Hvordan skrive et godt kortsvar?

Her foreslår vi hvordan man i norskfaget på videregående kan arbeide med kortsvar på ulike måter. Og for dere som underviser på ungdomstrinnet, finnes det mange gode tips å ta med seg herfra!

Et overordnet mål ved eksamen i norsk er at elevene skal vise den norskfaglige kompetansen de har opparbeidet seg etter tretten år, jfr Læreplanen i norsk. Kortsvaret ble innført for at eleven skal få vist stor faglig bredde i kompetansen sin, og har derfor betydning for den samlede vurderingen av elevens kompetanse i norsk skriftlig. 

 

 

I eksamensveiledningen kommer det klart fram i matrisen for kjennetegn på måloppnåelse hva slags kriterier som knyttes til kortsvaret:

Kortsvaret skal være et presist og relevant svar på oppgaven og det skal vise god forståelse av tekstvedleggene. Kortsvaret skal være strukturert hensiktsmessig og ha god sammenheng. Faglig kunnskap og forståelse må komme fram gjennom relevante kommentarer, resonnement og observasjoner, som kommuniseres med et presist og formålstjenlig språk. 

I eksamensveiledningen oppfordres norsklærere til å lage undervisningsopplegg hvor elevene får trene på å skrive korte, presise svar på faglige spørsmål eller problemstillinger. Noe av målet med undervisningen er å lære elevene nyttige strategier knyttet til lesing og skriving, som de også kan ta i bruk på eksamen. Her kommer vi med noen forslag til hvordan du kan gjøre dette.

 

Kortsvarsoppgaven - oppstart og arbeid med rammer

I klasserommet kan vi arbeide med kortsvaret på ulike måter, avhengig av formål. Hvis du har elever i vg1 som aldri har skrevet et kortsvar tidligere, kan det være fint å lese noen kortsvar i fellesskap. Vis fram formatet på 250 ord, og vis fram den overordna strukturen. La elevene bli kjent med oppgavetypen gjennom å se på ulike oppgaveformuleringer. Kanskje kan du plukke ut noen passende tekster som elevene selv kan formulere kortsvarsoppgaver til? Her finner du noen eksempel. Å legge opp til diskusjon rundt noen av formuleringene elevene har kommet fram til, vil kunne få fram viktige poeng. Her finner du forslag til hvordan du kan sette i gang arbeidet med kortsvar.

Underveis i opplæringa kan det være hensiktsmessig å legge opp til flere skrivesituasjoner hvor elevene skriver korte tekster. Det er en kunst å skrive faglig relevant på et stramt og presist språk, men det er en ferdighet som kan øves opp. Norsklærere på samme trinn kan for eksempel lage en oppgavebank, der kortsvarsoppgaver på begge målformer knyttes til sentrale tema og kompetansemål i læreplanen. Her finner du forslag til oppgaver knyttet til kompetansemål på vg2 og vg3. Hent fram passende kortsvarsoppgaver med jevne mellomrom, la elevene samarbeide om skrivinga og legg opp til underveisvurdering av tekstene. Dette skriveopplegget kan brukes som utgangspunkt.

Elever i vg2 og særlig vg3 har behov for å se konkrete og autentiske kortsvarsoppgaver som er gitt til eksamen tidligere. Her finner du en oversikt over tidligere eksamensoppgaver og tekstvedlegg. Diskuter med elevene: Hva spør oppgavene om, egentlig? Er det noen fallgruver i oppgaveformuleringen? Hva slags struktur kan leses ut av oppgaveteksten og kommentaren? Hvordan kan en tenke seg arbeidet med kortsvaret og langsvaret, sett i sammenheng? 

 

Å avkode oppgaveteksten

I undervisningen er det lurt å lære elevene hvordan de kan angripe oppgaveteksten på en hensiktsmessig måte som kan hjelpe dem å svare på det oppgaven ber om. Relevante spørsmål til oppgaveteksten kan være: Hva skal oppgaven dreie seg om/inneholde? Hva er formålet med teksten jeg skal skrive? Mange kortsvarsoppgaver er strengt faglig og objektiv, men noen oppgaver spør etter elevens resonnement og refleksjon. Når tidligere gitte eksamensoppgaver diskuteres, kan også slike aspekt drøftes. 

I kortsvarsoppgaven kan elevene bli bedt om å skrive om et faglig tema på en informativ eller argumenterende måte, de kan bli bedt om å påvise skjønnlitterære eller retoriske virkemidler i en tekst og forklare funksjonen disse virkemidlene har, eller de kan bli bedt om sammenlikne form og innhold i to tekster. Her finner du en oversikt over instrukser gitt i eksamensveiledningen. Det kan være nyttig å vise elevene at oppgaveinstruksen eller kommentaren ofte presiserer hva som skal være fokuset i oppgaven. Å lage undervisningsopplegg der elevene formulerer kortsvarsoppgaver i forbindelse med faglige tema, kan være en god måte å øve opp bevissthet rundt dette. 

Det er mange ulike måter å avkode oppgaveteksten på. Elevene kan for eksempel først lese oppgaveteksten og kommentaren to ganger, før de leser en tredje gang, sakte og med bruk av blyant. Da kan de streke under sentrale instrukser og de kan legge merke til fagspråk og forventninger om struktur og innholdsmoment. De kan så nummerere elementene fra oppgaveteksten, og ut fra dette lage en skriveramme som passer til oppgavens forventninger. Selve oppgaveteksten kan så skrives leddvis inn i skriverammen, som et utgangspunkt. Som lærer kan det være lurt å veksle mellom å la elevene jobbe selvstendig, og å ta noen runder i fellesskap. Før elevene går i gang med selve skrivingen, må læreren sikre at alle elevene har forstått oppgaven. 

