Skrivetrekanten: videoforedrag med Jon Smidt

Skrivetrekanten er et didaktisk hjelpemiddel som illustrerer sammenhengen mellom formål, innhold og form.

Skrivetrekanten er nyttig for å avklare ulike skrivesituasjoner i skolen. For at skrivingen skal oppleves som meningsfull for elevene, er det viktig at læreren har tenkt grundig gjennom oppgavene som elevene får, hva hensikten med oppgaven er og hvordan dette skal kommuniseres til elevene.

Skrivetrekanten deler skriving inn i tre aspekter – formål, innhold og form – og illustrerer sammenhengen mellom dem.

Tekstens formål

Tekstens formål har kanskje vært underkommunisert i skriveopplæringa. Det handler om spørsmål som:

  • Hvorfor skriver eleven denne teksten?
  • Hva skal den brukes til?
  • Hvem skal lese den?
  • Hvordan skal den vurderes?

For de fleste tekster som skrives i skolen, vil læreren være mottaker, men i noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å iscenesette skrivesituasjoner med andre mottakere. Det kan blant annet oppleves som lite meningsfylt å skrive om et tema læreren er ekspert på. Da får læreren en dobbeltrolle, både som mottaker av tekstens innhold og samtidig som ekspert og vurderer av det samme innholdet. For å unngå dette, kan elevene få oppgaver som å:

  • skrive brev til en spesiell person, firma eller offentlig instans (for eksempel et klagebrev når bussen ikke kommer)
  • forklare et faglig tema for andre elever, gjerne til yngre elever som ikke har like mye kunnskap som skriveren
  • skrive leserinnlegg til lokalavisa eller skoleavisa om noe som engasjerer elevene
  • publisere innlegg til en gruppe eleven følger på twitter, facebook eller andre sosiale medier
  • publisere teksten i klasserommet for de andre elevene, enten muntlig eller skriftlig

Med slike oppgaveformuleringer får teksten en autentisk mottaker og skrivehandlingen et tydelig definert formål. Dette kan bidra til å unngå det vi kaller tomgangstekster, det vil si tekster som ikke skal noen steder og som aldri kommer opp av sekken til eleven.

Elevene må også få kjennskap til hva som skal skje med sluttproduktet. Noen ganger skriver vi for å reflektere og få tankene ned på papiret, og ikke for at noen andre skal lese teksten vår. I slike skrivesituasjoner er det unaturlig for elevene å skrive til eksterne mottakere, og det må de vite når de starter skrivingen sin.

Tekstens innhold

Tekstens innhold har sammenheng med formålet med teksten, det vil si hvem som er mottaker av teksten, hvorfor eleven skriver teksten og hva den skal brukes til. For å skrive en god tekst, og for at skrivinga skal oppleves som meningsfull, så er det til stor hjelp at eleven får en tydelig og avgrensa oppgave. Elevene må også hjelpes til å få et relevant innhold gjennom å aktivere tidligere kunnskap og tilegne seg ny, for eksempel gjennom ulike førskrivingsaktiviteter og hjelp til å lete i kilder.

Et eksempel på en oppgave som er tydelig, avgrensa og som mange elever kan ha noe å si om, er hvis man etter et besøk i en dyrehage får følgende oppgave: «Argumenter for eller imot at dyr kan holdes i bur». For at elevene skal ha noe å skrive om, er det viktig at man samtaler om de inntrykkene man fikk under besøket før elevene setter i gang å skrive. Denne oppgaven er god fordi den er knyttet til en førskrivingsaktivitet: den er spesifikk, inviterer skriveren til å ta standpunkt, samtidig som det er et tema som kan engasjere elevene. Et annet viktig moment er at dette er en oppgave som ikke har en entydig fasit som læreren besitter: det er ikke bare ett riktig svar, noe som gjør at læreren fungerer som en relevant mottaker av teksten. Til en slik oppgave kan man også definere andre autentiske mottakere som elevene kan henvende seg til, for eksempel kan elevene bli bedt om å skrive et brev der de argumenterer for sitt syn til dyrehagen, til dyrevernsaktivister eller til politikere. Denne typen argumenterende skriving kan brukes på de fleste trinn.

Tekstens form

Tekstens form handler ikke om rigide sjangerkrav, men om å gi elevene forbilder og mønstre for hvordan de skal skrive teksten sin. De trenger derfor kunnskap om ulike sjangre, både fortellende tekster og argumenterende tekster. Barn blir imidlertid tidlig kjent med ulike former for fortellinger, men vi kan ikke forvente at elever på barnetrinnet vet hvordan en argumenterende tekst ser ut. Elevene må derfor få hjelp til å se hva slags form en slik tekst kan ha. Noen har kanskje opplevd at et ensidig fokus på form og sjangerkrav kan være begrensende og hemme kreativiteten, så det er derfor viktig at man viser de ulike mulighetene som finnes innenfor de ulike formene for skriving i stedet for å fokusere på begrensningene.

For å bli gode skrivere, er det viktig at man både leser mye og samtaler om tekster. Disse samtalene bør fokusere både på innholdet og på tekstens form. Bruk av eksempeltekster og modellering er god hjelp for alle. Svake skrivere er mer avhengige av og følger ofte eksempeltekstene mer slavisk, mens mer erfarne skrivere i større grad er i stand til å løsrive seg fra mønstrene og være kreative. Tekstens form står i et samspill med tekstens formål og tekstens innhold.

For en nærmere drøfting av skrivetrekanten, anbefaler vi boka Skriving i alle fag – innsyn og utspill og særlig artikkelen «Skrivekulturar på mellomtrinnet – tre døme» av Randi Solheim, Ann Sylvi Larsen og Anne Charlotte Torvatn. Filmen øverst er et kort intervju med prof. Jon Smidt ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, fagområde norskdidaktikk, om skrivetrekanten.

Til toppen