Hva er skriving i norsk?

Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

I Kunnskapsløftet er skriving som grunnleggende ferdighet i norsk definert slik:

Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål. (LK06)

Læreplanen vektlegger altså at elevene både skal utvikle en fagovergripende skrivekompetanse og en mer fagspesifikk skrivekompetanse. Elevene skal tilegne seg ferdigheter og strategier som er viktige for videre utvikling og læring, og som har overføringsverdi til andre fag og andre sammenhenger.


Å skrive er å lære

I boka «Skrive for å lære» definerer forfatterne Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel (2000) to typer skriving: tenkeskriving og presentasjonsskriving. Tenkeskrivingen er en mer uformell og utforskende form for skriving, mens presentasjonsskrivingen er en formell form for skriving der formålet er å kommunisere og presentere et gitt tema for en leser.


Skriveprosess og læringsfremmende underveisvurdering

Å arbeide med skriving som prosess gjennom flere faser er viktig for at elevene skal utvikle skrivekompetanse, og å arbeide i prosesser er sentralt i norskfaget. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål. I tråd med sentrale prinsipper for god underveisvurdering, må elevene få arbeide med tekstene sine i prosesser der de får tilbakemeldinger underveis i skriveprosessen (se Kvithyld og Aasen, 2011), samtidig som de får mulighet til å bearbeide tekstene på bakgrunn av respons. Dette er med på å oppøve elevenes prosesskompetanse, en kompetanse som også har overføringsverdi til skriving i andre fag.


Formålsrettet skriving

Å skrive ut fra et tydelig formål er viktig for at elevene skal oppleve skrivingen som relevant og meningsfylt. Sentrale spørsmål for elevene kan være: Hvorfor skriver du denne teksten? Hva vil du med teksten? Hvem skriver du for? Hva skal du øve på? Hvordan skal teksten vurderes?

En av de skrivehandlingene som har fått større oppmerksomhet etter læreplanrevisjonen, er det å skrive for å overbevise. Argumenterende skriving er ikke noe nytt i norskfaget, men det er nytt at elevene skal skrive argumenterende tekster allerede etter 4. trinn.



 


Referanser

  • Dysthe, O., Hertzberg, F., & Hoel, T. L. (2000). Å skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag A/S
  • Kvithyld, T. & Aasen, A.J. (2011). Fem teser for funksjonell respons på elevtekster. I: J. Smidt, R. Solheim, A.J., Aasen (red.), På sporet av god skriveopplæring – ei bok for lærere i alle fag. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
  • Utdanningsdirektoratet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet.  Hentet fra http://www.udir.no/Lareplaner/7.
Til toppen