Norsk på yrkesfag

Norskfaget er komplekst og favner vidt. Det skal handle om kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Faget skal dessuten ha et spesielt ansvar for elevenes lese- og skriveferdigheter.

To-timersfaget i norsk på Vg1 i yrkesfag kan være en særlig stor utfordring for læreren. Mange ungdommer velger yrkesfag fordi de er lei av teori, og en del av dem mestrer de grunnleggende ferdighetene i lesing og skriving dårlig.

Enten en skal arbeide med skriving og lesing eller de andre hovedområdene i faget, er lærerens utfordring å finne arbeidsoppgaver, metoder og innfallsvinkler som motiverer elevene. Hvis oppgavene føles meningsfylte og elevene kan mestre dem, er klassen på vei mot noe.

Det er en misforståelse hvis en tror at elevene på yrkesfag bare er interesserte i programfaget sitt og at all norskundervisning må «yrkesrettes». En god norsklærer lytter seg fram og finner ungdommene der de er. Enda er det ikke nok; lærestoffet, tankene, argumentene og interessen må vokse fram gjennom lesing og samtale i klassen. Det gir mening å skrive når du har noe å skrive om, og når elevene kommer i gang, vil de oppdage at de skriver fram både kunnskap, meninger og argumenter.

Skriveoppgave

Elevene i 1TIP skal trene på å skrive argumenterende tekster. Læreren har valgt råning som tema. Han vet at elevene er interessert i biler og råning, og at de har kunnskap om fenomenet. Dessuten har lokalavisa nettopp hatt kritiske reportasjer om rånere.
Undervisningsopplegget har følgende progresjon:

  • Læreren leser høyt fra et leserinnlegg i lokalavisa og får i stand en dialog i klassen. Temaet engasjerer, og elevene reflekterer både over råninga og over mangel på varierte fritidstilbud i kommunen.
  • Elevene begynner å skrive sin egen tekst etter at de i fellesskap har idemyldret om argumenter de kan bruke. Underveis får de veiledning av lærer i forhold til sjanger. Læreren oppmuntrer også elevene til å bruke retteprogrammet på PC-en.
  • Timen avsluttes med at elevene leser opp tekstene sine i klassen. De som leser høyt, får oppleve at medelever lytter til dem, og de opplever å få ros fra læreren.
  • Læreren kommenterer at elevene har produsert mye tekst, og han roser elevene for dette.

Elevene har skrevet mer enn vanlig, og de har fått trening i grunnleggende ferdigheter; å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig og å lese. De har også trent på argumentasjon. Uten at det er nevnt i denne sammenhengen, kan en også se at klassen har arbeidet med kulturmøter, som riktignok er et kompetansemål i Vg2.

Spørsmål til diskusjon

  1. Hvilke arbeidsmåter og skriveoppgaver bidrar godt til å øve skriving som grunnleggende ferdighet i norsk på yrkesfag?
  2. Hva kan gjøres for å gi elever på yrkesfag god selvtillit som skrivere?
  3. Hvordan forstår du begrepet yrkesretting forbundet med norsk på yrkesfag?
  4. Hvordan bør elevenes skriveferdigheter på yrkesfag vurderes?
Til toppen