Aktivere elevenes bakgrunnskunnskap
Elevene tenkeskriver i fem minutter der de reflekterer over utbredelse og egen bruk av sosiale medier. Etterpå deler de tekstene med hverandre, gjerne to og to, før tekstene deles i plenum. Tenkeskrivingstekstene er et godt utgangspunkt for en klasseromssamtale om temaet.
Elevene ser filmene Look up og Look down. Etter at elevene har sett filmene, får de følgende skriveoppgave:
Skriv en kort refleksjonstekst på tre-fire avsnitt der du formulerer hovedsynet i filmene. Hvilken versjon er du mest enig med? Hva mener du om vår bruk av sosiale medier? Ta standpunkt og argumenter for ditt syn.
Videre får elevene denne oppgaven:
Ta utgangspunkt i refleksjonsteksten din og skriv en nettartikkel som problematiserer bruken av sosiale medier. I teksten må du kort gjøre rede for hva sosiale medier er, og du må vise fram fordeler og ulemper ved bruk av slike medier. Trekk inn egne erfaringer når du argumenterer for ditt syn på bruk av sosiale medier.
Skrivefase
Elevene skriver et førsteutkast som de får respons på av lærer, for eksempel ved hjelp av videorespons eller linjerespons.
Før teksten sluttføres og er klar for publisering, må den godkjennes av desken. Elevredaksjonen bør selv etablere rutiner for korrekturlesing. Læreren må være en siste kontrollinstans før teksten publiseres.
| Tips til skriving av nettartikkel | |
| 1 | Tittel som fanger leserens oppmerksomhet (blikkfang). |
| 2 | Ingress (eget avsnitt) som kort presenterer hva artikkelen handler om og som vekker leserens nysgjerrighet. |
| 3 |
|
| 4 | Avslutning som avrunder og gjerne oppsummerer teksten. Egne synspunkt kan gjerne løftes fram her. |
| 5 | Bilder eller illustrasjoner som utvider meningsinnholdet i teksten. Lag gjerne egne faktabokser for å trekke ut viktig informasjon og for å bryte opp teksten. Slike faktabokser kan være med på å gjøre teksten lettere å kjapt orientere seg i teksten. |
| 6 | Språklige virkemidler som er tilpasset formål og mottaker. I en nettartikkel rettet mot ungdom kan du bruke et mer uformelt og muntlig språk. Nettartikler er ofte kortere enn artikler i trykte medier, og kjennetegnes gjerne av korte setninger. |
| 7 | Tekstbinding og variasjon som skaper sammenheng og struktur i teksten. Se tekstbinderarkiv nedenfor. |
| 8 | Sluttføring eller korrekturlesing som gjør teksten presentabel for en leser. |
| 9 |
Hyperlenker som fører til kilder du har brukt. Ikke-digitale kilder føres i en kildeliste. |
Tekstbinderarkiv
| Ved tid eller rekkefølge | Ved kontrast | Ved resultat/årsak/konklusjon | Ved holdning |
| • For det første, for det andre • Videre • Senere • Først og fremst • Sist, men ikke minst • Et annet viktig poeng • Like viktig er det å nevne • Til slutt • Til å begynne med • Som en avslutning |
• Men |
• Av det vi har sett over kan vi konkludere med • Som en konklusjon • Dermed • Som et resultat av • Derfor • På grunn av • Årsaken til • Som en oppsummering • Som vi ser • Ut fra dette |
• Merkelig nok • Sikkert er det • Heldigvis • Uheldigvis • Uten tvil |
Bruk nettsidene dubestemmer.no og slettmeg.no for tips.