Vil du høre en vits? Katta med slips.

Vil du høre resten? Rumpa til presten.

Å ha en lekende tilnærming til språket kan være et viktig bidrag for barns utvikling av språklig bevissthet. Utvikling av språklig bevissthet handler om at barna blir oppmerksomme på at språket ikke bare handler om innhold, altså hva vi sier, hører eller leser. Språk er sanselig og er en viktig del av barnas daglige utforsking og lek. Barn som har utviklet en mental forståelse for at språket er satt sammen av enkeltlyder, anses som språklig bevisst (Palsdottir, 2008, s.108). Barn i førskolealderen får etter hvert en forståelse av at språket er bygd opp av lyder, ord og setninger og de utforsker og utvikler språket i samspill med andre. I følge Rammeplanen for barnehager (2017) skal personalet i barnehagen oppmuntre barna til å leke med lyd, rim og rytme for å fremme barnas språklige bevissthet. Personalet er viktige som språklige forbilder, og de skal legge til rette for varierte aktiviteter som er med på å støtte barnas egen språkutvikling. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling.

 

Lyveblyanten

I femårsklubben denne dagen var temaet vitser og gåter. De starter med en morsom lek der det handler om å lyve. Tenk å få lov til å lyve!

Barna sitter forventningsfulle på stoler i en stor ring. De er spente på hva Lise skal spørre dem om i dag. Lise har på forhånd forberedt en del spørsmål til hvert barn, slik at spørsmålene er tilpasset hver enkelt. Hun kjenner barna godt og kan derfor spørre om søsken, familie og hverdagshendelser som alle barna har erfaringer med. Det er lurt å stille spørsmål slik at barna opplever dem som lette å svare på. Her er det ikke mulig å svare feil! På den måten sikrer man at de aller fleste tør å delta.

Når Lise holder blyanten er det hun som har ordet. Hun stiller spørsmål som barna har fått beskjed om å gi et usant svar på. Hun gir blyanten til hvert enkelt av barna. Barna her er tydelig motivert, og alle tar imot blyanten når de får den. – Hva ligger du i om natta Vilde? – Æ ligg i lava. Lise følger opp Vildes svar. Det hørtes da veldig varmt ut. Barna bryter ut i latter, og mange rekker opp hånda og vil ha Lyveblyanten. Lise spør Sander, – hva pusser du tennene med? – Æ pusse tennene med stein. – Da blir de nok rene og fine tenker jeg, legger Lise til. Barna hyler av latter. Stemningen bygger seg opp og latteren sitter løst. Barna klarer nesten ikke å sitte stille på stolen sin.

Det nærmer seg slutten på runden, og Lise spør Kari, –Hva heter lillebroren din? –Han heter Prompert! Latteren runger i rommet. Lise foreslår at de skal avslutte og gå i mindre grupper for å gjøre andre ting, men barna protesterer vilt. De er på langt nær ferdige med Lyveblyanten. Vi får gjøre det omvendt, slik at barna spør de voksne sier Lise. Og etter en kort runde med spørsmål til de ansatte, ble leken avsluttet.

 

Det kommer masse lyder når vi ler

Barnegruppa ble delt i mindre grupper, og temaet var vitser og gåter. Samlingen åpnet med en liten samtale om hva latter er og hva som skjer med kroppen når vi ler. Lars mente at kroppen synes det er morsomt når vi flirer og at det kiler i magen. June sa at det kjennes godt å le og det kjæm mange lyder.

– Hva er det som kommer inn gjennom vinduet, men som ikke får plass inne?

Etter å ha snakket om latter var det tid for Gåtevise av Torbjørn Egner. Barna fikk i oppdrag å finne ut hvilket dyr det synges om. Her hadde den voksne laget bilder av dyrene. Disse ble vist etter hvert som dyrene ble avslørt. Barna syntes det var spennende å finne ut hvilket dyr det handlet om. De fikk også være med å snu bildene som passet til. Barna hadde mange gode forslag på gåtene som de fikk presentert i samlinga denne dagen. Her er samtalene og refleksjonene det sentrale. De er med på å styrke barnas metaspråk, altså deres språk om språket. For de som lurer så er svaret på gåta i overskriften: sola.

Vitser og gåter kan være utfordrende for mange barn, og nettopp derfor bør denne sjangeren løftes fram. Gåter og vitser spiller ofte på ords doble betydning. De har sin basis i homonyme ord, altså ord som er like, men som har ulik betydning. Ord som har flere betydninger kan brukes til å leke med språket, og de kan ha en humoristisk effekt (Hagtvet, 2004).

