Små skrivere, unge forfattere

 Å få lage egne bøker kan virke som en bro mellom lek og læring i barnehagen.

Rammeplanen for barnehagen påpeker at personalet skal invitere til utforskning av både muntlig og skriftlig språk, og at barnehagen skal bidra til at barna utforsker og gjør seg erfaringer med ulike skriftspråksuttrykk, som lekeskrift, tegning og bokstaver, gjennom lese- og skriveaktiviteter (KD, 2017).

   

Ta gjerne utgangspunkt i barnas tegninger når bøker skal skrives. Begynn med noe kjent og kjært, som for eksempel "huset mitt" eller "familien min". Små bøker kan også lages som et etterarbeid etter felles opplevelser som for eksempel turer, teaterbesøk, samlingsstunder eller høytlesing. Det er også fint å bruke gode høytlesningsbøker som modeller før man skriver sin egen bok. Bøker som egner seg for modellering er «Den gretne marihøna», «Lille larven aldrimett» eller «Jakob og Neikob». Dette er bøker som har et mønster som det er lett for barna å kopiere.

Det å skape egne fortellinger utvikler både fantasi, kreativitet, begrepsforståelse, sjangerforståelse og evnen til å kommunisere med andre. Det er også mange andre ferdigheter som øves på når man tegner, skriver, klipper, limer, stifter sammen osv. Selv om temaet eller opplevelsene som inspirerer barna er felles, blir bøkene unike.

Barna kan godt diktere for en voksen som skriver ned det barna sier. Dette kan være med på å gi barna førstehåndserfaringer med at språk festes til bokstaver. De oppdager at lyder blir til bokstavsymboler (fra fonemer til grafemer). Voksenrollen er derfor veldig viktig i arbeidet med barns tidlige forsøk på å skape tekst. De må være både tilretteleggere og veiledere.

Når bøkene er ferdige kan barna selv «lese» tekstene høyt for hverandre. Det gir barna god trening i muntlig framføring. La også barna «lese» bøkene sine for foreldrene ved henting eller levering. Bøkene kan også publiseres. Sett dem på ei hylle eller henge dem opp i et «språktre», slik at andre barn også kan "lese" dem. Barn lærer av barn.

Hva kan vi skrive om? Årstider er et gjennomgangstema i barnehagen, og kan egne seg godt som inspirasjon til skriving. Vi vil nå vise et eksempel på dette:

Høst
Hvilke ord passer til høst? Kanskje sopp blir et tema som flere av barna har lyst til å lære mer om. Finn fakta om sopp. Hvilke sopptyper kjenner barna? Kan sopper spises? Forsk på soppen, skjær i den. Hva ser du?  Lag ei bok formet som sopp. Tegn og skriv. Lim inn bilder. Lag gjerne en ordbank som brukes som støtte når barna selv skriver. Lag ei fantasifortelling om en sopp. Frukt og grønnsaker er også et fint høsttema. Da passer det godt å lage små artige fruktbøker.

   

Jul
Å lage julebok er gøy. Her kan man godt bruke ei bjelle som mal for boken.

    

Vinter
Hva er snø? Skriv og tegn om snøen og snøaktiviteter. Eller lag en felles tekst (tekstskaping) om snø og vinter sammen med barna. Teksten kan skrives ut og limes inn i barnas bøker hvis de ønsker det. Klipp ut bilder fra ukeblader og skriv tekst til. Finn vinterord sammen. Tegn og skriv om vinterklær eller lag en liten historie om en vinterdag i barnehagen. Snøstorm er også et spennede fenomen å forske på. Hva skjer når det blir snøstorm? Kanskje noen av barna har opplevd en snøstorm?

Det er også gøy å lage en kjempestor snømann sammen. På snømannen kan barna feste sine egne tekster. Hvis det er nok snø ute kan dere lage en ekte snømann, og på den kan det henges laminerte tegninger/tekster.

    

Troll og eventyr er også kjente temaer. Da kan man godt lage egne trollbøker.Ta i bruk konkreter og dramatiser gjerne både før og etter skrivingen. Det er også gøy å lage eventyr sammen med barna!

Vår
Ei bok formet som et tre passer fint om våren. Skriv en historie om et frø som falt i jorda i fjor. Hva har skjedd med det? Hvorfor vokser det? Hva skjer når det blir vår og varmere? Hvilke farger er det om våren? Her passer det også med tema som "Grønt flagg" og miljø. I følge rammeplanen for barnehager skal barna vite noe om bærekraftig utvikling og om det å ta vare på mangfoldet i naturen. Hvordan skal vi ta vare på naturen vår?

