Organisering av tentamen i norsk ved Lillesand ungdomsskole

Kan vi organisere tentamen på en måte som ivaretar prinsippene for vurdering for læring slik at elevene får underveisvurdering på tekstene sine?

Jeg er veldig fornøyd med den nye typen tentamen, fordi jeg syntes det er mye bedre å få tilbakemelding underveis, og ikke etter hele greia. For da glømmer man hva man må jobbe videre med til neste gang.

Organisering av tentamen og skrivedager

Mange skoler avvikler tradisjonelle tentamensdager i norsk, matematikk og engelsk. Lærerne ved Lillesand ungdomsskole stilte seg spørsmålet: Kan vi organisere tentamen på en måte som ivaretar prinsippene for vurdering for læring slik at elevene får underveisvurdering på tekstene sine? På en ressurslærersamling i pulje 1 delte lærerne fra Lillesand skole sine erfaringer med en ny tentamensmodell. Her kan du lese mer om hvordan skolen gjennom skolebasert kompetanseutvikling og i lys av forskning, endret praksis for å kunne gi elevene tett oppfølging og underveisvurdering – også i en tentamenssituasjon. Modellen som beskrives kan brukes i lignende prøvesituasjoner, for eksempel i matematikk og engelsk.

Lillesand ungdomsskole er en ungdomsskole i Aust-Agder fylke. Det er om lag 360 elever ved skolen fordelt på tolv klasser – fire klasser på hvert trinn (8., 9. og 10.trinn).

 

Bakgrunn for ny tentamensordning

Våren 2013 deltok norskseksjonen ved skolen på kurset Lesing og læring i ungdomsskole og videregående skole i regi av Lesesenteret ved universitetet i Stavanger. Kurset bidro til refleksjoner rundt hvorvidt vurderingspraksisen ved skolen bidro til å støtte elevene underveis i skriveprosessene. Det var bred enighet om at responsen måtte gis til elevene før de er ferdige med tekstene sine.

Spørsmål lærerne i den forbindelse stilte seg var:

  • Hvorfor organiserer vi tentamen og skrivedager slik vi gjør?
  • Hvorfor lar vi elevene skrive en hel dag før vi så retter tekstene og gir elevene en tilbakemelding med karakter?
  • Hvorfor legger vi ikke til rette for at elevene skal få mulighet til å endre tekstene sine ut i fra de rådene de får?

Norsknettverket jobbet videre med disse spørsmålene med støtte i forskning og erfaringer fra andre prosjekter. Prinsippene for vurdering for læring fungerte som en rettesnor for prosjektet:

Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:

  • Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem.
  • Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.
  • Får råd om hvordan de kan forbedre seg.
  • Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.

 

Funksjonell respons

Artikkelen «Fem teser om funksjonell respons på elevtekster» av Trygve Kvithyld og Arne Johannes Aasen, bidro med viktig kunnskap om nyere vurderingsforskning. I artikkelen gir forfatterne følgende råd for hvordan man kan gi læringsfremmende respons på elevtekster:

