Velkommen tilbake til barnehagen!

Gjennom å delta i dialoger får barna også erfaringer med å fortelle.

Barnehageansatte skal snart ta imot mange forventningsfulle barn som kommer løpende inn porten igjen etter flere uker hjemme. Hvordan skal man ta imot barna etter en lang periode borte fra barnehagen? Og hvordan skal man bearbeide tanker og følelser som barna har etter å ha vært «korona-faste» hjemme ei stund? 


Det er tid for lek! 

Barna vil gjerne leke det de har opplevd og erfart. Leken blir derfor en viktig kilde til informasjon hvor dere kan finne noen felles referanserammer hos barna. Dette kan brukes som utgangspunkt i den videre planleggingen, og i arbeidet med å ta imot mange barn samtidig, etter en lang pause fra barnehagen. Gleden med å møte de andre barna vil nok også gjenspeile barnas ubekymrete «her og nå» evne til å møte verden, noe vi voksne helt sikkert kan lære masse av i en tid med stort fokus på smitteverntiltak. Les mer om smitteverntiltakene på Udir sine nettsider.


Dette første møtet kan nok kanskje minne om oppstarten etter sommerferien, men det er nok også mange barn som har tanker og følelser rundt det de har opplevd hjemme og om den tiden vi nå er i. Det vil nok også være barn som trenger å snakke om dette, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har samlet noen samtaletips for lærere og barnehagelærere

Heldigvis er ansatte i barnehagen gode på nettopp slike møter, men nå kan vi jo ta høyde for at så og si alle barna trenger tid og tett oppfølging samtidig. Rammeplanen for barnehagen sier at barna skal møtes som individer, og at barnehagen skal møte deres opplevelsesverden med respekt (RP, 2017, s. 8). Hvordan kan man få til dette på en god måte? Berit Bae (2009) løfter fram dialog og samtaler som viktige for å inkludere barna i egne læringsprosesser. Hun snakker om romslige og trange samspillsmønstre, der den voksne i større eller mindre grad evner å lytte til barnets innspill. Det handler i stor grad om å skape en gjensidighet i samspillet mellom barnet og den voksne, og hvor barnet ses på som en likeverdig aktør og som kompetent (Bae, 2009; Bae, 2011; Bae, 2016). Det vil være nødvendig med god tid til å snakke sammen når barna vender tilbake til barnehagen, og da er det som alltid viktig med nærhet og trygge rammer. Det oppfordres til å være mye ute og at barna skal være sammen i mindre grupper med faste lekekamerater for å imøtekomme smitteverntiltakene best mulig. Med en slik organisering vil det også være rom for den gode samtalen med enkeltbarna både i leken og i mer planlagte aktiviteter. 

 

De spontane samtalenes betydning

Hverdagssamtalene oppstår gjerne i garderoben, i uteleken, ved måltidene og i mindre grupper. Det er ofte i disse situasjonene de gode språkmøtene blir til. Det handler altså om ha rutiner og en dagsrytme som rammer inn dagen for barn og ansatte, og som gir rom for disse samtalene. Da gjelder det å være oppmerksomme og utnytte disse gylne øyeblikkene sammen med barna. Det er samtalene som driver aktivitetene framover, og det er ofte samtalen som samler barn og voksne om noe felles (Gjems, 2009). Dette har vi alle sammen opplevd nå med stengte barnehager og korona-viruset som enda preger samfunnet vårt i stor grad. 

Når barna får delta i aktiviteter og samtaler med andre, kan erfaringene deres bli til ny kunnskap for barnet. Denne kunnskapen kan også være med på å gjøre barna tryggere i møtet med all usikkerheten rundt spredningen av viruset som alle snakker om for tiden. Barna bruker språket som et redskap for å organisere og systematisere erfaringene sine, og gjennom å delta i dialoger får barna også erfaringer med å fortelle. De får en naturlig arena for å ta i bruk ord og begreper (Gjems, 2014). I de spontane hverdagssamtalene er det derfor viktig at de ansatte støtter barnas måte å uttrykke seg på. La barna bestemme selv hvordan de vil delta i samtalen, og anerkjenn det barna sier ved å gi oppmuntrende respons underveis i samtalene. Bruk også kroppsspråk, blikk og gester som støtter opp under denne responsen. Bekreft og utvid det barna sier. Unngå å korrigere. La barna prate mye og lenge!

