Språkveiledere som ressurs for kompetanseutvikling i barnehage og skole

Hva er en språkveileder og hvordan kan en legge til rette for at språkveiledere skal lykkes i sitt arbeid?

I Kristiansund kommune har alle barnehager og skoler en egen språkveileder (literacy coach), og det er utarbeidet en funksjonsbeskrivelse som definerer deres oppgaver.

Eksempelet fra Kristiansund kommune kan kanskje inspirere andre kommuner eller enkeltskoler som ønsker å bruke språkveiledere i sitt utviklingsarbeid.

Funksjonsbeskrivelsen beskriver blant annet hvilke forventninger som stilles.

 

Forventninger til språkveilederne Forventninger til skoleledelsen
  • Videreutvikler sin kompetanse innenfor området språk- og språkutvikling
  • Deltar på samlinger i regi av lærende nettverk for språkveiledere
  • Holder seg oppdatert om alle relevante styringsdokumenter og forskning, og har kunnskap om tiltak og strategier for god språkutvikling
  • Er en diskusjonspart og samarbeidspart for ledelse, logopedtjenesten, fremmedspråklig veileder og PPT i forbindelse med observasjoner, samtaler og kartlegging
  • Veileder sine kolleger i arbeidet med språklig kompetanse på system- og individnivå
  • Oppfordrer sine kolleger til å dele sine erfaringer og suksesshistorier fra arbeidet med barn og unge
  • Deltar aktivt i kompetanseheving gjennom å fremme diskusjoner, erfaringsoverføring og praksisdeling knyttet til språklig kompetanse
  • Bruker skole- og barnehagebasert kompetanseheving som verktøy for organisasjonsutvikling
  • Lager en instruks for språkveileder som ivaretar følgende punkt:
    • Ansvar og myndighet
    • Organisatorisk plassering
    • Kompetanse
    • Tidsressurs
    • Arbeidsoppgaver
  • Legger til rette for at språkveileder kan utvikle sin kompetanse
  • Bruker relevante brukerundersøkelser til å avdekke styrker og utviklingsområder knyttet til undervisning og opplæring i språklig kompetanse i alle fag
  • Kommuniserer funnene i undersøkelsene til organisasjonen og bruker dem som et springbrett og utgangspunkt for profesjonelle og faglige diskusjoner med personalet
  • Sikrer tett dialog mellom språkveileder, ledelse og alle relevante grupper/team
  • Har jevnlige evalueringer av arbeidet med språklig kompetanse
  • Setter mål for enhetens arbeid med språklig kompetanse
  • Setter satsingen i sammenheng med relevant planverk
  • Setter av tid til at personalet kan arbeide med språklig kompetanse
  • Legger til rette for at observasjon og påfølgende veiledning blir verktøy i utviklingen

 

Veilederne har fått kompetansheving gjennom å delta på kurs og fagdager. Her har de fått forskningsbasert teori knyttet til eksempler fra praksis. Etter hver fagsamling har de fått i oppdrag å prøve ut noe av det de har lært. Det har også vært forventninger om at de skal lese litteratur, reflektere og dele med kolleger. I tillegg har alle språkveilederne deltatt på Lærende nettverk som har hatt fokus på erfaringsdeling og fordypning i faglitteratur.

Språkveilederne har sammenfattet disse kriteriene som faktorer for at de skal lykkes i sin rolle som veiledere.

 

Suksesskriterier barnehage

Suksesskriterier skole

  • Forankring
  • Involvering og inkludering
  • Gode strukturer
  • Avsatt tid og økonomiske midler
  • Kompetanseheving – faglig tyngde
  • Tid og arena for videreformidling
  • Engasjement
  • Positive formidlere av egen praksis
  • Ledelsen må engasjere seg – være med på å prioritere
  • Målrettet arbeid – må ha en plan
  • Kunne videreformidle
  • Bevisstgjøring. Hvordan jobber vi med språk i dag?
  • Bruke eksisterende redskaper: Steg for steg, Språksprell, Lær meg norsk før skolestart
  • Hver barnehage må definere rollen – etter behov.
  • Kartlegging
  • Prioritering

 

  • Arbeidet med språklig kompetanse må prioriteres av ledelse og ansatte
  • Være en synlig veileder for organisasjonen – og kollegene
  • Samarbeide godt med plangruppe/ressursgruppe
  • Se sammenhengen med vurdering for læring
  • Avsatt fellestid og tid til veiledning
  • Kompetanse
  • Forankring i ledelse og personale
  • Minst to veiledere på hver skole
  • Modellering
  • Status – funksjonstillegg
  • Legitimitet og felles forståelse
  • Nettverk – lære av hverandre
  • Stor nok tidsressurs
  • Innspill og veiledning til kollegiet
  • Samarbeid på tvers av skolene
  • Samarbeid med skoleledelsen
  • Skoleleder som pådriver
  • Språkveileder sine oppgaver:
    • Koordinere arbeid i fagseksjoner
    • Videreformidle ideer og metodikk
    • Faglig oppdatert
    • Delta på nettverk

 

Kristiansund kommune har laget en lokal læreplan som gjelder fra barnet starter i barnehagen til det går ut av ungdomsskolen. Dette prosjektet har fått navnet SPRÅKSPOR. Formålet med planen er å sikre felles standarder for kvalitet i språkopplæringen både i barnehage og skole. Språkveilederne skal  bidra til forankre denne planen på hver enkelt enhet.

Praksiseksempel som viser hvordan en skole har brukt sin ressurslærer: God bruk av ressurslærer.

På Utdanningsdirektoratet sine sider finnes det mer informasjon om utviklingsarbeid og lærende nettverk.

Til toppen