Vår egen korona-ordbok 

Koronavirus, hytteskam og koronasmittet. I løpet av noen få uker har vi fått mange nye ord inn i det norske  språket.  Kan det faktum at elevene selv står midt oppi språkendringene utnyttes i  språkundervisningen?   

I denne ressursen viser vi en aktivitet som kan gi elevene økt bevissthet om hvordan språket vårt hele tiden er i endring. Noen ganger, som akkurat nå i «koronatiden», skjer endringene raskere og tydeligere enn andre ganger. Ved å rette fokuset mot nye ord som kommer inn i språket som en følge av koronapandemien, aktualiseres og kontekstualiseres språklæringen for elevene.  


Oppgave

Klassen skal lage en felles korona-ordbok og trenger ditt bidrag. Dette blir altså en korona-ordbok-dugnad!

Del én av boka blir en oversikt over nye ord dere har hørt eller lest den siste tiden, som dere tenker har oppstått som en følge av koronaviruset. Noen av ordene begynner med korona, mens andre ikke gjør det. 

Del to av boka blir en oversikt over koronaord dere i klassen selv finner på. Her må dere sette i gang kreativiteten! 

I hver av delene fyller du ut så mange kolonner i skjemaet som du klarer. Hvis du ikke er helt sikker, er det likevel fint om du skriver noen forslag. Når vi har fått inn mange forslag, skal vi se på dem sammen og bli enige om hva vi synes skal stå i vår egen korona-ordbok. Da kan vi også sammen finne svar på det vi mangler. Husk at dette i første omgang kun er bidrag til et førsteutkast, og at alle bidrag er gode bidrag!

Ord Forklaring Ordet brukt i en setning Ordet på andre språk Annet
koronafast Utbruddet av koronaviruset gjør at man ikke får reise dit man vil Jeg var koronafast i Spania. Eng.: Corona stuck
Svensk: korona fastnad (?)
adverb
hosteregler Regler for hvordan man skal hoste for å ikke smitte andre Det er viktig at alle følger hostereglene.   substantiv
         
koronasveis Sveisen man får når frisøren er stengt pga. koronaviruset Pål har fått koronasveis.

Eng.: Corona hairstyle

Svensk: koronafrisyr

substantiv

 

Sammensatte ord  

I det norske språket har vi  flere  sammensatte ord  enn for eksempel i det engelske språket.  Hvilke regler er det egentlig som gjelder? Skal det brukes bindestrek eller ikke?  Når ordene er såpass ferske i språket som korona-ordene er,  er det faktisk ikke helt enkelt å manøvrere i reglene. Derfor egner denne aktiviteten seg godt til å sette fokus på nettopp dette med regler i det norske språk. Hva er pålitelige kilder å gå til? Vi vil anbefale å bruke Språkrådet  som en pålitelig kilde for å søke svar på slike spørsmål.  Språkrådet har derimot ikke mandat til å innlemme nye ord i det norske språket. Det skjer faktisk gjennom at språkbrukerne tar ordene i bruk, både skriftlig og muntlig.   


Kreativt arbeid hvor alle kan bidra  

Mens noen elever  får med seg nye ord som dukker opp, fordi de  leser og ser på nyheter,  plukker  andre elever  opp nye ord når de  snakker om situasjonen med voksne hjemme.  Atter andre verken ser nyheter eller snakker om situasjonen og har derfor ikke fått med seg så mange av nyordene. Forutsetningene for å bidra i denne aktiviteten vil derfor være  ulik, og det er viktig å vektlegge at  arbeidet skal gjøres i et lærende og kreativt fellesskap hvor  alle  har noe å bidra  med.  Mens  noen elever er svært kreative når det gjelder å komme med idéer til nye ord, kan andre være mestere  på  å spinne videre på andres innspill og idéer. Både det  å lytte til andres idéer og bygge dem ut,  samt å la sine egne idéer bli formet videre av andre, er nyttige ferdigheter å trene på.  

Aktiviteten kan også fungere inkluderende for  elever med  begrensede norskkunnskaper, fordi de her kan få ta i bruk sin samlede språkkunnskap. Hvis elever som er sterkere i andre språk enn norsk får hjelp til å se på deler av ordene, og for eksempel bruke et oversettelsesprogram, kan de bidra med at klassens korona-ordboka får ordene oversatt til flere språk. For elever med andre morsmål enn norsk er det spesielt nyttig å trene på hvordan man skal finne ut hva et ord betyr.

Arbeidet  skal  munne ut i  et felles produkt.  Det finnes ulike  måter å organisere delingen på. Her må læreren som kjenner sine elever og er kjent med de digitale mulighetene, se hva som er mulig.  
 

Hva sier den nye læreplanen? 

