Småskrivingsoppgaver

I denne ressursbanken gir vi eksempler på kreative småskrivingsoppgaver. Oppgavene kan fungere som «isolerte oppvarmingsøvelser», eller de kan være et utgangspunkt for større skriveoppgaver.

Småskrivingsoppgaver benevnes gjerne med navn som press-skriving eller tenkeskriving, og felles elementer i disse oppgavene er at de er kreative, utforskende og uformelle. Det er et poeng at skriveoppdragene begrenses i tid for at sensureringsmekanismer ikke skal stenge for idégenerering og kreativitet. I det følgende gir vi noen eksempler på slike småskrivingsoppgaver.

 

Finn en feil!

Innled aktiviteten ved å presentere fire påstander om deg selv, der tre av påstandene er sanne, mens en er usann. Be elevene om å gjette hvilken påstand som er usann. Påstandene kan gjerne presenteres på den interaktive tavlen i klasserommet, og eksemplene kan for eksempel være:

  1. Jeg har spist larver i Thailand
  2. Jeg har hilst på kronprins Haakon Magnus
  3. Jeg har vært drillpike i skolekorpset
  4. Jeg har syklet Trondheim-Oslo

Etterpå får elevene i oppdrag å skrive ned fire påstander om seg selv, der tre er sanne og en er usann. Elevene bytter påstander med en læringspartner og prøver å avsløre den falske påstanden. Læringspartneren avgjør deretter hvilken av de sanne påstandene han vil høre mer om, og elevene skriver ned historien bak denne påstanden.

Slik kan lærerens «finn en feil» se ut på den interaktive tavla i klasserommet:

 

Et barndomsminne

Be elevene om å lukke øynene og se for seg et sted, et klesplagg, en leke, et kosedyr, en venn, en slektning som de husker særlig godt fra da de var små. Velg hvilket stikkord elevene skal tenke på og instruer for eksempel slik: «Lukk øynene og tenk på en leke du hadde da du var liten. Bruk sansene og beskriv leken».

 

Navnet ditt

Be elevene fortelle historien om hvordan de fikk navnet sitt eller hvorfor de heter akkurat det de heter. Her kan lærerens egen historie kanskje fungere som inspirasjon? Dersom noen av elevene ikke har kjennskap til «historien» bak navnet sitt, kan de for eksempel finne ut hva navnet betyr og eventuelt dikte en historie rundt navnets betydning.

 

Skildring av en episode

Fortell elevene at de skal beskrive «en hendelse» som snart skal finne sted i klasserommet. De skal ikke begynne å skrive før du sier ifra. Deretter går du ut på gangen, og «hendelsen» starter idet du banker på døra og strener inn i klasserommet. Denne «hendelsen» kan utføres på ulike måter. Gå for eksempel over gulvet med et oppgitt kroppsspråk, før du setter deg tungt ned på en stol. Oppgaven som elevene så får, er å beskrive «hendelsen» de nettopp var vitne til.

 

Hva er det verdt å stå opp for?

Be elevene tenkeskrive omkring spørsmålet «Hva er det verdt å stå opp for?» Det fine med dette spørsmålet er at det kan forstås på ulike måter og innbyr slik til ulike innfallsvinkler. Noen elever vil tolke spørsmålet helt konkret, altså hvorfor står man opp hver morgen, mens andre elever ser den overførte betydningen; hva er det verdt å stå opp for/kjempe for? Dersom elevene deler tekstene i etterkant av skriveøkten, vil  denne dobbeltheten sannsynligvis komme til syne og danne utgangspunkt for spennende samtaler i klasserommet.

Liknende skriveoppdrag kan være å skrive med utgangspunkt i enkeltord med dobbeltbetydning, som for eksempel LØFTE eller STIGE. Slike småtekster kan også bygges ut eller inngå i lengre tekster.

 


Modelltekst som utgangspunkt for skriving

Ulike modelltekster kan egne seg godt som mønster eller som inspirasjon for skriving. Modellteksten «I remember» er et eksempel på en slik tekst. Her er det lett å se for seg at en som lærer ber elevene om å skrive sin «I remember»-tekst, eller oversatt til norsk, sin «jeg husker»-tekst. Elevene kan for eksempel oppfordres til å skrive omkring bestemte hendelser, steder, opplevelser de husker fra tidlige barneår.

 

 

«Sa mor»-diktene til Hal Sirowitz, her representert ved «Deformert finger», er en annen modelltekst som egner seg som ramme for kreativ skriving.

 

 

La elevene arbeide sammen to og to, og innled med å si at du skal lede dem gjennom et skriveforløp der de skal skrive sine egne «sa mor»-dikt. Gi elevene korte og tidsbegrensede skriveoppdrag, slik vi skisserer i tabellen under. Ha diktet oppe på den interaktive tavlen i klasserommet, og gi dem en instruks av gangen: «Nå har dere ett minutt til å bestemme dere for hvilken tilsynelatende ufarlig handling deres tekst skal advare mot.

 

Deformert finger Diktets struktur

Ikke stikk fingeren i ketchupflasken,
sa Mor.

