Skriving i KRLE - en vei til kunnskap

Denne undervisningsressursen viser hvordan man kan bruke skriving som redskap for å lære om sekulære og religiøse livssyn i samfunnet.

I KRLE bør elevene få mulighet til å møte ulike tros- og livssynssamfunn. Disse møtene kan skje indirekte gjennom film og lærebok, direkte gjennom å lese hellige skrifter knyttet til eget og andres livssyn, eller gjennom fysiske møter med mennesker som representerer ulike tros- eller livssynssamfunn. Representanter for de forskjellige tros- og livssynssamfunnene kan inviteres til skolen eller elevene kan dra på ekskursjoner til for eksempel et hindu- eller buddhisttempel, en moske, en synagoge eller en kirke. Ekskursjoner bidrar til å gi elevene et innblikk i hvilke religiøse og livssynsmessige aktiviteter som finnes på hjemstedet, og slik åpner ekskursjoner for å knytte det elevene lærer på skolen til det pluralistiske samfunnet vi lever i. Ekskursjonene bør vanligvis foregå utenom gudstjeneste, bønn og andre religionsspesifikke ritualer for ikke å gå over grensen for involvering (Eidhamar, 2009, s. 158). Denne ressursen viser at i møter med ulike tros- og livssynssamfunn, er skriving et hensiktsmessig redskap, både i en forberedelsesfase og når elevene i etterkant skal reflektere over møtene de har tatt del i.


Fushimi Inari-taisha

Det kan være fint og lærerikt for elevene å møte ulike kulturer og religioner samtidig som de får en opplevelse som appellerer til alle sansene. I den forbindelse er det er viktig å jobbe med aktiviteter som gir elevene et godt kunnskapsgrunnlag i forkant, og det er også viktig å gi rom for oppgaver som åpner for refleksjon i etterkant. Når elevene stiller forberedt, blir de i bedre stand til å ta innover seg møtet med noe eller noen de ikke visste så mye om fra før, og gjennom skriveoppgaver i etterkant får elevene mulighet til å bearbeide inntrykkene og reflektere over det de har lært og opplevd.

Skriveoppgavene som presenteres i denne ressursen er altså knyttet til ekskursjoner eller skolebesøk. Dersom skolen ikke har mulighet til å organisere en ekskursjon eller arrangere et skolebesøk, kan skriveoppdragene likevel være nyttige som forarbeid eller etterarbeid knyttet til en film eller en tekst elevene skal arbeide med.  

 

Skriving som forberedelse til et møte med en tro eller et livssyn

Elevene må få mulighet til å forberede seg før de skal på en ekskursjon eller ha et besøk på skolen. De vil vanligvis ha større utbytte av ekskursjonen hvis de har kunnskap om religionen eller livssynet de møter. Forkunnskaper er viktig for å kunne stille gode spørsmål og for å kunne bidra i en samtale.  Å vise god forkunnskap om troen/livssynet man møter er også en måte å vise respekt på. Læreren kan legge opp til varierte skriveøkter ved for eksempel å la elevene lage gode og oversiktlige tankekart og skrive sammendrag av tekster, bruke skriving til å reflektere, formulere og diskutere ulike spørsmål eller lage en presentasjon som kan vises frem til andre.


Hvordan huske det en leser?

Når elevene leser en fagtekst, bør de samtidig få mulighet til å ta i bruk skriving som et verktøy for å bearbeide det de leser gjennom for eksempel å skrive sammendrag eller organisere informasjonen de finner i teksten i et tankekart. 

Writing next er en amerikansk metastudie som sammenfatter hva som kan gi god læringseffekt i skriveopplæringen. Rapporten presenterer en liste med 11 elementer som er sentrale for å utvikle elevenes skrivekompetanse. Ett av elementene som nevnes, er det å drive eksplisitt opplæring i skriving av sammendrag (Graham & Perin, 2007).

