Wikipedia inn i undervisningen

Målet er at elevene skal få en bedre forståelse for hva Wikipedia er, men også hvordan de skal forholde seg til kilder mer generelt. 

En studie av Høgenes (2013) viser at lærere forholder seg ulikt til Wikipedia, både når det gjelder hvordan Wikipedia inkluderes i undervisningen, men også hvilke holdninger de har til at elevene bruker Wikipedia som kilde. I den samme studien fant Høgenes at det varierer i hvilken grad lærerne kommuniserer dette med elevene. Under intervjuene i denne studien kommer det også frem at flere av lærerne ikke bedriver noen systematisk form for opplæring av hvordan elevene kan bruke kilder på en god måte.

Wikipedia er i dag den mest populære kilden blant norske elever og studenter med totalt rundt 60 millioner leste artikler i måneden. Dette er fordelt ganske likt mellom bokmålsversjonen og den engelskspråklige versjonen. Omregnet blir det cirka 1 million sidevisninger i døgnet på hver av dem, og det gjør bokmålsversjonen til den største ikke-kommersielle nettkilden i Norge etter NRK (pr. 01.01 2017). I tillegg er wikipedia.org det femte mest besøkte nettstedet i verden (lest 08.01 2017), og er med det verdens største nettsted i skolesammenheng.

 

Mål for undervisningen

I dette undervisningsopplegget ønsker vi å vise noen ulike eksempler på hvordan Wikipedia kan benyttes i undervisningen. Målet er at elevene skal få en bedre forståelse for hva Wikipedia er, men også hvordan de skal forholde seg til kilder mer generelt. Denne ressursen dekker kompetansemål i Norsk, Samfunnsfag og i flere av mediefagene. I utgangspunktet passer nok undervisningsopplegget best i den videregående skolen, men med tilpasninger kan deler av det også gjennomføres på ungdomstrinnet. Som en del av dette undervisningsopplegget legges opp til at elevene selv skal produsere en wikipedia-artikkel der det rettes et spesielt fokus på opphavsrett, kilder og kildehenvisninger og å designe en multimodal tekst. Det kan være fordelaktig å ikke komprimere arbeidet med Wikipedia og kildeforståelse gjennom å gjøre alt i denne ressursen i løpet av en intensiv periode. Forslagene til undervisningsopplegg kan godt fordeles utover en lengre periode, og det kan også jobbes med disse parallelt med at man arbeider med andre kompetansemål. Det er også mange muligheter for tverrfaglige samarbeid mellom norsk, samfunnsfag og ulike mediefag.

Kompetansemål i samfunnsfag etter Vg1/Vg2

  • bruke varierte digitale søkjestrategiar for å finne og samanlikne informasjon som beskriv problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere formålet og relevansen til kjeldene.

Kompetansemål i norsk etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram

  • orientere seg i store mengder tekst av ulik kompleksitet og velge ut, sammenfatte og vurdere relevant informasjon
  • bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning.

Kompetansemål for Medie- og informasjonskunnskap 2 

  • undersøkje korleis produksjon og distribusjon av informasjon kan bli styrt og kontrollert av ulike interesser. 

 

Holdninger til Wikipedia

Internasjonal og nasjonal forskning tyder på at selv om leksikonet er populært blant elever, deler ikke lærere denne begeistringen for Wikipedia som faglig kilde i skolearbeid. I artikkelen Wikipedias inntog på kildelista – holdninger blant lærere og elever til Wikipedia i en skolekontekst ser Blikstad-Balas og Høgenes (Blikstad-Balas & Høgenes, 2014) på de ulike holdningene og oppfatningene lærere og elever i den videregående skolen har til Wikipedia. Kort oppsummert så finner de at elevene er positive til Wikipedia, og at de i hovedsak er enige i disse tre momentene:

  • Det er enkelt å finne frem til informasjon.
  • Det går raskt å finne frem til informasjon.
  • Wikipedia er spesielt godt egnet til å finne bakgrunnsinformasjon, eller til å lese seg opp på et tema som de ikke kan mye om fra før.

