Hvordan jobbe med multimodale tekster?

(Denne nettressursen er del av et større digitalt hefte om arbeid med multimodalitet i FYR, utviklet for skoleringssamlingene i FYR høsten 2015 og høsten 2016. Følg linken for å komme til hovedsiden for det digitale heftet. Papirheftet kan lastes ned gratis som pdf eller bestilles i trykt versjon.)

Teksteksemplene i dette heftet er ment som inspirasjon for lærere som underviser i norsk på yrkesfag. De illustrerer motiverende oppgavetyper elever kan jobbe med for å oppfylle læreplanmål i norsk. Samtidig er tekstene modeller for hvordan elevenes egne tekster kan se ut. Slike modelltekster kan fungere som stillas for elevene. I stedet for å slite med det blanke arket kan elevene etterligne elementer de liker og forandre elementer som ikke passer til formålet med deres egen tekst. Dette gjør oppgaven mer overkommelig. 

Før skrivinga begynner

Ordet design brukes ofte om multimodal tekstskaping.

Multimodalitet kan gjøres konkret for elevene ved å utforske og samtale i klassen om modelltekster. De må få hjelp til å se hvordan ulike multimodale tekster kommuniserer på forskjellige måter og tilhører ulike sjangre. De fleste elever har mye erfaring med å forholde seg til ulike multimodale tekster i hverdagen, men ikke alle har et bevisst forhold til at det er det de gjør. De har heller ikke nødvendigvis et vokabular for å diskutere virkemidler i det multimodale samspillet. Derfor er det nødvendig å vise dem hvordan tekstene er designet for et formål og at de bruker ulike meningsbærende ressurser for å oppnå dette formålet.

Meningsbærende ressurser: Alle typer symboler, bokstaver, bilder, tabeller, noter, piler, farger, skrifttyper og lignende som er ment å uttrykke noe.

Gjennom forarbeidet til skrivinga opparbeider lærer og elever et felles språk og klare kriterier som er gode utgangspunkt for å gi læringsfremmende underveisvurdering på tekstene.
 
En måte å utforske tekstene på er å identifisere de ulike virkemidlene som skaperen av teksten har brukt. Når en plukker en tekst fra hverandre i mindre deler, kan en oppdage hva hver av modalitetene bidrar med og hvordan de  samspiller med andre modaliteter (se side 13). Sentrale spørsmål kan være: Underbygger verbalteksten inntrykket bildet skaper, eller står de i kontrast til hverandre? Hva oppnår teksten med dette? Hvorfor er akkurat den skrifttypen valgt? Målet er å utvikle elevenes metaspråk om multimodalitet og skape bevissthet om at alle elementer i en god multimodal tekst er resultater av bevisste valg for å skape og formidle mening.  På bakgrunn av denne utforskingen vil elevene være bedre i stand til å designe egne tekster.

Det kan også være nyttig å designe eller redesigne tekst i fellesskap i klasserommet. Hele eller deler av en multimodal tekst kan vises på framviser og formes ut ifra elevenes innspill. Læreren kan stille spørsmål som får elevene til å reflektere over hvordan valgene fungerer ut fra tekstens formål.

 

Skriveprosessen og vurdering

Lærerens viktigste rolle når elevene begynner å skrive, er å gi dem læringsfremmende underveisvurdering. Mange elever vil ha stort behov for støtte når de skal designe egne multimodale tekster. Det er derfor viktig at det settes av mye tid i timene til arbeidet, så lærer kan veilede elevene og gjøre dem bevisste på valg som gjøres. 

For at læreren skal kunne drive med denne veiledningen, er det nødvendig å instistere på å få komme inn i elevenes prosess. Dette forutsetter at mesteparten av arbeidet ikke blir utsatt til de to siste nettene før innlevering.Løsningen er å dele inn oppgaven i delmål, der elevene underveis må levere inn eller vise fram det de har gjort og hva de planlegger videre. For eksempel kan de levere inn skisser for prosjektet sitt eller gi underveispresentasjoner til lærer eller resten av klassen. Denne måten å arbeide på skaper fin flyt i prosjektet for elevene og gir læreren god mulighet til å veilede dem underveis. 

Å stille spørsmål er en sentral del av i bevisstgjøringen av elevene: «Men hvorfor? Hvorfor valgte du å finne et bilde på internett i stedet for å ta det selv? Hvorfor er overskriften midtstilt? Hvorfor har du valgt at tekst og bilde skal fortelle akkurat det samme? Hva er det som gjør at du synes komposisjonen fungerer? Hvorfor virker skrifttypen «leken og lett»?» Gjennom å måtte svare på slike spørsmål opparbeider elevene en bevissthet og et vokabular de trenger hvis de selv skal kunne analysere virkemidler i multimodale tekster.

En eventuell karaktervurdering av den ferdige teksten kan oppleves som utfordrende for norsklærere. Karakter krever gjerne en begrunnelse.  En vanlig løsning er at verbaltekst og innhold vurderes først, mens det multimodale samspillet blir en del av helhetsinntrykket som kan trekke ned eller opp. Men er dette egentlig god vurdering av multimodal kompetanse?

Formålet med teksten bør være utgangspunkt for vurderinga. Både lærere og elever trenger et fagspråk om multimodalitet for å kunne vurdere om det multimodale samspillet og andre virkemidler er formålstjenelige. I nettversjonen av heftet finnes eksempler på tilbakemeldinger til elever på multimodal dikttolking (side 34) etter endt skriveprosess. Det må samtidig understrekes at læringen foregår mens lærer og elever utforsker og diskuterer valg underveis i prosessen, ikke når prosessen er ferdig og en karakter og noen velvalgte ord om veien videre skrives ned på papiret noen uker seinere. Det er kanskje dokumentasjon på at det har foregått læring, men selve læringa skjedde underveis i prosessen.

 

Tilbake til forsiden av heftet

Til toppen