Kims lek som språkarbeid

Hva er borte? Hvilken lyd starter det med?

Aktiviteten som beskrives i denne ressursen er prøvd ut på Øvre Jakobsli barnehage, avdeling Løa. Barna er kjent med leken, men i dag skal de prøve ut en ny variant. Her får barna utforske og leke med bokstavlyder, stavelser og skriving noe som er helt tråd med Rammeplan for barnehager (2017). Der trekkes det blant annet frem at personalet skal støtte barna i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening gjennom dialog og samspill (Rammeplan s. 23).

 

Samtale og gjennomføring

Barna får beskjed om å lukke øynene, mens den voksne plasserer noen utvalgte gjenstander under et teppe. Det er fint å la tingene ligge skjult, mens barna får vite hva som skal skje. Det skapes en spenning og forventning hos barna om at nå skal det skje noe ...

Før selve leken starter ønsker den voksne å få barna oppmerksomme på den første bokstavlyden i sitt eget navn. Alle barna går ivrig i gang med denne oppgaven. Den voksne sier lyden først og barna hermer. De prøver også å si lydene på ulike måter. Noen synges, mens andre er korte og raske.

Etter å ha lekt litt med egne navn, er det på tide å se hva som ligger under teppet. Barna følger godt med når teppet løftes, for de har fått beskjed om å huske det de ser. Den voksne stopper opp ved hver ting. Skriver ordene på tavla, slik at barna får se ordbildet visuelt samtidig som de hører det (auditivt). Hva er dette? Barna svarer ivrig, en gris, en kopp og en bil. Framlyden til alle gjenstandene blir lyttet ut sammen. Hvor sitter lyden når vi sier bil? De «smaker» litt på ordene. Hva gjør vi når vi lager lyden B? Barn og voksne klapper mens de sier ordene høyt. De teller også hvor mange ganger de har klappet på hvert ord (stavelser). Barna ga tydelig utrykjk for at dette var gøy, de ville klappe mange ganger. De kom også med mange fine forslag til ord som kunne klappes. Barnehagen skal stimulere barnas undring og evne til å stille spørsmål, søke opplevelser, ta initiativ og mestre nye ting (Rammeplan s.48).

 

Etter en god stund med muntlig aktivitet, er det på tide å gjøre noe aktivt. Teppet legges på nytt over alle gjenstandene og leken starter. Barna lukker øynene og en gjenstand blir fjernet. Hva er tatt bort? Barna får i oppgave å finne ut ut hva som mangler, og i tur og orden får alle bidra. Den voksne gjentar hva tingene heter og har spesielt fokus på framlyden. Barna får i oppgave å gjenta det den voksne sier. Leken fortsetter helt til alle gjenstandene under teppet er borte.

 

Voksenskrift og barneskrift


Barna får så kjenne på gjenstandene som ligger på bordet, mens den voksne forteller at barna nå kan velge seg en ting de har lyst til å tegne eller skrive om. De har så en kort samtale om det å skrive. Den voksne skriver ordet BIL på tavla og hun innfører så begrepene voksenskrift og barneskrift. Her er alt lov! Skribleskrift/barneskrift kan oversettes til bokstaver og ord, dersom barna ønsker det. Barnet bestemmer selv hva og hvordan de vil skrive eller utrykke seg på papiret.

Den voksne veileder også barna i hvordan blyanten kan holdes. De barna som klarer å bruke pinsettgrep, er også klare for å holde blyanten på en hensiktsmessig måte. Man trenger ikke å trene på dette, men det er fint om personalet er bevisste og minner barna på å holde blyanten riktig når det er naturlig å nevne dette. Ikke alle barna synes det er greit å bli påminnet dette, men de ansatte kjenner barna på avdelingen godt og da kan det oppleves greit etter noen ganger. Det er viktig å snakke med barna om hvorfor vi gjør dette, slik at de ikke opplever at de gjør noe feil. Mestring er sentralt for å lykkes! Barnehagen skal bidra til at barna får oppleve mestring og samtidig har noe å strekke seg etter (Rammeplan s. 44).

Før alle setter i gang, får barna selv velge ark og skrivesaker. Barnehagen skal skape et variert språkmiljø der barna får mulighet til å oppleve glede ved å bruke språk og kommunisere med andre (Rammeplan s. 48). De to voksne som er til stede under skriveøkta setter seg ned ved bordet sammen med barna. De er veiledere og bidrar til dialoger underveis. Noen av barna skriver ord, mens andre tegner først. De voksne oppmuntrer flere av barna til å skrive til tegningen, og noen velger å skrive skribleskrift. De voksnes tilstedeværelse, støtte og anerkjennelse underveis viser seg å være en avgjørende faktorer for barnas motivasjon til å ville uttrykke seg skriftlig (Vygotskij). Barna får selv henge opp de ferdige tekstene sine på veggen. Nå kan både de andre barna og foreldrene få se hva de har publisert.

 

Her er det ei jente som jobber lenge og ivrig med teksten sin. Det var ekstra gøy å skrive navnet sitt for første gang.


Tips til inspirerende språkarbeid i barnehagen:

Fantasifantasten: Språk i hodet med en kommode

Bokstavhjelperen kan også være et nyttig verktøy å ta i bruk under en aktivitet som dette.

 

Refleksjonsspørsmål

  • Hvordan kan du ta i bruk kjente leker eller aktiviteter som en del av det daglige språkarbeidet i barnehagen?
  • Diskuter hvorfor det er viktig å bevisstgjøre barna for bokstavlydene i navn og ord?
  • Hvordan motiverer du barna til å utrykkke seg skriftlig gjennom tegning, skribling og skriving av/med bokstaver?


Kilder

  • Rammeplan for barnehager, 2017. Kunnskapsdepartementet.
  • Vygotsky, L.S (1978). Mind in society. Cambridge, MS: Harvard University Press.
Til toppen