Men, det er også stor enighet blant elever og studenter om at potensiell feilinformasjon og manglende pålitelighet er en betydelig ulempe ved Wikipedia. Som en annen vesentlig ulempe med Wikipedia nevnes lærerens negative holdning til oppslagsverket som en troverdig kilde. Blikstad-Balas og Høgenes skriver at «... flere elever synes læreres antatte skepsis er den største ulempen ved Wikipedia». Videre skriver de at «det kan altså virke som flere elever i realiteten ikke frykter å få upålitelige informasjon, men snarere frykter kritikk for kildevalget sitt».

Blikstad-Balas og Høgenes peker på det paradoksale i at elevene er såpass positive til Wikipedia til tross for at de viser skepsis til kvaliteten på innholdet og til troverdigheten til Wikipedia som kilde. De mener dette kan skyldes at elevene har relativt snevre literacy-praksiser, «der Wikipedia oppfattes som den raskeste leverandøren av god nok informasjon». Hvis vi legger til grunn at elevene har relativt snevre literacy-praksiser blir det naturlig å spørre seg hvilke ferdigheter elevene egentlig trenger for å kunne forholde seg til det kildemangfoldet de er omgitt av, og på hvilken måte skolen legger til rette for at de skal utvikle disse praksisene? 

 

Literacy-praksiser

I den generelle delen av læreplanen vektlegges det at undervisningen skal bidra til danning og til å skape et demokratisk fellesskap. Opplæringen må fremme demokrati, nasjonal identitet og internasjonal bevissthet. Videre står det å lese i læreplanens generelle del at det er en sentral opplysningstanke at felles referanserammer skapes slik at elevene kan lære seg å tolke ny informasjon og lete etter nye fakta. «Slike referanserammer for forståelse og fortolkning må være felles for folket – må være en del av den allmenne dannelse – om det ikke skal skapes forskjeller i kompetanse som kan slå over både i udemokratisk manipulasjon og sosiale ulikheter» (Læreplanens generelle del, s. 1).

I artikkelen «Media Literacy as a Core Competency for Engaged Citizenship in Participatory Democracy» beskriver Mihailidis og Thevenin (2013) at det er tre ønskelige resultater av å ha borgere med media literacy; critical thinkers, creators and communicators. Dette knytter de til det demokratiske styresettets behov for å ha innbyggere som er engasjerte og deltakende. «Citizens must be able to critically access and analyze a constant and diverse stream of information on which to base their democratic participation». De regner media literacy til å bestå av fire kjernekomponeneter: 

  • a participatory competency (deltagende)
  • a collaborative competency (samarbeidende)
  • an expressive media literacy competency (ekspressiv)
  • a critical competency (kritisk).

Selve literacy-begrepet kan være problematisk i seg selv, det finnes ikke noen fullgod norsk oversettelse som speiler hele innholdet i begrepet. Lenge forsto man med literacy-ferdighetene det å kunne lese og å kunne skrive. I dag er informasjonssamfunnet så uendelig mye mer komplekst, vi må kunne lese og skrive på mange ulike medier, benytte mange ulike mediekanaler og kommunisere i mange ulike situasjoner. Literacy-begrepet har etterhvert blitt fragmentert, og vi snakker nå om en rekke ulike literacy-praksiser eller ferdigheter. Kritisk literacy, visuell literacy, digital literacy og media literacy rommer alle ferdigheter som elevene har behov for i møte med en tekst, eller som designer av en tekst. Media literacy regnes som evnen/ferdigheten til å kunne forstå, analysere, vurdere og komponere/designe tekster. En person som er i besittelse av media literacy vil da være en som anvender flere teknologier, navigerer og finner frem til informasjon, forholder seg kritisk til innhold, forstår kontekster, forstår risikoer og er med på å designe nytt innhold. 

