Skriving i praktiske og estetiske fag

Er skriving viktig i fag som musikk, kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse? Skal elevene bruke skriving i disse fagene, og hvorfor skal de i så fall det?

I Stortingsmelding 30 Kultur for læring slås det fast at de ulike fagene er ulikt egnet til å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter, men at de grunnleggende ferdighetene er helt nødvendige forutsetninger for læring og utvikling (St. m. 30, Kultur for læring, 2003-2004:33). Spørsmålet i denne sammenhengen er: Er skriving viktig i fag som musikk, kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse? Skal elevene bruke skriving i disse fagene, og hvorfor skal de i så fall det?

Dersom vi går til læreplanen, ser vi for eksempel at skriving som grunnleggende ferdighet i musikk løftes fram som et viktig verktøy i faget: «Skriving benyttes også til å eksperimentere med språklig rim, rytme og klang og til å formidle musikalske opplevelser, idéer og formuttrykk og å reflektere over kunnskap i faget» (LK06). Og i beskrivelsen av skriving som grunnleggende ferdighet i mat og helse står det:

Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt til munnlege presentasjonar og skriftleg arbeid. I samband med måltidssituasjonar blir kommunikasjon gjennom samtalar viktig. (…) Skriftlege ferdigheiter kan vere å skrive eigne oppskrifter og
framgangsmåtar, lage invitasjonar og illustrasjonar og
vurdere aktivitetar (LK06).

Disse beskrivelsene understreker at skriving i de praktiske og estetiske fagene er et viktig verktøy for å utvikle kunnskaper i fagene, samtidig som skriving kan være det redskapet elevene tar i bruk for å synliggjøre og dokumentere kunnskap.

Tenkeskriving og presentasjonsskriving

Elevene bør få bruke både den uformelle og den formelle skrivinga i de praktiske og estetiske fagene. Gjennom den uformelle skrivinga får elevene mulighet til å utforske og reflektere over fagstoffet. Det å ta i bruk for eksempel tenkeskriving i ulike faser av en arbeidsprosess, kan hjelpe elevene til å utvikle idéer og til å reflektere over egne valg i arbeidsprosessen. Slik kan den uformelle skrivinga være med på å øke elevenes kunnskaper i fagene.

Den formelle skrivinga i de praktisk-estetiske fagene, presentasjonsskrivinga, er ofte knyttet til ulike instrukser, rapporter, logger og arbeidsbeskrivelser der elevene skal dokumentere og vurdere eget arbeid. Det er viktig at elevene får eksplisitt opplæring i hvordan disse tekstene skal skrives. Diskusjon rundt eksempeltekster, gode skriverammer og tydelige vurderingskriterier er elementer som bør være tilstede i ei eksplisitt skriveopplæring også i de praktiske og estetiske fagene.

Praktisk, varierte, relevant og utfordrende

Det er et mål at undervisninga på ungdomstrinnet skal bli mer praktisk, variert, relevant og utfordrende. Dette for å skape større motivasjon og opplevelse av mestring hos elevene, noe som igjen vil føre til bedre læring (Strategi for ungdomstrinnet/Kunnskapsdepartementet, 2012). Musikk, kunst og håndverk, mat og helse og kroppsøving er praktiske fag, og det er selvfølgelig helt sentralt at elevene får utvikle seg faglig gjennom praktisk utøvelse av disse fagene. Men dette betyr likevel ikke at elevene ikke kan bruke skriving også i disse fagene. Gjennom å koble skriving til praktisk aktivitet, vil elevene få større mulighet til å reflektere over faget og slik kan skrivinga bidra til økt læring. Når skriving knyttes til praktiske aktiviteter, oppleves også gjerne skrivinga som relevant for elevene, noe som igjen bidrar til motivasjon for å skrive. Slik ligger det et stort potensial i å bruke skriving i de praktisk-estetiske fagene. Når skriveoppdragene er knyttet til en praktisk aktivitet, får de et tydelig formål; det kan være å utvikle ideer til et produkt som skal lages, å lage en invitasjon til årets juleselskap på kjøkkenet eller å utarbeide en rapport som beskriver, dokumenterer og evaluerer en arbeidsprosess.

Skriving som støtte for vurdering

Vurdering i de praktiske og estetiske fagene kan ofte være utfordrende, men ved at elevene skriver underveis i arbeidsprosessene får læren et innblikk i elevenes utfordringer. Når elevene for eksempel bruker tenkeskriving i oppstarten av en arbeidsoppgave, kan læreren tidlig koble seg på elevens arbeid for å gi læringsfremmende underveisvurdering. Læreren kan gi elevene kvalifisert veiledning på hva som er mulig å gjennomføre, gi konkrete råd og tips og stille gode spørsmål som kan hjelpe elevene videre i prosessen.

Skriving som dokumenter elevenes arbeidsprosesser, for eksempel en rapport, en logg eller en multimediepresentasjon, er en viktig støtte for sluttvurdering i praktiske og estetiske fag. Gjennom denne formen for skriving kan eleven dokumentere kunnskapen sin og samtidig vise at de kan reflektere over og vurdere eget arbeid.

Referanser:

  • Kunnskapsdepartementet. (2012). Strategi for ungdomstrinnet. Motivasjon og mestring for bedre læring. Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving.
  • Utdannings-, & forskningsdepartementet. (2003-2004). Stortingsmelding 30 Kulttur for læring.  Oslo.
  • Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet
    Hentet fra http://www.udir.no/Lareplaner/.

Foto: Linda Kathrine Hogstad

Til toppen