Undervisningsopplegg og skriveoppgave om Hamsuns «Sult» og Høyers «T-banematrisen»

I denne filmen viser vi et undervisningsopplegg med utgangspunkt i en kompleks skriveoppgave.


(Se også DEL 1 Dybdelæring i norskfaget på VGS og DEL 2 Komplekse skriveoppgaver som start for arbeid med dybdelæring i norsk).


 

1) Anslag. Kort kreativ skriveoppgave

(Språket som mulighet/Skriftlig tekstskaping).

Elevene finner fram et tomt dokument på PC’en – klar til skriving. Lærer forklarer at hun skal beskrive en situasjon som elevene skal se for seg, en slags tankereise, og at de etterpå skal tenkeskrive i fire til fem minutt med utgangspunkt i situasjonen.

Elevene blir bedt om å legge PC-skjermen på skrå og lukke øynene. Læreren beskriver (kan tilpasses!):

  • Se for deg at du er helt alene. Ute, et aller annet sted i sentrum der du bor/en by du kjenner. Du har på deg hettegenser. Og et headset rundt halsen. Du kan selv velge hvilket sted du står på, men prøv å se for deg en helt konkret gate, kryss, busstopp, bru... Velg gjerne et sted du der du ofte er eller går forbi. Prøv å se for deg akkurat det konkrete stedet inni hodet ditt: Hvilken årstid er det? Hvilken tid på døgnet?

    Jeg sa at du er helt alene. Men det er du jo ikke, man er sjelden helt alene i en by. Det er folk ute, men du er ikke med noen spesielle akkurat nå. Og du kjenner at du føler deg litt alene.

    Du står på et sted der du ofte går, men kanskje uten å legge merke til detaljene rundt deg. Men nå begynner du å gjøre det. Du tar plutselig INN alt, på en måte. Hører alle lydene rundt deg: hvilke lyder hører du? Trafikk? Musikk? Hvor kommer den fra? Stemmer? Fugler?

    Og du ser plutselig alt rundt deg, detaljer: det skriker mot deg på en måte: reklameplakater, hva står det på dem? Folkene rundt deg: hvordan beveger de seg? Hva har de på seg? Butikker: hva selger de? Kanskje legger du merke til noe søppel på gata. Se deg godt rundt. Alt er vanlig, men likevel ikke. Det føles plutselig som du ikke skjønner noen ting av verden. Hva er det folk holder på med egentlig? Hva er dette slags by? Alt virker plutselig så RART.

    Så du tar opp mobilen din. Åpner den appen du vanligvis åpner først. Kanskje er det snap, kanskje er det Insta eller messenger eller ei nettavis. Hva ser du? Du scroller, skifter, åpner en annen app. Hva ser du der? Hvilke ord og bilder er det som møter deg? Du får bare den samme følelsen, egentlig. Hva er vitsen med alt dette? Burde vi ikke egentlig... gjort noe anna? Alt føles så fremmed.

    Så du tar på deg headsettet og setter på en sang. Hvilken sang? Så tar du hetta på deg. Og så går du videre. Kanskje hjem. 

Elevene skriver i fem minutter med utgangspunkt i tankereisa de var med på. 


 

2) Individuell lesing og tenkeskriving

(Tekst i kontekst).

Les diktet «T-banematrisen» tre ganger og strek under det du synes er interessant, tankevekkende eller vanskelig å forstå. 


 

3) Lytting

(Tekst i kontekst / Muntlig kommunikasjon).

«T-banematrisen» med musikk av Sandra Kolstad, lydboksingel på Ferdigsnakka.no:  
http://ferdig-snakka.no/lydboksingel/805-2/
To minutt til å notere i diktet etter lytting.


 

4) Samarbeide og samtale i par

(Tekst i kontekst / Muntlig kommunikasjon).

Samtaleramme om form og innhold i «T-banematrisen». Samarbeide og samtale i par. 

Diskuter Elevenes notater           
Du-et i diktet får mange inntrykk. Hvor kommer inntrykkene fra? Finn så mange eksempler du klarer.  
Hvordan reagerer du-personen på inntrykkene? Hva gjør du-et helt konkret? Hvilke følelser skaper inntrykkene?  
Finn eksempler på ord eller uttrykk som bryter med det vi kan kalle normert språk?   
Hvordan blir grafiske virkemidler brukt? (tegnsetting, kursiv, feite typer, versaler, innrykk)  


Eksempel på utfylt skjema:

Diskuter Elevenes notater 
Du-et i diktet får mange inntrykk. Hvor kommer inntrykkene fra? Finn så mange eksempler du klarer. Mobil, nettavis, reklame, twitter, google
Hvordan reagerer du-personen på inntrykkene? Hva gjør du-et helt konkret? Hvilke følelser skaper inntrykkene?
  • «du får helt sjokk»
  • «Og du googler som faen, da»
  • «du bæder totalt, klikker:
  • «Jeg kan ikke være her, jeg må ... stikke ut av
  • Grønland T! / forbi tre-fire bank- eller-jeg-veit-da-faen-hva-det-er-engang! money transfer’e og fikse-smartphone-skjerm-butikken, halal-Kentucky Fried Chicken –» / Se for deg at alt i verden switch’er og blir sinnssykt!» 
  • «Og drar hetta over hodet – prøver å sette på en sang. Ikke angste, ikke tenke noe mer»
Finn eksempler på ord eller uttrykk som bryter med det vi kan kalle normert språk? 
  • ass! 
  • feedback loop’er!, switch’er 
  • Faen, jævla 
  • du bæder totalt 
Hvordan blir grafiske virkemidler brukt?  (tegnsetting, kursiv, feite typer, versaler, innrykk)
  • «DU» , «En reell frykt», «ikke tenke noe mer» (forsterking)
  • «Se for deg at ... Nei» 
  • «jeg kan ikke ... nettaviser mer, ass!» (brudd, kollaps i språket)

 


 

5) Kunnskap om modernisme 

(Tekst i kontekst /Skriftlig tekstskaping).