 

Wikipedia og kildekritikk

Som Blikstad-Balas og Høgenes (2014) viser i sin artikkel er de lærerne de brukte som informanter skeptiske til Wikipedia, og de ønsker helst at elevene ikke bruker nettleksikonet. Det disse lærerne særlig kan synes som problematisk er å avgjøre i hvilken grad man kan stole på det som står der. Den ene informanten i artikkelen sier at «Det bruker å være for overfladisk, og så er det vel også fordi jeg ikke hundre prosent stoler på Wikipedia som kilde (…) Jeg har hørt rykter om at på Wikipedia går det an … At det er veldig mange som kan gå inn og legge inn stoff der» (Blikstad-Balas & Høgenes, 2014, s. 10). Wikipedia selv har en annen oppfatning av dette som et problem. Wikipedia skriver at «Når noen blir fortalt at en wiki er et nettsted der «alle kan redigere på alt» antar de at dette bare blir kaos, krangling og hærverk. Erfaringa har vist at resultatet er tvert imot: Jo flere som kan rette feil, desto færre feil blir det». Deres motargument mot at «hvem som helst kan skrive hva som helst» er «hvem som helst kan rette opp feil eller forbedre artiklene». Dette berører også en annen problemstilling, at Wikipedia ikke kan stoles på i kontroversielle emner. For å svare på dette benytter Wikipedia et lignende argument, ukontroversielle emner kan det hende at ingen har interesse av å oppdatere, mens kontroversielle emner til stadighet oppnår høyere kvalitet og objektivitet gjennom samskriving og megling. 

Vi vil nå foreslå noen teknikker elevene bør ha kjennskap til når de skal vurdere kvaliteten til en wikipedia-artikkel. Etter å ha lest en artikkel kan det være interessant å se i diskusjonstråden til artikkelen. Her kan man se om det er noe som har vært kontroversielt under utformingen av artikkelen, og hvordan de ulike artikkelforfatterne har forhandlet seg frem til et kompromiss. Dette gjelder selvsagt først og fremst for artikler der det kan tenkes at det er flere som har interesse av å fronte sitt syn. Et godt eksempel kan være artikkelen om Nynorsk. I diskusjonsdelen kan man lese ulike syn på hvorvidt den norske språkdebatten bør være et av temaene i denne artikkelen, og om man kan bruke et begrep som «nynorske dialekter». I tråden finnes også flere etterlysninger etter referanser, kilder og forsking. I diskusjonsdelen kan altså elevene ofte finne informasjon om hvor vidt eller smalt artikkelen skal favne, det som kan være problematisk begrepsbruk og hvilke synspunkt eller påstander som mangler dokumentasjon og kilder.

Også i artikkelen om Feminisme finner en forhandlinger om hva som skal være med og ikke. I diskusjonsdelen kan lese et innspill om at artikkelen ikke skiller godt nok mellom likestilling, kvinnesak og idéretning. I tillegg finner vi her eksempler på useriøse bidrag.

Det kan også være en god strategi å se på referanselisten som er plassert nesten nederst på siden. Den viser hvilke kilder artikkelen støtter seg på, og elevene kan vurdere om det er tilsynelatende troverdige kilder eller ikke. Hvis de er i tvil kan de ettergå kildene ved å se hvem det refereres til, hvilke tidsskrifter eller bøker det er referert til og hvilke forlag som er utgiver. I noen tilfeller kan også være aktuelt å finne frem til aktuell kilde for å se om det som blir referert er å finne i originalteksten.

Oppgave 1

En oppgave man kan gi til elevene er å fakta-sjekke og kontrollere, eventuelt supplere, kilder i artikler som omhandler noe de kan en del om fra før eller, med en tematikk de er opptatte av. Da må de vurdere hva som er gode kilder og hvilke som er mindre bra. Gjennom dette arbeidet kan de gjøre seg opp en mening om dette er en artikkel de kan stole på, og øve seg på å skille gode fra dårlige wikipedia-artikler. Du kan lese mer om Wikipedia og kildekritikk i dette essayet fra Wikipedia. 

                                                                               

Hvem produserer innholdet på Wikipedia?

