Hva er skriving i norsk?

Elevene skal få oppleve skriveopplæringen som meningsfull.

Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling. Faget skal gi elevene tilgang til kulturens tekster, sjangre og språklige mangfold og skal bidra til at elevene utvikler språk for å tenke, kommunisere og lære (LK20).

Meningsfylt skriveopplæring


Å skrive ut fra et tydelig formål er viktig for at elevene skal oppleve skrivingen som relevant og meningsfylt. Sentrale spørsmål er: Hva skal elevene skrive om? Hvordan skal de skrive det? Hvorfor og til hvem skriver de? 

 

 

Kunnskapsløftet definerer skriving som grunnleggende ferdighet slik:

Å kunne skrive i norsk er å kunne uttrykke seg i et bredt utvalg skjønnlitterære og sakpregede sjangre. Det innebærer å utvikle personlige skriftlige uttrykksmåter og å beherske skrivestrategier, rettskriving og oppbygging av tekster. Å skrive er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norsk har et særlig ansvar for opplæringen i å kunne skrive. Utviklingen av å kunne skrive i norsk går fra den grunnleggende skriveopplæringen til å planlegge, utforme og bearbeide tekster i ulike sjangre og tilpasset formål, medium og mottaker. Skriving i norsk innebærer å uttrykke seg med en stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål. 

Den første skriveopplæringen skal foregå på elevens hovedmål (LK20).

Læreplanen vektlegger at elevene både skal utvikle en fagovergripende skrivekompetanse og en mer fagspesifikk skrivekompetanse. Elevene skal tilegne seg ferdigheter og strategier som er viktige for videre utvikling og læring, og som har overføringsverdi til andre fag og andre sammenhenger. 

 


Skriveprosess og læringsfremmende underveisvurdering

Elevene skal kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger. Å arbeide med skriving som prosess gjennom flere faser er viktig for at elevene skal utvikle skrivekompetanse, og å arbeide i prosesser er sentralt i norskfaget. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål. I tråd med sentrale prinsipper for god underveisvurdering, må elevene få arbeide med tekstene sine i prosesser der de får tilbakemeldinger underveis i skriveprosessen (Kvithyld og Aasen, 2011), samtidig som de får mulighet til å bearbeide tekstene på bakgrunn av respons. Dette er med på å oppøve elevenes prosesskompetanse, en kompetanse som også har overføringsverdi til skriving i andre fag.


Å skrive for å utforske og å lære

I læreplanen står det at det å skrive er en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. I boka «Skrive for å lære» definerer forfatterne Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel (2000) to typer skriving: tenkeskriving og presentasjonsskriving. Tenkeskrivingen er en mer uformell og utforskende form for skriving, mens presentasjonsskrivingen er en formell form for skriving der formålet er å kommunisere og presentere et gitt tema for en leser.

Under Fagets relevans og sentrale verdier er det vektlagt at norskfaget skal ruste elevene til å delta i samfunnet gjennom en utforskende og kritisk tilnærming til språk og tekst (LK20). Her er med andre ord sentralt at elevene får møte en mangfold av ulike tekster med ulike perspektiver. Elevene må få erfaring med å vurdere kritisk hvem som sier hva og hvorfor de gjør det.

I det tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap står det at elevene skal gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øve opp evnen til kritisk tenkning. De må få lære seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. I møte med skjønnlitteratur og sakprosa får elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at elevene utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling. 

 



 


Referanser

  • Dysthe, O., Hertzberg, F., & Hoel, T. L. (2000). Å skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag A/S
  • Kvithyld, T. & Aasen, A.J. (2011). Fem teser for funksjonell respons på elevtekster. I: J. Smidt, R. Solheim, A.J., Aasen (red.), På sporet av god skriveopplæring – ei bok for lærere i alle fag. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
  • Utdanningsdirektoratet (2020). Læreplanverket for Kunnskapsløftet.  Hentet fra https://www.udir.no/lk20/nor01-06
Til toppen