Ett av  kjerneelementene i norskfaget er  «Språket som system og mulighet». Her står det blant annet at elevene skal  «kunne leke, utforske og eksperimentere med språket på kreative måter». I denne aktiviteten får elevene anledning til  å  utforske  nyordene som allerede har dukket opp, i tillegg til å leke  og eksperimentere med å  lage  nye ord.  Ved å  dissekere  koronaord som allerede er mye brukt, se hvilke bestanddeler ordet består av (rot, suffiks, prefiks, låneord, ordklasse ...) og hvilke funksjoner de ulike delene av ordet har, lærer elevene hvordan de senere kan angripe ord de ikke forstår. 

Aktiviteten er i utgangspunktet tenkt på mellomtrinn, men kan også tilpasses til høyere og lavere trinn. I fagplanen for norsk er det kompetansemål på alle trinn som er relevante i denne aktiviteten.  

2. trinn   

  • Utforske og samtale om oppbygning av og betydningen til ord og uttrykk  
  • Underveisvurdering: Læreren skal «legge til rette for at elevene utvikler  [...]  språk ved å få prøve seg fram og være kreative.»

4. trinn  

  • Underveisvurdering: «Læreren skal legge til rette for at elevene lærer gjennom å få prøve seg fram og bruke kreativitet og fantasi i arbeidet med å utvikle muntlige og skriftlige ferdigheter.»

7. trinn   

  • Leke med språket [...] 

10. trinn

  • Utforske språklig variasjon og mangfold i Norge og reflektere over holdninger til ulike språk og talespråkvarianter

 

Andre idéer  

  • «Språk gir oss tilhørighet og kulturell bevissthet», står det i opplæringens verdigrunnlag (under Identitet og kulturelt mangfold). Koronapandemien gir oss mange nye ord i språket. Vil de neste generasjonene kunne forstå hva ordene betyr når de selv ikke har opplevd situasjonen som førte til ordenes opprinnelse?

  • Hvilke andre situasjoner vet dere om som kan ha gitt oss nye ord i språket? Hva med ordet askefast? Hvordan oppsto det? Eller ordet tyskertøs? Har dere eksempler på andre ord? 

  • Hvordan kan man finne ut hva slags ord som har oppstått i andre land som en følge av pandemien? Vil det være ulikt fra land til land? Hvorfor/hvorfor ikke? Diskuter hvorfor f.eks. ikke ordet hytteskam er et vanlig begrep i andre land. 

  • Ved å gjennomføre  ordsøk  i ulike aviser, kan man finne ut hvilke ord som brukes mest. Kanskje kan man lage en statistikk som synliggjør frekvensen? Eller er det andre visuelle framstillinger som egner seg bedre for å synliggjøre frekvensen av ulike ord? (jf. kompetansemål i samfunnsfag og matematikk).  

  • Særskrivingsfeil, det å dele ord som skal skrives sammen, provoserer noen. Hva tror dere kan være mulige årsaker til det? Kan dere finne eksempler på særskrivingsfeil dere har lest?

 

Kilder

 

Utdrag om bindestreksregler 

  • En del vanlige fellesnavn der første del er et egennavn, skal skrives slik:  
    • geigerteller, gudbrandsdalsost, norgesglass, røntgenapparat, selbuvott . 
       
  • Unntak:  
    • ubåt.  
       
  • Merk også:  
    • NATO-land eller Nato-land eller natoland (valgfritt) .
       
  • I bøyde former av forkortelser o.l. og i avledninger bruker vi bindestrek slik:  
    • pc-en, pc-er, pc-ene (men: en pc’s prosessor, se artikkelen om apostrof), AUF-er .
       
  • Sammensetninger med opprinnelige forkortelser som er blitt vanlige ord, skal skrives uten bindestrek:  
    • aidsvaksine, elgitar, hivvirus, radarpar (jf. aids, el, hiv og radar) .
       
  • Lager vi sammensetninger med et egennavn, bør vi sette bindestrek mellom navnet og resten av ordet. Bindestreken viser da at ordet er laget mer eller mindre for anledningen:  
    • Clinton-vitser, Internett-tilkopling (eller internettilkopling), Office-programmene .
       
  • Jo mer innarbeidet slike begreper blir, desto lettere blir det å behandle dem på samme måte som gudbrandsdalsost og selbuvott. En del ord av denne typen kan derfor godt skrives på to måter:  
    • Oslo-jente eller oslojente (den siste formen står i ordbøkene) . 
    • Trysil-dialekten eller trysildialekten . 
       
  • Med egennavnet til slutt blir det slik:  
    • Vitse-Clinton, Utelivs-Oslo (jf. Utkant-Norge).  
Til toppen