Denne delen av undervisningsopplegget tar utgangspunkt i at det kan finnes ulike motiv for å publisere innhold til Wikipedia. Her skisserer vi flere alternative måter man kan jobbe med dette i klassen på.

Oppgave 2

I artikkelen «Kan vi stole på wikipedianerne?» får vi et lite innblikk i hvem som produserer innhold og hvem som fungerer som moderatorer på Wikipedia. Kort oppsummert viser artikkelen at dette i hovedsak er hvite menn med alder på 30 pluss. La elevene lese artikkelen, og la de tenkeskrive i noen minutter før dere drøfter i plenum hva dette kan ha å si for emnevariasjon og vinkling på sakene? 

Hvis man ønsker å gå dypere inn i denne tematikken kan artikkelen «Hvor godt speiler egentlig Wikipedia virkeligheten» fra Teknisk Ukeblad være et godt alternativ eller tillegg. Den beskriver noen av utfordringer rundt det å få publisert artikler om temaer eller personer fra utviklingsland på Wikipedia. 

Oppgave3

Artikkelen fra Teknisk Ukeblad viser også at sammensettingen av moderatorer i Wikipedia kan være med på å gi et skjevt utvalg av artikler ut fra et kjønnsperspektiv. La elevene lese, og deretter sammenligne, artiklene om Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg. La elevene gå sammen to og to, og la parene gjøre en liten analyse av de to tekstene. Hva har de til felles? Hva skiller dem? Begge disse to politikerne har vært tungvektere i den nasjonale politikken i Norge, de har begge vært ledere av Arbeiderpartiet, de har begge vært ministere samt statsministere, og de har begge hatt toppverv i internasjonale organisasjoner. Hva kan grunnen være til at den ene artikkelen er såpass omfattende, mens den andre ikke er det? 

Oppgave 4

Etter å ha tatt en diskusjonsrunde i plenum rundt disse spørsmålene kan elevene få tilgang til teksten «Den skjulte slekt og de hviskede navn –  Gro Brynolf Brundtland Harlem Sandberg». Dette kan være en ganske krevende tekst for elevene. La elevene lese den hver for seg, og be de «streke under» ord, fraser og setninger de er usikre på betydningen av. La deretter elevene gå sammen to og to for å finne ut av det som er uklart med tanke på innholdet. For å være trygg på at klassen har noenlunde samme forståelse av teksten kan det være hensiktsmessig at læreren også tar en runde i plenum på dette. La deretter elevene jobbe videre med teksten i par. Spørsmål de kan ha fokus på og diskutere seg i mellom er: 

  • Hvordan fremstår denne teksten, er den troverdig? 
    Hvorfor, eller hvorfor ikke? 
  • Hvilke virkemidler brukes for å gjøre den troverdig? 
  • Hva mangler for å gjøre den troverdig? 
  • Hvilke kilder bygger teksten på? 
  • Er det mulig å ettergå disse kildene? 
  • Hvem er avsenderen av denne teksten? 
  • Finnes det en redaktør for dette nettstedet? 
  • Hva kan man finne ut om dette nettstedet? 
  • Kunne dette vært en wikipedia-artikkel?

 

Oppgave 5

Etter å ha jobbet med tekstene om de norske politikerne kan klassen se om det kan være ulike agendaer for hvorfor noen ønsker å få publisert artikler på Wikipedia. Det er et kompetansemål i Samfunnsfag etter Vg1/Vg2 at elevene skal kunne: 

  • utforske og diskutere «korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad.  

I læreplanen for Medie- og informasjonskunnskap 2 er et av kompetansemålene at eleven skal kunne: 

  • undersøkje korleis produksjon og distribusjon av informasjon kan bli styrt og kontrollert av ulike interesser.

La elevene lese artikkelen «Wikipedia vil ha hjelp til å kjempe mot høyreekstreme». La de deretter ta utgangspunkt i sitatene fra Anders Behring Breivik:

Den Europeiske motstandsbevegelsen må prioritere bidrag i Wikipedia som hovedmetode for å presentere vårt verdenssyn, våre politiske doktriner og vår definisjon av historie.