   

Sommer
Sommerboka kan gjerne være formet som en sol, sommerfugl, blomst eller is. Her er det nærliggenede å tegne og skrive noe om været, klær, aktivieter, farger, bading, ferie eller hvilke leker som hører sommeren til. Skriv gjerne ei liste over barnas forventninger eller det de gleder seg til. Dersom en lager ei sommerfuglbok er det fint å finne fakta om sommerfugler. Hvordan blir en sommerfugl til? Hva spiser sommerfuglene? Hvor lever sommerfuglene? Hvilke fiender har sommerfuglene? Lag en ordliste sammen barna: vinger, følehorn, larve, puppe, å klekkes, insekt, rovdyr osv.

      

Når man leker forfatter og arbeider med å skape egne bøker kan en bokstavhjelper være en god støtte.

   

Tekst og struktur

Det kan også være hensiktsmessig å jobbe med hvordan en fortelling er strukturert. Da kan man for eksempel bruke store ark hvor man kan tegne og skrive hva som skjer i begynnelsen, underveis og til slutt i historien. Når man gjenforteller fra en tur, et teaterstykke, ei bok eller et eventyr kan man snakke om hva som skjer fra start til slutt. Det å illustrere eller bruke konkreter for å vise hva som har skjedd, kan være til hjelp når barna selv skal fortelle, tegne eller skrive.

Begynnelsen: Hvem? Hvor? Når?
Handlingen: Hva skjer?
Avslutning: Hvordan slutter det?

Slike samtaler kan bidra til at barna får utviklet ordforrådet sitt. Det kan også lære dem å bruke enkle redskaper til å kunne forstå, huske og gjenfortelle både faktatekster og fantasifortellinger. Gjennom å arbeide med samtaler, forståelsesstrategier, tegning og skriving kan barna bli tryggere når de selv skal uttrykke seg. Små skrivere er små utforskere i skriftspråkets verden.

Bøker og tekstmangfold

Det er viktig at barna møter et mangfold av tekster i barnehagen. Bøker, plakater, digitale tavler og andre kilder til tekst bør være sentralt i en hver barnehage og gode barnebøker må være tilgjengelig og plasseres i barnehøyde.

Bøker eller tekster som brukes i barnehagen bør:

  • Inspirere til språkrike samtaler
  • Gi mulighet til meddiktning/samtale
  • Være spennede og morsomme
  • Ha en god «historie» og en form som passer for små barn
  • Dekke mange sjangre
  • Ha en kompleksistet/mangesidighet tilpasset barnets faktiske alder

​Gjennom å arbeide med littartur får barna muligheten til å være med på gode, innholdsrike, filosofiske og undrende samtaler.

    

Noen eksempler på nye og gode bøker:

  • Venner av Brenne og Dybvig
  • Odd er et egg av Lisa Aisato
  • Jakob og Neikob av Kari Stai
  • Da lille Larsens hus blåste bort av Jakob Martin Strid
  • Rumpemelk fra Afrika av Erlend Loe
  • Håpe, sa gåsa av Gro Dahle
  • Monsterkokkene lager hai-te av Wenche With
  • Lille Lykke skriver av Heidi Osa Syvertsen

Sammensatte tekster
I barnehagens verden kan man snakke om «Multimodal literacy» eller sammensatte tekster. Modaliteter er ulike uttrykksformer, som for eksempel skrift, bilder og musikk. Gunther Kress hevder at alle tekster er multimodale og skaper mening på flere måter (Kress, 2010). Anne Løvland fremhever dessuten at informasjonssamfunnet i dag er så mangfoldig at det kreves stor kompetanse av dagens barn og unge for å manøvrere i tekstlandskapet (Løvland, 2007). Barn som får høre mange fortellinger blir gjerne gode til å fortolke alle de tekstene vi omgir oss i det daglige og de etablerer en forståelse for multimodal literacy. Denne evnen styrkes ved at de selv medvirker til å skape egne tekster som for eksempel ei bildebok. Det å jobbe med ulike materialer når man skaper egne bøker er også med på å utvikle barnas kompetanse. Det at barna får leke seg med farger, former og teksturer bidrar til at de opplever mening og sammenheng med det de gjør.

Kilder:
Alfheim I. og Fodstad C.D.(2014). Skal vi leke en bok? Språktilegnelse gjennom bildebøker. Universistetsforlaget.                                                                                                                                                                                                                                                                               Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagen, innhold og oppgaver. Oslo: Pedlex.
Lillemyr, O.F.(2012). Lek på alvor. Oslo: Universitetsforlaget
Kress, G.(2020). Multimodality. A social semiotic approachto contemporary communication. London: Routlegde.
Løvland, A.(2007). På mange måtar. Samansette tekstar I skolen. Bergen: Fagbokforlaget.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                               Sandvik M. og Spurkland M.(2012). Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering  og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen. Cappelen Damm AS.    

Til toppen