Prosessnotat i matematikk

Tekstoppgaver er ofte utfordrende for mange elever. Denne ressursen beskriver hvordan en systematisk kan arbeide med dette allerede fra tredje trinn.

Å kunne skrive i matematikk innebærer blant annet å beskrive og forklare en tankegang og sette ord på oppdagelser og ideer (LK-06). Skriving i matematikk kan hjelpe elevene til å strukturere tankene. Skriving er også et verktøy for å synliggjøre tankene mens man løser oppgaver, og underveis i denne prosessen kan økt forståelse og refleksjon utvikles og føre til ny kunnskap.

 

Det kan være nyttig å få bruke et prosessnotat som stillas.

Med utgangspunkt i et slikt stillas veileder læreren elevene i det å kunne løse tekstoppgaver på ulike nivå. Sammenhengen mellom lesing og skriving er helt sentralt. Prosessnotatet kan bidra til at elever blir i bedre stand til å løse oppgaver med tekst og hjelper elevene med å avklare oppgaven, strukturere viktig informasjon og aktivere forkunnskaper.

 

 

 

 

 

Læreren må arbeide eksplisitt med lesing i matematikk

Første del av prosessnotatet er delt inn i ulike spørsmål og det er viktig at læreren arbeider eksplisitt med lesing i matematikk.

  • Hva er det vi skal finne ut? Avklare oppgaven
  • Hva vet vi? Er det illustrasjoner, figurer eller tabeller som kan gi oss opplysninger?
  • Er det noe vi vet som ikke blir sagt i teksten, men som vi har kunnskap om? (Eks: Vi vet at det er 1000 gram i 1 kilogram).
  • Er det noen opplysninger som er irrelevante?
  • Kan tegning/illustrasjoner være en strategi for både å strukturere tankene og illustrere egen tankegang?
  • Hvilken regneoperasjon er det hensiktsmessig å bruke?
  • Må vi utføre flere regneoperasjoner?
  • Hvordan vil regnestykket se ut med tall og symboler?
  • Er svaret logisk i forhold til det du skal finne svar på?

 

Modellering

Læreren må modellere alle trinnene i prosessnotatet og være sikker på at elevene forstår hvordan og hvorfor de skal brukes. For at prosessnotatet skal kunne bli en strategi for elevene vil det kreve at læreren ikke slipper elevene på egenhånd for tidlig. Enkelte elever vil i større grad enn andre elever frigjøre seg fra prosessnotatet. Dette er en del av den tilpassa opplæringa.

 

Kultur for dialog

Dialogen mellom læreren og elevene er et viktig element i denne ressursen. I klasserommet må det skapes en kultur for dialog og samspill som fremmer refleksjon og læring.

Eksempel på spørsmål som kan bidra til refleksjon:

  • Hva gjorde du nå?
  • Hvorfor gjorde du det, fortell meg mer?
  • Hvordan kom du fram til svaret?
  • Hvilke strategier brukte du?
  • Er det andre som brukte den samme strategien?
  • Er det noen som fikk samme svar, men som brukte andre strategier?
  • Hvilken strategi ville dere ha valgt?
  • Har noen en annen løsning?
  • Se på opplysningene i oppgaven, kan svaret ditt stemme? Vurder!

 

Respons

Gjennom en slik prosess blir elevene aktive deltakere i undervisningen og tilbakemeldingene fra læreren motiverer dem til å reflektere over strategier og løsninger. Gjennom dialog og argumentasjon økes forståelsen og læringen huskes bedre. Dialogen mellom læreren og eleven gir en viktig indikator på hvor elevene er og sammen med prosessnotatet fungerer dialogen godt som underveisvurdering. Elevene får respons på hvordan de tenker. Læreren vektlegger det matematiske språket og er hele tiden bevisst på å knytte elevenes eget språk opp mot det matematiske symbolspråket.

Det er viktig å understreke at prosessnotatet ikke er en strategi i seg selv. Det vil det først bli når elevene selv ser verdien av å ta det i bruk og vet når det er funksjonelt for dem å bruke det.

Til toppen