Et sammendrag skal være en oppsummering av det fagteksten handler om og ikke en direkte avskrift av teksten. Læreren må eksplisitt vise elevene hvordan et sammendrag kan skrives gjennom å modellere ulike lesestrategier og plukke ut begreper og nøkkelsetninger sammen med elevene. Lærer og elever bør også skrive selve sammendraget i fellesskap. Når elevene har gjort dette i noen omganger med støtte fra lærer, vil de kunne ta i bruk metoden på egenhånd. En instruks til en arbeidsgang kan se slik ut:

  1. Les teksten en gang for å få en oversikt over hva den handler om

  2. Les teksten en gang til, denne gangen ved bruk av aktiv lesing: gjør understreking i teksten eller noter ned nøkkelord/-setninger på Post-it lapper, det kan være to til tre setninger per avsnitt

  3. Ta for deg hvert avsnitt på nytt og bruk nøkkelordene til å formulere hele setninger

  4. Legg bort originalteksten. Sett sammen setningene dine til en hel tekst, bruk gjerne et tekstbinderarkiv for å få god sammenheng i teksten. Noen tips på veien:

  5. Skriv i nåtid

  6. Uttrykk deg kortfattet, sammendraget skal være mindre omfattende enn den originale teksten

  7. Ikke skriv inn dine egne meninger om temaet i sammendraget

  8. Les over sammendraget for å sjekke at innholdet er korrekt og at det mest vesentlige er med.

Tankekart er en annen metode å systematisere og organisere innhold på. Tankekartet inneholder ikke like mye tekst som et sammendrag, men det gir en god oversikt over viktige områder fra temaet elevene jobber med. Et godt tankekart inneholder mer enn bare stikkord og det bør tydeliggjøre sammenhenger der det er aktuelt. Det finnes flere gratisprogram på nett som kan brukes til å lage digitale tankekart, men elevene kan også lage tankekartene for hånd.

Når elevene jobber med flere religioner/livssyn, kan det være lurt at tankekartene er organisert ut fra de samme kategoriene for å ha mulighet til å sammenligne ulike tros- og livssyn. En måte å strukturere et slikt arbeid på er å ta i bruk Ninian Smarts sju religiøse dimensjoner som et verktøy for å beskrive og sammenligne ulike religiøse retninger.

De sju dimensjonene er Den dogmatiske og filosofiske dimensjonen (Doctrinal), Den etiske og juridiske dimensjonen (Ethical), Den narrative dimensjonen (Mythological), Den praktiske og rituelle dimensjonen (Ritual), Opplevelsesmessige og emosjonelle dimensjonen (Experiential), Den sosiale og institusjonelle dimensjonen (Institutional), Den materielle dimensjonen (Material) (Eidhamar, 2004). Se de ulike dimensjonene beskrevet i tankekartet under.

[Tankekartet er laget på mindomo.com]

 

Hvordan formulere og kategorisere ulike typer spørsmål?

Å formulere ulike typer spørsmål skriftlig, er en god øvelse når elevene skal forberede møter med ulike religioner og livssyn. Det finnes flere måter å stille spørsmål på, og hvordan vi stiller dem, sier noe om hva vi forventer av svar. Lukkede spørsmål starer gjerne med et verb og krever kun et ja, nei eller vet ikke svar. Spørsmål som starter med hvem, hva, hvordan og hvorfor kaller vi gjerne åpne spørsmål siden de ofte krever et mer gjennomtenkt svar. Det er også mulig å formulere lukkede spørsmål som er filosofiske. For eksempel er spørsmålet «Bør aktiv dødshjelp være en rettighet i Norge?» et ja, nei eller vet ikke-spørsmål, men vi forventer likevel flere refleksjoner som forklarer hvorfor personen tar det standpunktet han tar. Morten Fastvold (2009) skriver i boka Kritisk tenkning. Sokratisk samtaleledelse i skolen om ulike typer spørsmål, og han løfter også frem spørsmålskvadranten til Philip Cam:

