Skrivevansker

For mange elever kan det å skrive være vanskelig.

Elever som ikke mestrer skriving som grunnleggende ferdighet vil ha problemer med å gjennomføre de faglige kravene de møter i skolen. De vil også ha problemer med å møte de kravene som stilles til skrivekompetanse utenfor skolen.

Elever som ikke mestrer skriving mangler ofte motivasjon for å skrive. I følge Boscolo (2009) er en motivert elev, en elev som har lært hvordan han skal takle de utfordringer som dukker opp når han skriver. Det er en elev som vet hva han skal skrive om, og hvordan han kan bruke de ressursene som er nødvendige. En motivert elev er ikke nødvendigvis en som liker å skrive, men det er en elev som er villig til å bruke de verktøyene eller strategiene som er nødvendige for å skape en tekst han blir fornøyd med.

Lavt presterende skrivere har behov for mye støtte i alle deler av en skriveprosess. Krav, forventninger og vurdering må være i samsvar med det eleven kan mestre, og den veiledningen som gis, må tilpasses den enkelte elev.

Tenkeskriving og uformell skriving

Skrivesperre oppstår ofte når elevene blir for opptatt av rettskriving og form. Tenkeskriving og uformell skriving kan være en måte å få elevene til å våge å skrive egne tekster. Denne skrivingen har ikke fokus på rettskriving og form, noe som kan bidra til å gjøre skrivingen ufarlig. Tenkeskrivingen kan blant annet brukes for å hente fram bakgrunnskunnskap før man starter på et nytt tema og for å oppsummere et tema. Tenkeskrivingen kan også være et utgangspunkt for planlegging av en sammenhengende tekst, eller som et nyttig redskap for å sikre at alle elevene har noe å bidra med under muntlige aktiviteter i klasserommet (Hoel, 2009). Mange elever kan ha mye kunnskap, men som av ulike årsaker kan være vanskelig å formulere skriftlig. Gjennom tidsavgrenset tenkeskriving, kan kanskje disse elevene klare å få uttrykt den kunnskapen de har. Det å la elevene reflektere over egen skriveprosess ved å skrive læringslogger, kan bidra til at elevene ser egen utvikling og hva de har behov for å jobbe mere med.

Tydelig formål og kriterier for egne tekster

Å formålsrette skrivingen innebærer å gi elevene konkrete og tydelige mål og å klargjøre hensikten med den skrivingen de skal gjennomføre. Tydelige mål og kriterier har spesielt positiv effekt for de lavt presterende skriverne. Elever som strever med skrivingen bør også være med på å utarbeide kriterier for tekstene de skal skrive. Disse kriteriene er nødvendigvis ikke de samme som for andre elever. Når elevene er med på å etablere vurderingskriterier til egne tekster, vil dette føre til at de blir mer aktive i sin egen læringsprosess. Og i tillegg blir det som forventes mer forutsigbart.

Når det gjelder responsen læreren gir, bør den være i samsvar med de kriteriene som eleven har vært med å etablere. I tillegg er det spesielt viktig at respons på tekster skrevet av elever som strever, ikke tar for seg alt som er «feil» ved teksten, men at man velger ut noen få og relevante læringspunkter. Å skrive er en kompleks ferdighet. For elever som strever vil det være hensiktsmessig å fokusere på kun én ting av gangen. Det betyr at man må hjelpe dem å dele inn skriveprosessen i mindre og mer håndterlige deler (Mossige, 2010).

Skrivestrategier

Å lære elevene gode skrivestrategier kan ha god effekt for elever som strever med skriving.  Med skrivestrategier menes i denne sammenhengen de strategiene elevene har behov for når de skal planlegge, produsere og revidere tekstene sine. Instruksjon i strategiene involverer en eksplisitt og systematisk opplæring i hvordan elevene skal kunne bruke dem selvstendig.

Et eksempel på hvordan en kan jobbe med skrivestrategier er Self Regulated Strategy Development-modellen (SRSD-modellen), som har som formål å hjelpe elever med skrivevansker (Graham & Perin, 2007). Modellen legger vekt på at elevene som strever med skriving, må få lære de samme strategiene som de gode skriverne bruker. SRSD-modellen er delt inn på følgende måte: 
 

