og tekstbasert veiledning til alle elever. Målet er at elevene på sikt skal kunne mestre oppgavene alene.
Referanser: Bruner, J. S. (1978). The role of dialogue in language acquisition. I A. Sinclair, R., J. Jarvelle & W. J. M. Levelt (red.) The Child's Concept of Language. New York: Springer-Verlag.
Denne filmen viser et helhetlig undervisningsopplegg som kan gi lærere kunnskap og ideer til hvordan de kan arbeide for å utvikle elevenes skrivestrategier i de ulike fasene av skriveprosessen.
Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis.
Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom norskfaget skal elevene møte et forråd av tekster, både samtidige og historiske.
Å se norsk språk, kultur og litteratur i et historisk og internasjonalt perspektiv kan bidra til at elevene utvikler større forståelse for det samfunnet de er en del av. Formålet med opplæringen er å styrke elevenes språklige bevissthet og identitet, og å ruste dem til aktiv deltakelse i demokratiske prosesser. (LK06)
Korleis kan du som lærar støtte og rettleie elevane i argumenterande skriving?
Norskfaget bygger på et utvidet tekstbegrep som inkluderer muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilde spiller sammen. Denne ressursen viser et eksempel på en muntlig fremføring som støttes av en skriftlig tekst.
Skrivepedagogikken har tradisjonelt vært forbundet med morsmåls- og fremmedspråksopplæringen, noe som kan (vill)lede realfagslærerne til å tro at skriveopplæring ikke er deres bord.
Vi vil hevde at skriveopplæringen har sin plass også i realfagene. Elevene må bruke skriving både til å utvikle kunnskap i fagene, det vi kan kalle å skrive for å lære, og de må kommunisere kunnskapen sin til andre, altså å lære å skrive. På denne siden viser vi eksempler på språkbasert opplæring som har som mål å utvikle elevenes kunnskap i naturfag og matematikk.
Dette eksempelet viser hvordan eleven argumenterer for løsningen av en tekstoppgave i matematikk med bruk av matematisk symbolspråk, verbaltekst og støttetegning.
Gode elevtekster egner seg godt for å synliggjøre det enkelte fags tekstkultur.
Er skriving viktig i fag som musikk, kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse? Skal elevene bruke skriving i disse fagene, og hvorfor skal de i så fall det?
I Stortingsmelding 30 Kultur for læring slås det fast at de ulike fagene er ulikt egnet til å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter, men at de grunnleggende ferdighetene er helt nødvendige forutsetninger for læring og utvikling (St. meld. 30, Kultur for læring, 2003-2004, kap. 4.2). Spørsmålet i denne sammenhengen er: Er skriving viktig i fag som musikk, kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse? Skal elevene bruke skriving i disse fagene, og hvorfor skal de i så fall det?
I denne ressursen ser vi hvordan skriving integreres som en naturlig del av en egentreningsperiode i kroppsøving. Undervisningsopplegget er også relevant for valgfaget fysisk aktivitet og helse og ulike idrettsfag på videregående skole.
Skriving er et nyttig verktøy, også i praktiske fag.
«Å lære å skrive er en av de viktigste ferdighetene elevene tilegner seg når de lærer et fremmedspråk» (Sandvik, 2012, s. 154).
Det er store forskjeller i omfang og praktisering mellom fagene engelsk og fremmedspråk, men det vil likevel være flere fellestrekk i tilnærmingsmåtene til skriving i disse fagene. For engelsk- og fremmedspråksopplæringen handler det om å gi elevene en helhetlig og meningsfull skriveundervisning som går utover det å ensidig fokusere på grammatikk og utvikling av ordforråd.
Les mer om skriving i engelsk og fremmedspråk her.
Referanse: Sandvik, L. V. (2012). Skrivekompetanse i fremmedspråk - hva innebærer det? Norsk Pedagogisk Tidsskrift (2), s. 154-156.
Å lage brosjyre er en takknemlig oppgave når det gjelder å finne reelle mottakere og autentiske publiseringsarenaer. Brosjyreoppgaver kan tilpasses ulike fag og ulike tema.
Hvordan kan vi støtte elevene i skriving i et nytt fremmedspråk? Denne ressursen gir deg som fremmedspråkslærer tips til hvordan du kan drive eksplisitt skriveopplæring i fransk.
Skriving er et viktig redskap for kunnskapsutvikling og refleksjon i samfunnsfag og KRLE.
Fagene favner om ulike hovedområder, og kompetansemålene krever at elevene blant annet skal forklare, gjøre rede for, gi en oversikt over, gjenkjenne, beskrive, diskutere, drøfte, argumentere og reflektere innenfor mange ulike temaer. Dette åpner for å bruke skriving for å utvikle kunnskap i fagene.
Skriving er egnet til å reflektere over, drøfte og utforske egne standpunkt.
Stortingsvalg er grunnsteinen i demokratiet vårt, og hvert fjerde år velges 169 representanter til Stortinget for å ta viktige beslutninger på vegne av hele samfunnet. Hva kan elevene dine om styresettet og valgordningen i Norge?