«Slik styres Norge»

Denne ressursen viser en helhetlig skriveprosess i samfunnsfag der elevene bruker skriving for å hente fram bakgrunnskunnskap og der skriving brukes for å utvikle kunnskap i faget.

Flere av læreplanens kompetansemål i samfunnsfag oppfordrer elevene til å stille spørsmål om samfunnet rundt seg. De skal være undrende og nysgjerrige, og de skal tørre å være kritiske. På ungdomstrinnet stilles det krav til at elevene erobrer kunnskap om til dels komplekse samfunnsstrukturer og at de tilegner seg kunnskap om hvordan Norge styres. Læreplanen sier at elevene skal kunne gjøre greie for de politiske institusjonene i Norge og rollefordelinga mellom dem. Det er som kjent mange institusjonelle nivå i styresettet vårt, og elevene trenger å lære seg fagbegreper for å uttrykke seg presist om dette emnet.


Oppgaven som elevene får lyder slik:
Du skal skrive en artikkel for Aftenposten Junior der du skal si noe om hvem som styrer og har makt i landet vårt, hvordan makta er fordelt og hvordan valgsystemet fungerer. Du skal også drøfte fordeler og ulemper med at Norge styres på den måten du har beskrevet.


 

Førskrivefase

I førskrivefasen er det viktig å aktivere elevenes forkunnskaper. Tenkeskriving, VØL-skjema og støttende læresamtaler/klasseromssamtaler er eksempler på arbeidsmåter som kan være hensiktsmessig i denne fasen av skriveprosessen.

I førskrivingsfasen er det også viktig å gå til ulike kilder for å få informasjon om emnet elevene skal skrive om. Læreboka kan være en kilde, men også ulike nettsider som for eksempel stortinget.no, regjeringen.no, nrk.no, samt de ulike politiske partienes hjemmesider kan være kilder til kunnskap om emnet. En samtale omkring og opplæring i god og kritisk kildebruk hører også hjemme i denne fasen.

Det er naturlig at læreren underviser og legger til rette for utvikling av fagkunnskap i førskrivefasen. Noen elever vil for eksempel ha god nytte av at læreren forklarer relevante fagbegrep og samler dem i en ordbank.


Ordbank: 
Stemmerett, myndig, valg, valgprogram, valgkamp, representant, representativt demokrati, folkevalgt, kongedømme, politikk, valgløfte, Montesquieus maktfordelingsprinsipp, 
den fjerde statsmakt, ytringsfrihet.



Det er viktig at lærer og elever avkoder oppgaven sammen før selve skrivingen tar til. Denne oppgaven består av flere spørsmål, og oppgaveteksten gir en pekepinn på hvordan elevene kan strukturere teksten de skal skrive.

 

Lærer og elever utarbeider vurderingskriterier i fellesskap. I eksempelet under tar vurderingskriteriene utgangspunkt i hvordan den gode besvarelsen kan se ut.

 

Last ned PDF

 

Skrivefase

Denne skriveoppgaven egner seg godt for samskriving. Når elevene skriver sammen, må de forhandle med læringspartneren sin om det de skal skrive, noe som kan bidra til dypere forståelse av fagstoffet. I tillegg får elevene mulighet til å teste ut om resonnementene holder mål. Parene bestemmer selv om de vil skrive hele artikkelen sammen, eller om de vil skille lag underveis i skrivingen.

I denne fasen av skriveprosessen vil det være ulikt hvor mye støtte elevene trenger. Noen trenger for eksempel støtte til å forstå maktfordelingsprinsippet, mens andre kanskje vil trenge hjelp til å strukturere teksten sin. En modelltekst er en god støtte for mange elever fordi den gir en pekepinn på hvordan den ferdige teksten kan se ut. Ei skriveramme som er tilpasset formålet med skriveoppgaven kan også fungere som støtte for elevenes skriving. Det er viktig at læreren går i dialog med elevene om hvilken nytte de kan ha av ei slik skriveramme, og at lærerne er bevisste på at skriverammer ikke er like godt egnet for alle elever. All bruk av skriverammer bør derfor modelleres av lærer, og elevene må veiledes i bruken av dem.

Skriverammer kan brukes i flere faser av skriveprosessen, som for eksempel i planleggingsfasen og revisjonsfasen. Nedenfor er det et eksempel på hvordan en skriveramme til denne oppgaven kan se ut.

Last ned PDF

 

Revisjonsfase

I tillegg til at samskrivingsparene spiller ball med hverandre underveis i skrivinga, leveres et førsteutkast inn til lærerrespons. Lærerresponsen kan gis som margkommentarer eller som viderespons. Når man gir respons, er det lite hensiktsmessig å gi elevene hele diagnosen på en gang. Oppgaveformuleringa, formålet med teksten og vurderingskriteriene er en god rettesnor for responsgiveren og sikrer at responsen blir forståelig og relevant.

Dersom klassemiljøet er trygt, kan man med stor fordel ha noe fellesrespons på tekstene i klasserommet. Denne fellesresponsen kan foregå som linjerespons eller ved at læreren løfter fram elevtekster på den interaktive tavla i klasserommet. For eksempel kan det å vise fram hvordan elever har fått til god tekstbinding være en effektiv modellering som når ut til alle elevene på en gang.

Elevene reviderer tekstene sine på bakgrunn av responsen de får.

 

Sluttføringsfase

I sluttføringsfasen språkvasker elevene teksten sin og tar stilling til hvordan den endelige grafiske utformingen skal være. Det er viktig at læreren i denne fasen modellerer gode sluttføringsstrategier for elevene sine, det være seg bruk av stavekontroll eller ulike måter å lese over en tekst på.

 

Vurdering for læring

Dette skriveopplegget er i tråd med prinsippene for vurdering for læring. Den læringsfremmende responsen kommer underveis i elevenes skrivearbeid, i tillegg til at læreren er tett på elevene mens de skriver. Når læreren er tilstede i klasserommet mens tekstene skapes, er det større muligheter for å avdekke hull i forståelsen hos elevene, det er lettere å oppklare misforståelser og dermed blir det også lettere å yte den veiledningen som elevene til enhver tid trenger i skriveprosessen.

Til toppen