Hvordan møte barns tidlige skriving i barnehagen?

Å være aktive deltagere i sin egen språkutvikling

I Prinsdalstoppen barnehageområde får barna eksperimentere med skriving før de har lært seg bokstavlydene. I oppdagende skriving anerkjennes selv den skriblende skrift. Barna oppfordres til å skrive barneskrift som de voksne oversetter til voksenskrift. I ny rammeplan for barnehager (2017) kommer det tydelig frem at personalet i barnehagen skal invitere til utforsking av både muntlige og skriftlige språk (s.30).

Skrivesenteret tok turen til Oslo for å besøke Elverhøy barnehage som ligger på Søndre Nordstrand i Oslo. Der ble vi mottatt av prosjektleder Kirsten Ranheim Nordin, som hadde lagt til rette for en uformell og spontan skriveøkt.

Rom for varierte aktiviteter

Allrommet var godt tilrettelagt med tanke på å motivere og inspirere barna til tegning og skriving. Det lå ulike ark og skriveredskaper tilgjengelig i barnehøyde. Det var også rikelig med male- og tegneutstyr, deriblant noen flotte bokstav- og tallsjablonger. I tillegg hadde barna mulighet til å ta i bruk bokstavhjelpere som var plassert ved pultene. Rommet hadde to høye langbord og to lave skrivepulter, samt ei kritt-tavle i barnehøyde. På veggene var barnas tegninger og tekster publisert. Rommet hadde også bøker som var tilgjengelige for barna.

Vi observerte at rommet og utstyret fungerte som motivasjon for barna. De brukte alle deler av rommet aktivt gjennom hele økta, og de fleste barna byttet aktivitet flere ganger underveis. De hadde glede av å uttrykke seg på ulikt vis, ved å trykke bokstaver med maling, skrive med fjærpenn, tegne med fargeblyanter og skrive barneskrift eller ord og bokstaver. Kritt-tavlene var også flittig i bruk.

Aktiviteten pågikk i over en hel time, noe som er forholdsvis lang tid for barn i alderen tre til fem år. Dette sier oss noe om at det er mulig å gjennomføre en slik aktivitet parallelt med den daglige aktiviteten i barnehagen, og at skriveaktiviteten blir til en del av den daglige praksisen. Det virker som om dette er en helt naturlig del av hverdagen for disse barna. Til tross for ei lang skriveøkt, var det flere som ikke ville avslutte når det var tid for mat! De mest ivrige skriverne kunne gjerne ha fortsatt mye lengre.

Samarbeid, samspill og nye oppdagelser

Barna hadde gode samtaler seg imellom når de jobbet. De henvendte seg til hverandre og snakket om bokstavene. To jenter malte og brukte bokstavsjablonger, da den ene jenta spurte «kan du sende meg E?». Hun ventet tålmodig på svar, og etter ei stund svarte den andre jenta «vent litt, jeg er opptatt». Hun var fokusert på å trykke bokstavene i navnet sitt, men strevde litt med hvilken vei hun skulle trykke dem på arket. Da viste en litt eldre jente henne hvordan hun skulle holde sjablongen. I mellomtiden har den andre jenta ventet tålmodig på bokstaven E. Da spør en voksen om hun skal gi henne bokstaven, det var greit og hun kunne fortsette arbeidet sitt.



Dialogen rundt bordet inneholdt mange gode språkstimulerende aktiviteter på barnas premisser. De snakket blant annet om symboler, retning/form farger og lyder.

Sara på tre og et halvt år sto ved kritt-tavla sammen med en voksen. Hun hadde flere ganger fortalt den voksne at hun ikke kunne skrive bokstaven S. Den voksne tegnet en sol, og skrev en S med fingeren på tavla. Under sola, skrev så Sara fra høyre mot venstre ordet SOL, ved hjelp av bokstavhjelperen. Den voksne roste og anerkjente det hun skrev, og påpekte at nå hadde skrevet bokstaven S. Plutselig begynte Sara å hoppe opp og ned av glede! Hun hadde nemlig oppdaget at hun kunne SKRIVE S! Flere av de voksne kom til og ble med på feiringen av oppdagelsen. «Tenk at vi var så heldige å få være tilstede da Sara oppdaget SIN bokstav». Det var flere voksne som ble berørt av den spontane gleden hun viste. Dette er oppdagende skriving i praksis!