  1. Respons må gis underveis i skriveprosessen. Respons har liten eller ingen effekt hvis den kommer på en tekst eleven føler seg ferdig med. Respons må komme mens eleven er i læringsprosessen, og derfor bør læreren etterstrebe å være «tett på» elevene og veilede dem underveis i skriveprosessen.
  2. Respons må være selektiv. Læreren som kvalifisert leser er i stand til å identifisere alle feil og mangler ved en elevtekst, men vi må skille mellom det vi faktisk ser i elevteksten og det vi kommuniserer videre til elevene. Vi kan ikke gi elevene hele diagnosen, men tilpasse tilbakemeldingene våre på en slik måte at elevene kan nyttiggjøre seg dem. Derfor må vi gi respons på områder i teksten som elevene har forutsetninger for å utvikle. Det handler om å finne tekstens vekstpotensial, der vi balanserer positive kommentarer og kommentarer som peker på vekstområdene.
  3. Respons må være en dialog mellom skriver og responsgiver. Denne tesen oppfordrer responsgiver til å gå i dialog med eleven om tekstens kvaliteter og forbedringspotensial. Dette kan gjøres ved å stille spørsmål til teksten: Hva mener du her? Kan du se saken fra flere sider? Responsgiver skal ikke ta kontroll over teksten, men heller forsøke å få tak i elevens prosjekt: Hva er det eleven prøver å få til? Hva ønsker han/hun å formidle? Ved å gå i dialog med eleven om teksten, kan en unngå å frata eleven eierskapet til teksten.
  4. Respons må motivere for revidering av elevteksten. Det ligger et viktig holdningsskapende arbeid til grunn for at elevene ikke skal oppleve bearbeiding som straff. Gjennom responsarbeid vil elevene få en erfaring med og en forståelse for at alle tekster kan forbedres. Underveisvurdering er en tilbakemelding på en tekst i prosess, og elevene må få erfare at gjennom responsarbeid kan de videreutvikle tekstene sine. Dette har konsekvenser for hva vi velger å vektlegge i en underveisvurdering. En lærer som kun fungerer som korrekturleser i denne fasen, kan dempe elevens skriveglede.
  5. Respons må være forståelig for å være læringsfremmende. Flere studier på lærerrespons viser at elevene ofte ikke forstår kommentarene læreren gir. Kommentarene må være konkrete, og gi retning for hvordan eleven kan forbedre teksten sin. For eksempel er margkommentarer ofte mer effektive enn sluttkommentarer fordi det er lettere for elevene å se hvilke konkrete tekstdeler kommentarene er knyttet til.

 

Omlegging til ny organisering av tentamen og skriveøkter

Som et resultat av prosessen lærerne var inne i, ønsket de å prøve ut en ny organisering av tentamen. Tabellen under viser hvordan de valgte å organisere norsktentamen slik at elevene kunne få respons underveis.

Mandag Tirsdag Onsdag

8.30 - 11.10: Tentamen i norsk

 

12.10 - 14.50: Muntlig tilbakemelding fra lærer på førsteutkast
Muntlig tilbakemelding fra lærer på førsteutkast

8.30 - 11.10: Tentamen i norsk

Arbeid og revisjon av teksten etter tilbakemelding

Skolen har også prøvd å la tentamensmodellen strekke seg over ei skoleuke der første økt legges på mandag og siste økt på fredag. Dette gir større fleksibilitet for når veiledningen kan skje.

Denne tentamensmodellen forutsetter frikjøp av norsklærerne fra annen undervisning de dagene tentamen pågår. Det er ulike måter å organisere dette på. Blant annet har skolen gode erfaringer med å legge en fagdag i et annet fag enn norsk midt i tentamensuka.

Den frikjøpte tiden bruker lærerne til å gi elevene muntlig underveisvurdering på elevenes førsteutkast. I denne modellen får elevene 15 til 20 minutter individuell underveisvurdering.

I første del av tentamen blir elevene bedt om å skrive en egenvurdering av tekstutkastet og en leserbestilling til læreren om hva de trenger av veiledning. Leserbestillingen gir fokus for veiledningen og bidrar til at veiledningstiden blir utnyttet effektivt. Når elevene utarbeider sine egne bestillinger, sirkler de inn hva de ønsker tilbakemeldinger på, og dette elevinitiativet gjør det lettere for læreren å komme elevperspektivet i møte.

Når elevene har fått god underveisvurdering, der eleven tydelig vet hva han kan gjøre for å utvikle teksten sin, kreves det ofte kun en kort kommentar på sluttproduktet.

 

Evaluering av prosjektet

Etter å ha prøvd ut den nye tentamensmodellen gjennom et skoleår, har lærerne gjort seg følgende erfaringer:

  • Vurderingskriterier må utarbeides i forkant av skriveoppgaver/skriveøkter. Disse skal ta utgangspunkt i læringsmålene som er nedfelt i halvårsplaner og lokal læreplan, og kriteriene skal være utgangspunkt for responsen lærerne gir til elevtekstene.
  • Responsen som gis under underveis i tentamen innledes ved at læreren leser teksten der og da sammen med eleven. Underveis i lesingen er læreren i dialog med eleven slik at spørsmål og eventuelle uklarheter kan avklares. Det er tekstens vekstpotensial og elevens prosjekt som vektlegges. Språklige feil indikeres i margen.
  • Den nye tentamensordningen gjennomføres både ved sidemål- og hovedmålstentamen.
  • Elevene vurderer eget arbeid i for- og etterkant av veiledningen, og etter at de har bearbeidet teksten.
  • Underveisvurdering og sluttvurdering holdes fra hverandre ved at respons og karakter gis på ulike tidspunkt – respons underveis og karakter til slutt.
  • Underveisvurderingen bør dokumenteres, for eksempel ved å ta kopi av tekst og respons. Dersom elevene leverer teksten på skolens læringsplattform, er dokumentasjonen allerede arkivert.
  • Det skal gis to, maks tre, framovermeldinger jamfør prinsippet om at responsen bør være selektiv.
  • Elevene har ikke anledning til å ta med tekstene hjem. Lærer oppbevarer tekstene fram til bearbeidingsdagen.
  • Skolens læringsplattform stenges mellom skriveøktene.
  • Når elevene har levert inn det endelige utkastet, gis karakteren og en kort skriftlig vurdering til eleven via skolens læringsplattform. Vurderingen skal peke på områder som kan overføres til neste skrivesituasjon.
  • Tentamensordningen er jevnlig oppe til evaluering i fagnettverket med sikte på å videreutvikle ordningen. Også engelsk og matematikk gir nå underveisvurdering på tentamen, men med en annen organisering enn i norsk.

 

Elevenes tilbakemeldinger

Dette sa elevene på 9. trinn om den nye tentamensordningen:

  • Jeg er veldig fornøyd med å få tilbakemelding for da vet jeg hva jeg må jobbe mer med, og man vet cirka hvor man ligger. Jeg lærte mye mer av det enn jeg ellers hadde gjort, hvis jeg ikke hadde fått tilbakemelding.
  • Jeg var veldig fornøyd med tilbakemelding i skriveprosessen. Det var nyttig og lærerikt. Jeg likte det fordi jeg kunne gjøre noe med feilene mine og være mer bevisst på hva jeg måtte jobbe med i de siste avsnittene.
  • Jeg syns det var veldig godt å få en tilbakemelding i skriveprosessen. Det var veldig nyttig, og jeg fikk på en måte sett teksten min på en annen side. Jeg fikk masse ideer til teksten min og var mye bedre forberedt til skriveprosessen på onsdagen.
  • Jeg syntes det var veldig nyttig å få tilbakemelding midt i skriveprosessen, fordi da finner man ut hva teksten mangler, hva man gjør feil og da er det lettere å lære feilene. Det ville ikke vært lett hvis man bare fikk karakteren tilbake uten at noen sa hva vi må forbedre oss på, da hadde vi ikke lært noe.
  • Jeg er veldig fornøyd med den nye typen tentamen, fordi jeg syntes det er mye bedre å få tilbakemelding underveis, og ikke etter hele greia. For da glømmer man hva man må jobbe videre med til neste gang. Mens nå er det bare en to dagers mellomrom og da husker man alt som man måtte jobbe med. Og kan få et bedre resultat..
  • Jeg synes det å få tilbake melding er veldig positivt. Det er veldig nyttig fordi jeg får hørt teksten høyt, og da hører jeg mange av mine egne feil. Nyttig er det også fordi jeg får høre hva som er bra, som jeg må fortsette med, og hva som kan forbedres. Det er også veldig deilig å få en pause fra teksten, for jeg ser ikke alltid mine egne feil etter å ha stirret på samme tekst i tre timer.
  • Det var veldig greit å ha tilbakemelding midt i skriveprosessen fordi man fikk vite hva som var bra, og hva man måtte forandre. (Hva som var feil, og så videre). Også var det veldig greit at vi slapp å sitte så veldig lenge, at det ble delt opp i to økter.
  • Det var gøy fikk det rett i tryne det er sånn jeg liker det og da kan jeg rette på mange ting etter tilbakemeldinga.

 

Spørsmål om tentamensordningen kan rettes til Lillesand ungdomsskole ved Trine Kjellevand Larsen og Kristine Madland

Til toppen