1. Ikke gjør en tilsynelatende ufarlig handling

Den kan sette seg fast, og du blir nødt
til å vente på at faren din skal komme hjem og
dra den ut.
2. Konsekvens
Han kommer ikke til å bli glad for å finne en skittennegl svømmende i ketchupen som han skal ha på hamburgeren sin. 3. Verre, overdreven konsekvens
Han kommer til å rykke den ut så hardt
at du aldri noen sinne vil kunne gå med ring
på den fingeren.
4. Ubehagelig og overdreven løsning
Og hvis du får en kjæreste og dere holder hverandre i hendene, blir hun nødt til å spørre om hvorfor en av fingrene dine er deformert, og du blir nødt til å fortelle henne at du ikke hørte på din mor, men insisterte på å leke med ketchupflasken, 5. Hvordan dette skaper problemer i framtiden eller i en ny situasjon
og hun vil tenke, han kommer antakelig ikke til å høre på meg heller, og hun vil skyve hånden din vekk. 6. Ubehagelige og sørgelige følger
  7. Lag en passende tittel

 

Eksempel på to elevtekster som er skrevet etter dette oppdraget:

 
«D-dikt» fra diktsamlinga Alfabet av Inger Christensen

Denne diktsamlingen er i seg selv et glimrende eksempel på at regler og struktur forløser kreativitet. Som tittelen viser, er samlingen bygd opp etter alfabetet. Hvert dikt åpner med et ord som begynner på bokstavene i alfabetet, fra A til N. Diktsamlingen er strukturert etter Fibonacci-tallene, slik at hvert dikt består av like mange verselinjer som de to forrige diktene til sammen. Dette er også årsaken til at samlingen stopper etter bokstaven N og ikke fortsetter til Å: Dette diktet ville i tilfellet blitt på hele 831 985 verselinjer og hele samlingen ville blitt på om lag 60 000 sider.

 

 

I dette eksempelet viser vi diktet på bokstaven D. Denne modellteksten kan inspirere til å leke seg med språket og språklige virkemidler som gjentakelse, rytme og pauser. Innled gjerne arbeidet med en klasseromssamtale der det kan stilles spørsmål som: «Hva er slående med dette diktet?» (Bokstaven d). «Hvilke ordklasser finnes i dette diktet?» (Substantiv). «Finner vi noen verb?» (Hvilket verb?). «Hva kan vi si om tegnsettingen i diktet?» (Komma, semikolon). «Hva kan vi si om linjedelingen i diktet?»

Deretter kan elevene skrive et dikt med sin egen forbokstav som utgangspunkt. Elevene kan gjerne oppfordres til å bruke kun ett verb og virkemidler som gjentakelser og pausetegn.

Under ser dere eksempel på to elevtekster som ble skrevet etter dette oppdraget. Elevene fikk 20 minutter til å skrive tekstene.

 

Lise: Snorre:

Latteren hopper; livet, lysten

loppene hopper; latteren, latteren

lys, lydene og løgnen; løgnen

hopper; løgnen, livet; og læren

hopper; læren, løgnen, livet

Snøen kommer; solen, saltet

siklerene kommer; snøen, snøen

sukker, snop, og satan; satan

kommer satan spytt; og sanden

kommer; sanden, satan, spytt

 

 

Seksordsnovelle og twitternovelle

 

 

Seksordsnovellen og twitternovellen er eksempler på kreative skriveoppdrag der antall ord eller antall tegn er rammen som elevene må forholde seg til. Seksordsnovellen forteller en historie innenfor rammen av seks ord: «For sale: baby shoes, never worn.» 

Twitternovellen forteller en historie innenfor rammene av 140 tegn: Rommet hennar lyser av sms. Ho kan telje 22 stavefeil på fem meldingar. Bodskapen er likevel klar: «Verdas største idiot (14) har slått opp» (Frode Grytten).

                                                                                                                             

 

Å skrive til et bilde

 

   

 

Et bilde kan også brukes som utgangspunkt for en kreativ skriveprosess. Læreren velger ett bilde og leder elevene gjennom en kreativ idémyldringsfase ved å gi elevene tidsbegrensede skriveoppdrag. Elevene deler småskrivingstekstene med hverandre, noe som kan generere flere ideer for den enkelte.

 

   
1.

Skann bildet med øynene: «Jeg kan se ...»

  • Friskriving i to-tre minutter
  • Del med en læringspartner
  • Del (eventuelt) med hele klassen
2.

Skann bildet med ørene: «Jeg kan høre ...»

  • ​Friskriving i to-tre minutter
  • ​Del med en læringspartner
  • ​Del (eventuelt) med hele klassen
3.

Skann bildet med nesen: «Jeg kan lukte ...»

  • Friskriving i to-tre minutter
  • ​Del med en læringspartner
  • ​Del (eventuelt) med hele klassen
4.

Karakter- og innholdsbygging:

  • Hvem observerer den mørke gata eller den mørke skogen?
  • Hva gjør personen(e) der?
  • Hva skjedde før bildet ble tatt?
  • Hva skjer etterpå? 
5.

Skriv en lengre tekst:

Til slutt kan elevene skrive en lengre tekst, som for eksempel en innledning eller ei fortelling, ut ifra småskrivingstekstene de allerede har skrevet.

 


Her finner du noen relevante ressurser fra Skrivesenteret sine hjemmesider:

Skriving av mikrotekstar

Kreativ tekst på eksamen

 


Tips: Følg «skrivelæreren» på instagram.

Merete Henden Kronholm, norsklærer ved Mysen videregående skole, poster en skrivestarter daglig på sin instagramkonto «skrivelæreren».

     

Til toppen