A) Lærerpresentasjon om modernistisk tradisjon og/eller lese i lærebok om modernistisk tradisjon i Norge.

B) Oppgave: Skriv en kort tekst (500 ord?) der du oppsummerer det du har lært om den modernistiske tradisjonen i Norge. Du skal forklare hva som er typisk for modernistisk litteratur både i form og innhold. Bruk skriveramma under:

   

Avsnitt 1
Om tidsepoker

Skriv et avsnitt der du kort gjør rede for når den modernistiske diktinga får sitt gjennombrudd i Norge og i hvilke andre epoker modernismen har stått sentralt.
Avsnitt 2
Innhold

Skriv et avsnitt om hvilke tema og motiv som ofte blir behandla i modernistisk litteratur.  

Avsnitt 3
Form

Skriv et avsnitt om hva som kjennetegner formen på 

(Bruk gjerne ord som «brudd», «eksperiment», «fri form»..)

 


 

6) Kunnskap om Knut Hamsun og om «Sult»

(Tekst i kontekst / Kritisk lesing / Muntlig kommunikasjon).

Påstand på tavla: «Romanen «Sult» av Knut Hamsun er et verk som innebar noe nytt i norsk litteratur». 

Bruk læreboka og andre kilder til å forklare påstanden. Jobb i par og lag ei stikkordsliste med minst fem punkt som skal presenteres muntlig i klassen. Oppgi hvilke kilder dere har brukt.


 

7) Lese utdraget fra «Sult» høyt i klassen

(Tekst i kontekst/Skriftlig tekstskaping).

Elevene tenkeskriver i ti minutt: Beskriv situasjonen og tankene til jeg-personen i utdraget.


 

8) Å forstå oppgaveinstruksen

(Skriftlig tekstskaping).

La elevene streke under viktige verb og formuleringer i oppgaveinstruksen. Diskuter i klassen: hva kan vi bruke av det vi har lært og gjort til nå? (form og innhold i de to tekstene, kunnskap om modernistisk tradisjon) Hva må vi jobbe mer med? (å strukturere en sammenligning, fagspråk).

Vedlegg:
– Utdrag frå «Sult» av Knut Hamsun, 1890
− «T-banematrisen» av Fredrik Høyer, frå Grønlandsūtraen – Diktsyklus ment for høytlesning, 2016.

Samanlikn dei to vedlagde tekstane, og plasserdei i ein kulturhistorisk samanheng. 

Kommentar: Du skal skrive om både form og innhald i tekstane og bruke relevant fagspråk. Du skal vise kunnskap om tida tekstane er skrivne i.


 

9) Arbeid med faguttrykk

(Språket som system og mulighet).

Lærer har laga Quizlet-set med faguttrykk og andre begrep som er spesielt relevante for akkurat denne skriveoppgaven. Faguttrykkene er knytta til lyrikk og epikk – og til modernistisk tradisjon. Quizlet-settet finner du her: https://quizlet.com/join/cWqwPF6yU

Lyrisk dikting (lyrikk)
Lyrisk jeg
Vers
Strofe
Motiv
Tema

Versaler
Punktum
Tankestrek
Linjeskift

Episk dikting
Forteller
Synsvinkel
Tankereferat
Miljøskildring
Sammenligning

Modernistisk tradisjon
Fremmedgjøring
Angst
Brudd
Fragmentert
Eksperimentering
Fornuft, følelse
Rasjonell, irrasjonell


 

10) Å strukturere en sammenligning 

(Skriftlig tekstskaping).

Når du skal sammenligne to tekster, er det flere måter å strukturere teksten på. Du kan ta for deg en tekst først, så den andre og sammenligne til slutt. Det er også mulig å sammenligne formen i begge tekstene, før man sammenligner innholdet. (se elevsvar). Her er et forslag til struktur i form av ei skriveramme. Her har vi valgt å ta for oss Høyers tekst først og skrive om både form og innhold i den, før vi går over til å skrive om «Sult». Når vi skriver om «Sult» pekes det tilbake til delen om «T-banematrisen». Dette blir dermed også en sammenligningsdel. 

 

Innledning. 
Presentere vedleggene. Presenter eller antyd et sentralt poeng fra sammenligninga. Det er lurt å skrive innledninga til slutt. 

Høyers dikt

  • Innhold (motiv og tema)
  • Form 
  • Kulturhistorisk kontekst.

Hovedfokus på utdraget fra «Sult». Sammenligne ved å peke tilbake til Høyers dikt.

  • Innhold (motiv og tema). 
  • Form
  • Kulturhistorisk kontekst

I «Sult» møter vi en jeg-forteller som.... Dette ser vi for eksempel i teksten når «sitat».... Dette minner om jeg-et i Høyers dikt som også... 

Avslutning. Oppsummere eller nyansere sentralt poeng.

 


 

11) Skrive førsteutkast – respons – revisjon – sluttføring 

Gode ressurser om å lede skriveprosesser i klasserommet:

http://www.skrivesenteret.no/uploads/files/Gode_skriveprosesser_web_lav.pdf

https://www.youtube.com/watch?v=UPnFbc24H9M

Til toppen