Øverst til venstre i kvadranten er spørsmålene formulert slik at svaret viser at eleven har forstått det han har lest. Spørsmålet Hvor fikk Moses de ti bud av Gud? er mulig å besvare hvis eleven har lest og forstått historien om Moses i læreboka si eller i 2. Mosebok kapittel 19 og 20. Feltet nede til venstre i kvadranten inneholder spørsmål av empirisk art som fordrer at elevene søker kunnskap fra ulike kilder, for eksempel når de er ute på en ekskursjon. Finnes det visuelle fremstillinger/bilder av Moses i kirken du skal besøke/har besøkt? kan være et eksempel på et slikt spørsmål. I kvadranten øverst til høyre er det mulig for elevene å lage spørsmål som setter fantasien og kreativiteten i gang. Hva tenkte Moses da han gikk opp på Sinaifjellet? Spørsmål i kvadranten nederst til høyre krever rasjonell tankegang, gjennomtenkte og velbegrunnede svar. Et eksempel på et slikt spørsmål kan være Er de ti bud aktuelle for oss i dag? (Fastvold, 2009)


Gračanica kloster <-> Den blå moské
 

Hvordan kan elevene bruke skriving til refleksjon og til å befeste kunnskap i KRLE?

Elevene bør få mulighet til å bearbeide kunnskap, opplevelser og inntrykk i etterkant av ekskursjoner eller skolebesøk. Å knytte det elevene har lært av møtene til elevenes forforståelse, er viktig for å utvide elevenes perspektiver. En sentral del av refleksjonen bør omhandle hva disse møtene har betydd for hver enkelt. I denne sammenhengen er skriving et godt redskap for å reflektere. Når elevene skriver, får de mulighet til å tenke, sortere, forstå og utvikle kunnskap. Disse tekstene vil igjen være et godt utgangspunkt når møtene tas opp til felles samtale og diskusjon i klassen. Elevene kan for eksempel skrive en tekst som fokuserer på fagkunnskapen ekskursjonen har bidratt til, eller de kan skrive en reflekterende tekst om hva de har lært om seg selv under ekskursjonen/gjennom møtet.

Forslag til ulike oppgaveformuleringer:

  1. Hva lærte du om religionen/livssynet i dag? Har du fått svar på det du lurte på eller har du oppdaget noe nå som du lurer på? Hva lærte du om praktiseringen av den aktuelle religionen/livssynet blant medlemmene i det aktuelle trossamfunnet/gruppa? Fikk du høre noe annet om religionen/livssynet under ekskursjonen/besøket enn det du hadde lest på forhånd? Skriv en tekst dere du beskriver religionen/livssynet du har lært om i dag. Tenk deg at du skal dele det du skriver med en elev som har vært på samme ekskursjon.
  2. Hva lærte du om deg selv i dag? Skriv en tekst der du har fokus på hva du har lært om deg selv. Hørte eller så du for eksempel noe som overrasket deg under besøket? Ble det sagt noe du er enig eller uenig i? Hva tror du at du vil huske best fra besøket? Teksten du skal skrive kan du bruke som en støtte i samtalen vi skal ha felles i klassen etterpå.


Stonehenge
 

Denne ressursen er utarbeidet i samarbeid med Camilla Stabel Jørgensen sitt arbeid med lærerstudenters skriving i KRLE-faget. Camilla er førsteamanuensis ved NTNU, Fakultet for lærer- og tolkeutdanning.



Litteraturliste:

Eidhamar, L.G. (2009), Ekskursjoner. I: Sødal, H.K. (red.). Religions- og livssynsdidaktikk (4. utg., s. 158-161). Kristiansand S: Høyskoleforlaget.

Eidhamar, L.G. (2004), Innledning. I: Eidhamar, L.G. (red.). Religioner og livssyn. Kristiansand S: Høyskoleforlaget.

Fastvold, M. (2009). Kritisk tenkning. Sokratiske samtaleledelse i skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Til toppen