 

Wikipedia bør ikke undervurderes som primærkilden for å skape «etablerte sannheter». Vi må etterstrebe å presentere våre syn på den mest gunstige måten samtidig som vi setter våre fiender i vanry. Det er en arena vi må fokusere på.

La elevene tenkeskrive i noen minutter. Spør om noen av elevene har noen tanker de vil dele med resten av klassen. Hvilke tanker gjør de seg etter å ha lest dette? Hvilke spørsmål stiller de seg etter å ha lest denne artikkelen? La gjerne elevene drøfte om dette er med på å endre måten de anser Wikipedia som en troverdig kilde på, eller om de heretter vil «lese Wikipedia med andre briller». Klassen kan også diskutere hvor vidt de er enige i argumentet isolert sett. Finnes det saker som de selv tenker at Wkipedia kan være en god arena å benytte for å få løftet frem?


«When people have digital and media literacy competencies, they recognize personal, corporate and political agendas and are empowered to speak out on behalf of the missing voices and omitted perspectives in our communities. By identifying and attempting to solve problems, people use their powerful voices and their rights under law to improve the world around them (Hobbs, 2010, s.17)».

 

La elevene produsere innhold på Wikipedia

Det er flere gode grunner til å la elevene selv få prøve å skrive en wikipedia-artikkel. Fra lærers perspektiv muliggjør dette å ha fokus på kilder og kildehenvisninger, ha et ekstra fokus på multimodale tekster og at oppgaven stiller krav til opphavsrett og åndsverksloven. Dette er en annerledes teksttype der elevene må være objektive, beskrivende, ikke selv være synlige i teksten og de må benytte språket effektivt i kommunikasjonen. Denne skriveoppgaven dekker også kompetansemål fra læreplanen i norsk etter Vg3. Elevene skal kunne 

  • bruke retoriske og digitale ferdigheter til å produsere og framføre sammensatte tekster
  • orientere seg i store mengder tekst av ulik kompleksitet og velge ut, sammenfatte og vurdere relevant informasjon
  • uttrykke seg med et presist og nyansert ordforråd og mestre språklige formkrav
  • bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning.

For elevene åpner dette muligheten for å skrive om noe de er spesielt interesserte i og har mye kunnskap om, eller kanskje noen har en spesiell interesse som de nå kan benytte anledningen til å innhente ny kunnskap om. Tidligere erfaringer med denne skriveoppgaven viser også at det skjer noe med elevenes forståelse for Wikipedia når de opplever at deres egne tekster potensielt kan benyttes som fremtidige kilder. Det at teksten skal publiseres på en plass der den faktisk får lesere er med på å motivere. I tillegg vil de også få en eller annen form for ekstern respons på tekstene sine av Wikipedias moderatorer eller andre artikkelforfattere. Noen av tekstene vil kanskje oppleve å få et nytt liv gjennom at andre artikkelforfattere kommer til og supplerer innhold.

Valg av tema/emne

I utgangspunktet finnes det ikke grenser for hva elevene kan skrive om for Wikipedia, men noen regler er det selvsagt. Det finnes også temaer/emner som av Wikipedia er definert som upassende, og derfor vil slettes mer eller mindre omgående. Når du leser artiklene på Wikipedia så vil du se at noen av «lenkene» er røde. Dette er lenker til artikler som ikke er skrevet enda, men som noen ønsker en artikkel om. Wikipedia har samlet slike saker i en ønskeliste.

Ulike krav til kvalitet

Alle tekster som legges til på Wikipedia skal være i tråd med flere viktige regler. Det gjelder blant annet hvilken leksikalsk kvalitet Wikipedia skal inneholde og krav til objektivitet. «En politikk om nøytralt ståsted betyr at alle artikler skal representere alle synspunkt på en rettferdig, proporsjonal og upartisk måte». Det er også definert et sett med regler for hva Wikipedia ikke er.