 

Fortelling er en viktig måte å bearbeide på 

Ved å skape felles fortellinger kan barnet får dele sine tanker og opplevelser, men her er det også fint å invitere til å bruke fantasi. Slike fortellinger kan dere gjerne gjøre digitale ved å bruke for eksempel appen Book Creator

La barna si noen setninger hver som du enten skriver på en plakat eller på PC/smartboard. Denne formen for skriving kalles gjerne tekstskaping.

Barna kan også lage egne bøker der de tegner og skriver selv. Eller barna kan male på store ark, slik at bøkene blir store og spennende. Her kan dere sette sammen bildene fra barna til en felles bok. Barna har helt sikkert mange gode forslag til innhold i fortellingene, men det kan være lurt å stille noen åpne sprøsmål som kan skape undring. Hvordan ser et virus ut? Hva er et virus? Hvorfor er noen virus farlige for oss mennesker? Vær kreativ og skap noe sammen! 

Kanskje skal den rett og slett hete Korona? Det kan være fint å vise disse på storskjerm i barnehagen hvis dere har det tilgjengelig, og la da barna fortelle selv hva de har tegnet og skrevet om. Bøkene kan fotograferes eller scannes inn på PC slik at de kan deles med andre på skjerm, eller dere kan sende de digitalt til foreldre og foresatte. Bildene eller maleriene kan også settes sammen til en liten film. Kanskje kan barn selv være fortellerstemmen i filmen? 

 

Hva med en fortellerstol?

Det å kunne få være sammen i mindre grupper er et av tiltakene som nok blir iverksatt for å unngå smittespredning. I ei mindre gruppe vil det kunne være rom for å fortelle om sine tanker og erfaringer fra denne litt rare tida.

 Hva med å bruke en fortellerstol som samlingspunkt og som metode for å dele opplevelser? Barnas trygghet og smittevernstiltakene må tas hensyn til, så kanskje kan det være lurt om barna bruker sine egne stoler i fortellerstundene akkurat nå? Så får man heller glede seg til å ta i bruk den spesielle fortellerstolen når dagene i barnehagen normaliserer seg igjen. I en utebarnehage kan dere lage dere et fint sitteunderlag i tovet ull som dere har med i sekken, og som kan brukes for å markere at det nå er fortellingstid. Barna kan kanskje dekorere hvert sitt sitteunderlag som de kan bruke når de skal fortelle? Hva med å gå til deres faste turplass i fjæra eller skogen, der dere sammen kan finne en bestemt sten eller bergknaus som dere velger som fortellerstol? En slik fortellerstol eller fortellersted kan være med på å styrke barnas fortellerglede og språkutvikling. Den kan også bidra til at barna utvikler både skriftlig og muntlig tekstkompetanse, i tillegg til at den kan være med på å la barna bearbeide opplevelser og tanker de har om ting som opptar dem (Sandø & Myran, 2018, s.27). Slike fortellerstunder kan være et godt supplement til de mer spontane hverdagssamtalene som oppstår i barnehagedagen. 

Det er sikkert mange spørsmål som skal undersøkes i den nærmeste tiden. Lytt til barna og følg deres innspill i tiden etter korona-karantenen. Det handler om å tune seg inn på hvert barn. Det er jo det barnehageansatte er eksperter på! 

 

Lenker til relevante ressurser fra Skrivesenteret

 

Kilder

  • Bae, B. (2009). Rom for medvirkning? Om kvaliteter i samspillet mellom førskolelærer og barn. Barn nr. 1. Norsk senter for barneforskning.
  • Bae, B. (2011). Barnehagebarns medvirkning. Overordnede perspektiver og internasjonal forankring I B. Bae (Red.). Medvirkning i barnehagen: Potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. 
  • Bae, B. (2016). Å se barn som subjekt - noen konsekvenser for pedagogisk arbeid i barnehage. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/barnehager/artikler/a-se-barn-som-subjekt---noen-konsekvense/id440489/
  • Gjems, L. (2011). Hverdagssamtalene – barnehagens glemte læringsarena? I L. Gjems & G. Løkken (Red.). Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm.
  • Gjems, L. (2014). Barn, språk, læring og lek. I: V. Glaser, I. Størksen & M. B. Drugli (red.), Utvikling, leik og læring i barnehagen. Forskning og praksis (s. 410 – 423). Bergen: Fagbokforlaget. 
  • Rammeplan for barnehage. Innhold og oppgaver. (2017). Oslo: Kunnskapsdepartementet.
  • Sandø, H. & Myran, I. H. (2018). Språkarbeid og utforskende skriving i barnehagen.Oslo: Pedlex.
Til toppen