Voksenrollen

Det er tydelig at positiv bekreftelse, og det å bli sett av en voksen spiller en sentral rolle når man arbeider med språk. Barna vil gjerne vise arbeidet sitt med en gang, og vi hørte flere ganger «se hva jeg har laget!». Da rettet de voksne raskt oppmerksomheten sin mot barnet, og spurte om hun vil henge det opp eller om hun vil ha det med seg hjem? Det viser en god forståelse for at teksten er barnets egen, og at den behandles med anerkjennelse og respekt. Denne respekten og anerkjennende måten å møte barnets uttrykk på, er også viktig å formidle til foreldre. Barnet trenger foreldrenes støtte for å oppsøke, og bli værende i slike skapende prosesser. Det er et flott utgangspunkt for samtale mellom barn og voksne, og barnet opplever at teksten de har skapt kan brukes til noe (har et formål). Det at de skriver/tegner noe som skaper en interesse hos andre kan være en viktig faktor for at barnet ønsker å fortsette med slike prosesser. Barnehagen skal støtte og anekjenne barnas kommunikasjon, samspill og utforking av språk og skriftspråk (Rammeplan 2017, s.19).

Barna viste at de mestret oppgavene godt, og søkte nye utfordringer underveis. De voksne stilte gode spørsmål og veiledet barna der det var behov for det. Barneskrift ble oversatt til voksenskrift. I veiledninga ble det fokusert på bokstavlyden. Bokstavhjelperen var også med på å hjelpe barnet til å knytte bokstavlyder til bokstavsymbolet.

Vi observerte at barna ble værende lengre ved en aktivitet dersom en voksen var til stede og støttet barnet gjennom oppmuntring og samtale underveis. Da voksne måtte gå i fra, førte det ofte til at barnet avsluttet den aktiviteten de holdt på med.

Rammeplanen

Elverhøy barnehage er bevisste i sitt arbeid med språk. De legger til rette for meningsfulle opplevelser, og de skaper rom og tid for bruk av nonverbalt og verbalt språk i hverdagsaktiviteter, lek og i mer tilrettelagte situasjoner. Barnehagen ivaretar rammeplanens føringer om å gi barna opplevelser og erfaringer der de får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer (s.30).

Barnehagen viser også at de bruker det fysiske miljøet aktivt og som en viktig del av språkarbeidet sitt. Gjennom å skape et aktivt språkmiljø får barna muligheten til å oppleve glede ved å bruke språk og kommunisere med andre (s.30). Barnehagen må se de fysiske rammene for barnas læringsmiljø som en helhet. Elverhøy barnehage har lagt godt til rette for varierte, spennende, motiverende og språkstimulerende aktiviteter. Slik kan barna selv oppdage skriftens lydprinsipp gjennom å få eksperimentere med å skrive, lære bokstavlyder, ord og setninger med god støtte fra voksne. Personalet legger til rette for at barna får utforske og leke med skriftspråket, i tillegg oppmuntres de til å fabulere og leke med språk, lyder, rim og rytme (s.31).

 

Refleksjonsspørsmål

  • Hvordan legger din barnehage til rette for barns møte med bokstaver, tekst og skrift?
  • Hva gjør dere med tekstene barna lager i barnehagen?
  • Hva gjør dere for å motivere alle barna til å uttrykke seg med barneskift?

 


Kilder:

Rammeplan for barnehager 2017. Kunnskapsdepartementet.

En relevant artikkel: Skribling er bra for lesing

Til toppen