Nøytralt ståsted blir ofte misforstått. Politikken betyr ikke at man tror det er mulig å skrive en enkel upartisk artikkel, men at man skal følge rettferdig alle partene i en diskusjon, og ikke lage en artikkel som bare taler én sides sak. Rettferdig vil også si at hver side av en sak får omtale som står i sammenheng med utbredelsen av synet. Et syn som kun en liten minoritet hevder, skal ikke ha like stor omtale som majoritetssynet.

Verifiserbarhet

En nøkkel til å skrive gode encyklopediartikler er å forstå at man kun kan referere fakta, antakelser, teorier, idéer, påstander, meninger og argumenter som allerede har blitt publisert av velrenommerte publisister. Wikipedias mål er å bli en komplett og pålitelig encyklopedi. Brukere bør oppgi pålitelige kilder slik at deres redigeringer kan bli verifisert av andre lesere og brukere.

Opphavsrett

Det finnes mye informasjon på Wikipedia som gjelder spørsmål rundt opphavsrett. For at man ikke skal komme i konflikt med rettighetsspørsmål, er det nok å forholde seg til et par enkle regler. Så lenge elevene skriver tekstene selv, og benytter bilder eller illustrasjoner de selv har produsert så er problemet stort sett ute av verden. Med egenprodusert tekst menes at det ikke er oversatt tekst fra et annet språk, og at kilder oppgis.

Målet for Wikipedia er å skape en informasjonskilde i form av en encyklopedi som er fritt tilgjengelig. Lisensen som brukes, Creative Commons-Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0, gir fri adgang til innhold på samme måte som fri programvare som har en fri lisens. Det skal forstås på den måten at Wikipedias innhold kan kopieres, modifiseres og redistribueres så lenge brukerne av Wikipedias innhold gir sine brukere de samme rettighetene, og så lenge Wikipedia krediteres som kilde. 

Opphavsretten gjelder på samme måte for bilder, illustrasjoner eller diagrammer og lignende. Også her er det best om elevene selv fotograferer eller illustrerer. Av praktiske hensyn er det selvsagt ikke bestandig mulig kreve at det er egenprodusert, da må man finne materiale som allerede er rettighetsklarert. Det finnes flere kilder til rettighetsklarerte bilder, Wikimedia Commons er en god plass å lete først. Alle bilder på Wikipedia er lagt inn her, og alle bildene er rettighetsklarerte slik at de kan benyttes på Wikipedia. Dette gjelder da også for egenproduserte bilder som elevene laster opp, de må da frigi bildene slik at disse også kan benyttes av andre. Les mer om dette på commons.wikimedia.org/. Et annet alternativ for å finne bilder med fri lisens er Flickr.com. Når man søker etter bilder på Flickr så skriver man inn et søkeord, deretter kan man filtrere søket etter hvilken lisensiering man er jakt etter. 

I denne artikkelen fra NRK møter vi noen ivrige fotografer som reiser rundt for å fotografere for Wikipedia. 

Språklige virkemidler

To ulike stiler, nært beslektet, brukes i artikler i Wikipedia. Uavhengig av hvilken stil man bruker så skal artikkelen ha en formell, upersonlig tone og skrives med distanse til stoffet den handler om. Mange av artiklene på Wikipedia blir unødvendig fort utdatert, rett og slett fordi formuleringene ikke tar hensyn til at artiklene skal leses om ett år, ti år, hundre år. Fraser som nåværende, forventet, neste års eller lignende er ikke varige.

 

Wikipedia-artikkel som multimodal tekst

Her er noen av de formmessige virkemidlene elevene må være bevisste i bruken av.


Ingress

Ingressen bør gi et kort sammendrag av artikkelen. Leseren kan dermed se om den er relevant.