  • Utvikle kunnskap om hvilke strategier eleven har behov for å lære seg og hvorfor det er hensiktsmessig å bruke disse strategiene.
  • Beskrive og diskutere strategien. Eleven får i oppdrag å beskrive forholdet sitt til skriving og hva de gjør når de skriver. Eleven får også i oppgave å finne et aspekt ved egen skriving som de ønsker å forbedre.
  • Læreren modellerer og viser hvordan den aktuelle strategien kan brukes. Noen strategier må modelleres mange ganger før eleven klarer å bruke dem som en naturlig del av sin egen skriveprosess. Det er også viktig at eleven setter seg egne mål og finner fram til de strategiene som er mest hensiktsmessige for dem.
  • Memorere og prøve ut strategien slik at strategien kan tas i bruk automatisk. Her må elevene få hjelp og veiledning dersom de har behov for det.
  • Ta i bruk strategiene. Dette er hovedformålet med SRSD-modellen. Nå skal elevene kunne bruke de innlærte strategiene med liten eller ingen støtte. Det er også viktig at eleven evaluerer og reflekterer over om strategiene de bruker fører til at de skriver bedre tekster.

I tillegg til de stegene som er beskrevet til nå, er også entusiasme, elevmedvirkning, samarbeid, tydelige kriterier, autentisk skriving, støttende læringsmiljø, funksjonell respons og systematisk arbeid med skriving viktige faktorer i arbeidet med å utvikle elevene til selvstendige, motiverte og gode skrivere (Graham, Harris & Santangelo, 2008).

Skriverammer som støtte

For lavt presterende skrivere vil ulike former for skriverammer kunne være en kognitiv støtte. Skriverammer kan være skjema eller startsetninger som hjelper elevene til å se for seg hvordan den ferdige teksten kan se ut til slutt. Skriverammene fungerer som en støtte for de elevene som trenger det i en tidlig fase av skriveprosessen. De hjelper elevene til å få et overblikk over tekststrukturen, i tillegg til at de bryter teksten ned i mindre og mer håndterbare deler. Det er imidlertid viktig at skriverammene ikke reduseres til skjematiske utfyllingsoppgaver.

Bruk av digitale hjelpemidler i skriveopplæringa

Dersom det skal fokuseres på rettskriving, bør det gjøres helt til slutt i skriveprosessen. Det finnes en rekke skrivestøttende programmer som kan være nyttige hjelpemidler for elever som strever med skriving. Det er helt nødvendig at elevene får opplæring i hvordan de skal bruke disse hjelpemidlene.

God skriveundervisning består av et repertoar av ulike metoder og strategier som kan tilpasses formålet med skrivingen og til den enkelte elevs behov for å mestre de kravene som blir stilt til skriftkyndighet i samfunnet vårt. Elever som strever med skriving til tross for at gode tiltak er iverksatt, bør kartlegges for å sikre at de får den hjelpen de har behov for og krav på.

Skrivetrappa er et elevhefte som lærer og elev kan bruke sammen ved underveisvurdering av skriving.


Les mer om lese- og skrivevansker:
I foredraget Hvordan motivere og undervise elever som strever med de helt grunnleggende lese- og skriveferdighetene? har Ellen Heber ved PPT Rogaland sett på forskjellige pedagogiske, kompensatoriske og motivasjonelle tiltak i arbeidet med elever som strever med det helt grunnleggende i lesing og skriving.

Vedvarende lese- og skrivevansker – noen digitale muligheter. Artikkel publisert i Bedre skole, nr 4 / 2011 av Eva Margareta Engenes, seniorrådgiver, Statped sørøst.

Film: Hva er dysgrafi?
Statped: Lese- og skrivevansker

Dette nummeret av Rom for læring handler om lese- og skrivevansker.
Blogg: Sliter du med å lese og skrive? Ikke fortvil.


Referanser:

  • Boscolo, P. (2009). Engaging and Motivating Children to Write. In R. Beard, D. Myhill, J. Riley & M. Nystrand, The SAGE Handbook of Writing Development (300-312). Los Angeles: SAGE.
  • Graham, S., Harris, K. R., & Santangelo T. (2008). Using self-regulated strategy development to support students who have «Trubol giting thangs into werds». Remidal and Special Education, 29 (2), 78-89.
  • Graham, S., & Perin, D. (2007).Writing Next: Effective strategies to improve writing of adolescents in middle and high school- A Report to Carnegie Corporation of New York.
  • Hoel, T. L. (2009). Utprøvande skriving i læreprosessen. I: R.T. Lorentzen og J. Smidt (red.), Å skrive i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget, s. 39-50.
  • Mossige, M. (2010). Skrivetrappa. Stavanger: Lesesenteret, Universitetet i Stavanger
  • Myran, I. H. (2013). Skriving tar tid og humør. En kvalitativ masterstudie i spesialpedagogikk som ser på lavt presterende skriveres opplevelse av skriving.
  • Bakgrunnsdokumentet til ungdomstrinn i utvikling: Når skrivinga blir vanskelig.
Til toppen