Skriftlige prøver i ulike fag på videregående

Skriftlige prøver er en mye brukt vurderingsform i norsk skole. Elevene skal både vise fagkunnskap, faglig forståelse og evne til selvstendig refleksjon. Bør vi kanskje drive mer eksplisitt opplæring i denne formen for skriving? 

Prøvespørsmål

Prøvespørsmålene skal forholde seg til kompetansemålene i læreplanen, slik at vi faktisk måler elevenes kompetanse i faget. Samtidig skal spørsmålene være konkrete og forståelige for elevene. Kanskje kan faglærere i ulike fag diskutere hva slags spørsmål som skal være med på en skriftlig prøve og hva som er formålet med ulike prøvespørsmål. Både på muntlige og skriftlige prøver er det en målsetning å lage spørsmål som er egnet til å få fram elevenes breddekunnskap innenfor et gitt tema. Samtidig ønsker vi gjennom prøvespørsmålene at eleven skal vise faglig forståelse og evne til selvstendig refleksjon.

Dette kan gjøres gjennom en tredelt struktur, der første del av prøven etterspør definisjoner og faktakunnskap, andre del av prøven etterspør ulike eksempel på faglige poeng, og tredje del av prøven består av spørsmål som krever drøfting, sammenlikning og resonneringsevne.

 

Hva betyr verbene i prøvespørsmålene?

Prøvespørsmål formuleres ofte med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen. For lærerne er det selvsagt at verbene indikerer hvor grundig elevene skal svare. For elevene er det nok ikke like innlysende. Undervisningen i faget kan derfor knyttes til slike instruksjonsverb, der elevene får en eksplisitt forklaring på hva som ligger i verb som "forklar", "vis", "gjør rede for" og "drøft". Elevene må også gis anledning til å skrive svar ut fra slike instruksjoner i den ordinære undervisningen, gjerne som del av en større skriveoppgave. Her kan man i en skriveramme vise hva eleven skal gjøre i ulike deler av teksten. Eksempel på skriveramme her.  

 

Semiotiske ressurser

Med semiotiske ressurser tenker vi på meningsbærende illustrasjoner, bilder, diagram, kart og oversikter. Hvordan slike semiotiske ressurser brukes, varierer ut fra fagets egenart og er avhengig av hva som er formålet med dem. I en skriftlig vurderingssituasjon fungerer disse ressursene som en støtte for eleven, og elevens skriftlige svar må ses i sammenheng med disse. Å la elevene arbeide med å skrive forklaringer og utdypninger til relevante faglige illustrasjoner/kart/bilder, kan både nyttig når elevene skal lære seg fagstoffet. Slike arbeidsoppgaver kan også fungere som en forberedelse til prøvespørsmål hvor slike semiotiske ressurser brukes.

 

Et undervisningsopplegg - prøven som modelltekst

Å bruke modelltekster løftes ofte fram som en god arbeidsmåte når vi skal lære elevene hva som kjennetegner ulike tekster. Den skriftlige prøven er en egen sjanger, der skrivinga preges av at eleven skal få vist både faglig kunnskap og forståelse i tillegg til mer selvstendig refleksjon. Dette er sider ved elevens skriftlige svar som også skal vurderes. Her finner du forslag til et undervisningsopplegg, der den skriftlige prøven brukes som modelltekst i undervisningen. Undervisningsopplegget er en skisse som kan tilpasses ulike fag på ulike trinn. Prinsippene i opplegget drier seg om bruk av modelltekster og skriving av prøvesvar i fellesskap ut fra gitte skriverammer. 

 

 

 

 

 


 

Til toppen