Avsnitt

Avsnitt bør ikke være for lange, det er slitsomt for øyet, husk også at det er tyngre å lese på nett enn på papir. Avsnitt med kun én setning er på den annen side for kort, med mindre man sterkt skal markere et poeng. Avsnitt kan erstattes med lister og tabeller, men det bør kun gjøres når en liste eller en tabell er den beste måten å vise informasjon på. Feil brukt kan lister og tabeller virke svært forstyrrende på artikkeltekstens leseflyt. Det kan med fordel jobbes med temasetning, kommentarsetninger og en avsluttende setning

Mellomtitler

Mellomtitler gir en rask introduksjon til ulike deler i en artikkel, og riktig benyttet bidrar mellomtitlene til å strukturere artikkelen. Mellomtitler er hierarkiske, så du bør starte med nivå 2 (== Overskrift, nivå 2 ==) og fortsette med lavere nivåer: === Overskrift, nivå 3 ===, ==== Overskrift, nivå 4 ====og så videre. Om man bør bruke overskrifter av lavere nivå er en vurderingssak. Når det gjelder mellomtitler kan det være nyttig å huske det gamle ordtaket at: For lite og for mye er like skjemmende.

 
Foto, diagrammer og illustrasjoner

I boken «Literacy in the new media age» (2003) prøver Gunther Kress blant annet å adressere skolens utfordringer i møte med den digitale teknologien gjennom å inkludere disse inn i literacy-begrepet. Han viser til at skjermen i stor grad har erstattet arket, og bildet/fotografiet (the image) i stor grad har erstattet skriving, og er nå en viktig del av hvordan vi kommuniserer. Der den tradisjonelle oppfatningen av literacy var lesing og skriving, tar han i denne boken til orde for å inkludere bilder, men også hvordan man skal designe mening med disse modalitetene. I tillegg må det å lære seg å kommunisere med disse modalitetene inn i læreplanene. Denne skriveoppgaven gir god øvelse i å tenke på multimodal fremstilling av et innhold. Å benytte seg av visuelle elementer tilfører ikke «bare pynt», brukes de riktig bidrar de til å kommunisere innholdet på flere måter. Det er viktig at lærer og elever skaper et felles sett begreper om dette temaet slik at man snakker «samme språk», særlig under veiledning/underveisvurdering. Lærerens rolle vil ofte være å problematisere de valgene elevene gjør slik at de får trening i å begrunne valgene sine. Det er ikke nødvendigvis slik at elevene gjør riktige eller feil valg, men at de får en forståelse for at en valgt løsning gjerne har noen fordeler eller ulemper sammenliknet med en annen løsning. For at de skal utvikle denne forståelsen er det viktig at de er reflekterte i de valgene de tar, og at de er bevisste på konsekvensene. 

 

La elevene skrive om Wikipedia

Etter å ha gjennomført ett eller flere av forslagene til oppgaver i denne ressursen vil elevene ha skaffet seg kunnskap om Wikipedia som de kan benytte til å produsere en tekst om emnet. Både eksamen etter vg3 i Norsk og den sentralgitte skriftlige eksamen i Mediesamfunnet 3 har vanligvis drøftingsoppgaver. En drøftingsoppgave om Wikipedia kan gjennomføres som en tradisjonell individuell skriftlig innleveringsoppgave, en samskrivingsoppgave for grupper på to elever eller den kan benyttes som oppgave på en skrivedag eller en tentamen. Elevene kan få i oppgave å reflektere rundt og drøfte hvorvidt Wikipedia er en god eller en dårlig kilde ut i fra erfaringer de har gjort seg og kunnskap de har tilegnet seg om emnet. En annen oppgave de kan få er å skrive en argumenterende tekst der de skal overbevise en lærer om at Wikipedia bør/bør ikke kunne benyttes som gyldig referanse i skolearbeid. En argumenterende tekst kan også skrives med ungdomsskole-elever som mottakere, eller elevene kan få i oppgave å skrive en informativ tekst der de beskriver og gjør rede for hva Wikipedia er, hva det ikke er, og hvordan ungdomsskoleelever bør forholde seg til innholdet på dette nettstedet. 

 


Referanser

 

Les mer

Til toppen