Gåter er som regel korte og har et tydelig spørsmål. Det kan være lettere å lage gåter enn vitser som krever en annen forståelse av språket. Mange ganger tenker vi for vanskelig når vi skal løse gåter. Det er ikke alltid man svarer riktig på en gåte. Det bør være rom for mange innspill når man undrer seg sammen.

 

Hva er vitsen?

Noen av barna visste hva en vits er, men de synes det er vanskelig å huske dem. Flere begynte å fortelle, men stoppet opp før poenget kom. Da er det greit å ha noen voksne som hjelper dem videre. På spørsmål om hvem de lærer vitser av, svarer nesten alle at de har lærer dem av mamma, pappa eller større søsken. Det viser oss at dette er et tema som kan være en «brobygger» mellom hjem og barnehage.

Kan man enkelt si at en vits er en kort fortelling som fremkaller latter og glede? Vitsen må ha et publikum. Noen forteller og andre lytter. For å runde av samlingen i femårsklubben lekte de to lytteleker. Hviskeleken der man står eller sitter i ring og skal sende et ord videre til sidemannen ved å hviske. Her er det spenning, lek, samarbeid, kommunikasjon, lytting og glede. Å finne på et ord som så sendes hele runden rundt, for til slutt å avsløre ordet ved at sistemann i ringen sier ordet høyt, framkalte latter og smil hos alle.

Vitsen er en viktig sjanger for barna. De begynner å forstå og har glede av de humoristiske poengene og nyansene i språket. Vitser skapes ofte i interaksjoner mellom flere personer og de tilpasses kultur og kontekst. Noen vitser lages for spesielle anledninger. I barnehagen kan man lage egne vitser og gåter sammen med barna. Å ta utgangspunkt i kjente tema og barnas egne erfaringer fungerer godt. Tekstskaping i mindre grupper er en god måte for barna å se sammenhengen mellom det muntlige språket og skriftspråket på. Det er gøy å lage sin egen vitsebok. Humor og glede kan være en kilde til godt språkarbeid.

 

Lytting, lek og bevegelse

Samlingen ble avsluttet med Hus-Mus- leken, som er en veldig aktiv lek som ledes av en voksen som roper ut instrukser som barna følger så godt de kan. Barna strekker seg opp så langt de kan når ordet hus ropes ut, og gjør seg så liten som de kan når ordet mus ropes. Dette gjentas mange ganger i ulikt tempo, med hviskestemme og høy stemme. For å gjøre det mer utfordrende legges inn ord som slange, ekorn eller elefant for å lure barna litt. Da skal de bevege seg som disse dyrene. Språkleker kan påvirke barnas fonologiske bevissthet eller forståelse av hvordan språket er bygd opp av lyder. Gjennom å rime, klappe stavelser og etter hvert lytte ut lyder utvikles evnen til å oppfatte systemet av språklyder, og ved å skille dem får vi fram ulike meninger (Frost og Lønnegaard, 1996).

Lek, lytting og bevegelse hører sammen! Lytteleker eller auditivt oppmerksomhetstrening og lek med vitser, gåter, rim og regler er med på gjøre barna språklige nysgjerrige og stadig øke deres språklige bevissthet. Å skape mestringserfaringer gir det beste grunnlaget for videre suksess og motivasjon (Hagtvet 2004, s. 111 i Palsdottir, 2008). Møt barna med oppmuntring og respekt, og gi rom for at den humoristiske sansen får utvikle seg.

Vitsen med vitsen og poenget med gåta; kunsten å få andre til å lytte og le.

 

Refleksjonsspørsmål:

  • Hvordan kan dere skape et variert språkmiljø i barnehagen der barna får mulighet til å oppleve glede ved å bruke språket sitt aktivt i kommunikasjon med andre?
  • Hvordan kan arbeid med sjangeren vitser og gåter være med på å fremme barns språklig bevissthet?
  • På hvilken måte kan barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse og språkkompetanse gjennom å ha fokus på humor og glede?


Kilder:

Frost J. og Lønnegaard A. (1996) Språkleker-bindeledd for barnehage og fotfeste for den skriftspråklige utviklingen hentet fra http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/pdf-filer/spraakleiker.pdf.

Hagtvet B.E. (2008). Språkstimulering. Tale og skrift i førskolealderen. Cappelen forlag.

Palsdottir H. (2008). Språkglede i barnehagen. Lek med språk, tekst og kommunikasjon. Kommuneforlaget.

Kunnskapsdepartementet (2017). Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Rammeplan for barnehagen 2017. Kunnskapsdepartementet.

Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen. (2009). Kunnskapsdepartementet.

Til toppen