 

Å arbeide med tekstvedlegg

Svært mange kortsvarsoppgaver tar utgangspunkt i en eller to tekster. De er gjerne korte, men kan likevel være uoversiktlige og komplekse. Gode elevsvar tar gjerne utgangspunkt i en generell analyse og forståelse av tekstene, før det mest sentrale løftes fram ut fra forventningene i oppgaveteksten. Her finner du et skjema som kan brukes til å arbeide med tekstvedlegg. Det kan også være nyttig å bruke denne enkle skriverammen som viser sammenhengen mellom oppgaveformulering, tekstvedlegg og elevens tekst.

 

Bruk av modelltekst og skriveramme

Gjennom hele læreplanen i norsk løftes bruk av eksempeltekster/mønstertekster/modelltekster fram i konkrete kompetansemål. Modelltekster kan gjerne være tekster skrevet av tidligere elever, som har gitt tillatelse til at du bruker teksten. Slike tekster kan oppleves som gjenkjennelige og oppnåelige. Gode kortsvar har noen kvaliteter ved seg som vi lettere får vist fram hvis vi bruker konkrete eksempel. Modellteksten bør ikke ha nøyaktig samme tema som teksten elevene skal skrive. Slik unngås fristelsen til å imitere for mye.

Modellering av arbeid med modelltekster kan gjerne skje felles i klasserommet, hvor læreren viser fram hvordan teksten er et svar på oppgaven. Det kan være greit å synliggjøre den overordna strukturen, med overskrift, innledning, avsnitt, avslutning og kilder. Pek på hvordan den faglige kunnskapen og forståelsen kommer til syne i teksten og hvordan dette hever kvaliteten på teksten. Målet er at elevene selv arbeider på denne måten med andre modelltekster. Gi elevene ulike oppgaver i dette arbeidet. De kan for eksempel gå på jakt etter strukturen eller det faglige språket i teksten. Kanskje kan de bruke vurderingskriteriene og lese teksten ut fra dem? Eller de kan prøve å formulere kortsvarsoppgaven teksten er et svar på? Eller de kan bruke modellteksten og utarbeide en skriveramme som de selv kan ta i bruk og justere ut fra behov. Arbeid med modelltekster kan altså komme til uttrykk på mange måter, men det må være målrettet og systematisk. Lag en tekstbank sammen med gode kolleger og skisser hvordan du tenker deg å jobbe med tekstene i klasserommet. UDIR har på sine hjemmesider lagt ut eksamenssvar som er vurdert med begrunnelse og bruk av vurderingsmatrisen for både norsk hovedmål og norsk sidemål. Disse kan brukes som modelltekster.

Tidlig i skriveprosessen kan det være greit å minne elevene om et par fallgruver i forbindelse med kortsvaret. For det første ser vi at mange prøver å klemme et langsvar inn i kortsvarsformatet. Da er det viktig å stole på at oppgaveformuleringen setter rammene for teksten: Teksten skal være på 250 ord, og den skal være et presist svar på det oppgaven ber om. For det andre bruker mange elever mye plass til parafrase/gjenfortelling av teksten, og til mange/lange sitater direkte fra tekstvedlegget. Da blir det lite plass igjen til elevens egen kunnskap og refleksjon. I arbeidet med modelltekster kan eksempel på dette vises fram, og elevene kan få i oppgave å bearbeide slike avsnitt til å bli mer faglig/selvstendig/presis. 

 

Å komme i gang - revisjon - sluttføring

Vi kan altså arbeide på ulike måter for å sikre at elevene er i stand til å svare på kortsvarsoppgaven, men til sjuende og sist skal de skrive selvstendig. La gjerne elevene skrive i fellesskap, de lærer mye av det. Se for eksempel på dette opplegget for tips om hvordan elevene kan arbeide. Minn også elevene på at de må bruke skriveramma som de har utarbeidet. Her finner du et opplegg med fokus på samskriving, underveisvurdering og bruk av ulike strategier. Elevene bør også få erfaring med press-skriving, tenkeskriving og andre skriveaktiviteter som kan hjelpe dem å komme i gang med skrivinga. 

Når elevene skal revidere teksten sin på en hensiktsmessig måte, kan de ta utgangspunkt i en sjekkliste eller en matrise som brukes ved sensur. Kanskje kan elevene utarbeide vurderingskriterier i grupper og i klassen, når kortsvarsoppgaven gjennomgås. Når revisjon blir vanskelig, handler det ofte om at eleven ikke går inn i en kritisk leserrolle, men forblir i skriverrollen. Disse ressursene viser noen revisjonsstrategier: Videorespons og revisjon, linjerespons og om revisjonsstrategier generelt


 

Sluttføring innebærer å gjøre teksten ferdig og presentabel for en leser. Også her må eleven gå inn i rollen som kritisk (korrektur)leser og se på rettskriving, formverk og grammatikk i tillegg til tegnsetting og grafiske element ved teksten. Sluttføringsarbeidet skal sikre at språket er presist og faglig, og at teksten formidler et troverdig uttrykk for faglig kunnskap og forståelse. Mange liker å ta utskrift og lese over teksten på papir, mens andre foretrekker skjerm. Teksten kan leses høyt eller stille, avhengig av situasjonen. Å beherske retteprogrammets funksjoner, som søk-erstatt, kan være nyttig, men det er også viktig å innse slike programs begrensninger. 

 

Tips til bruk på eksamen

Systematisk og målrettet arbeid med kortsvarsoppgaver gjennom alle åra på videregående bør gjøre eleven i stand til å mestre skrivinga på eksamensdagen(e) i norsk. Her har vi laget en kort sjekkliste med tips som kan bearbeides og skrives ut til elevene. 

 


Nyttige lenker

Til toppen