Hvordan lykkes med skriftlig eksamen i norsk på Vg3?

Formålet med eksamen: Å vise norskfaglig kompetanse

I eksamensveiledninga beskrives formålet med eksamen:
«Det overordnete formålet med eksamen er at elevene skal vise den norskfaglige kompetansen sin. De skal lese ulike tekster og kunne sette dem inn i en faglig sammenheng, og de skal skrive en kort og en lengre tekst.»

Den norskfaglige kompetansen som skal vurderes, er altså

  • Lesing:
    Du må kunne lese slik at du forstår tekstvedleggene, og du må kunne lese oppgaven og forstå den.
  • Faglig kunnskap:
    Du må kunne sette tekstene du bruker inn i en sammenheng, og du må beherske et fagspråk.
  • Skriving:
    Du må ha strategier for å planlegge og skrive tekster med god struktur og sammenheng, revidere tekstene underveis og finpusse dem til slutt.

Eksamensveiledning med kjennetegn på måloppnåelse.

 

Eksamensdagen: Forskjellige faser i arbeidet

Du har fem timer til rådighet på eksamensdagen. Det kan være lurt å tenke at arbeidet har forskjellige faser:

  1. Førskrivingsfasen
  2. Komme i gang-fasen
  3. Revisjonsfasen
  4. Sluttføringsfasen


Førskrivingsfasen

1. Lese oppgaven
Å svare på det oppgaven ber om, er første bud. Still kontrollspørsmål til deg selv:

  • Hvilke spørsmål blir stilt i oppgaven?
  • Er noen spørsmål viktigere enn andre?
  • Hvilke opplysninger blir gitt i oppgavekommentaren?

Formuler skriftlige svar på spørsmålene. Lag et notat som du skal bruke gjennom hele skriveprosessen.

2. Lese tekstvedlegg
Alle langsvaroppgavene og de fleste kortsvaroppgavene tar utgangspunkt i tekstvedlegg. Bruk god tid på lesing av tekstene, og les med blyant! Strek under, skriv i margen og skriv på notatarket.

Ofte ber oppgavene om en sammenligning av to tekster. Tenk på det når du leser.

Det er umulig å skrive et godt svar hvis du ikke skjønner tekstvedleggene.

3. Bruke hjelpemidler   

Oppgavene krever oftest at tekstene skal settes inn i en sammenheng, ofte historisk. Bruk lærebok og notater du har tilgjengelig. Finn ut hva du kan få hjelp til i læreboka, og bla gjennom/ les de aktuelle kapitlene. Skriv stikkord på notatarket!

Læreboka trenger du ikke oppgi som kilde hvis du ikke siterer fra den. Pass ellers på at du noterer kildehenvisninger mens du arbeider.


Komme i gang-fasen

Hvis du har jobbet godt i førskrivefasen, har du forhåpentligvis noe å skrive om. Vi er forskjellige som skrivere og har forskjellige strategier for å komme i gang. Tenk over hva som passer for deg:

1. Tenkeskriving
Skriv i vei noen minutter uten å tenke på sluttresultatet. Skriv løsrevne assosiasjoner til temaet i oppgaven og se om det kan få bort skrivesperren

2. Skriveramme
Lag ei skriveramme eller en disposisjon som hjelper deg til å se for deg hvordan den ferdige teksten kan se ut. Skriveramma kan hjelpe deg til å få oversikt over hvor mange spørsmål eller problemstillinger du skal drøfte i eksamenssvaret, hvordan de ulike delene skal vektlegges osv. Den kan være mer eller mindre detaljert.

3. Begynn med innledninga og skriv i vei
Husk at skriving handler om å ta valg, men innenfor de fem timene du har til rådighet, kan du hele tida ta omvalg. Blir innledninga dårlig eller kjedelig, kan du skrive en ny når du ser hvor arbeidet med teksten har ført deg.

4. Skriv fram kunnskap
Hvis du føler at du ikke kan gi noe fornuftig svar på oppgaven, så skriv likevel. Mens du skriver, vil du oppleve at du skriver fram kunnskap, tanker og resonnementer underveis i prosessen.


Revisjonsfasen

Hele tida mens du skriver, reviderer du samtidig teksten din. Du stryker et ord, endrer en setning, setter inn et komma osv. På eksamensdagen må du foreta revisjonsarbeidet alene, uten hjelp fra andre. Da er det nødvendig å «skifte posisjon» og prøve å være kritisk leser av egen tekst. Tenk på om det er noen viktige grep du kan ta:

1. Er teksten godt strukturert?
Struktur, eller oppbygging av teksten, betyr både at avsnittsinndelinga fungerer og at den indre, tematiske sammenhengen er god. Det er noe av det første en sensor ser på.

2. Kan innledning og avslutning gjøres mer spennende?
Innledninga er selve anslaget i svaret ditt. Det er viktig at den fenger leseren. Om du har tid, prøv deg fram med forskjellige måter å starte teksten på. Husk at kreativitet og selvstendighet belønnes også i de oppgavetypene som ikke kalles «kreative».

3. Har du svart på alle deler av oppgaven?
De fleste langsvaroppgavene har flere ledd. Sjekk at du har svart på alle delene.

4. Har du tatt hensyn til oppgavekommentaren? 
Oppgavekommentaren er der for å hjelpe eleven. Elev og sensor skal ha samme informasjon om hva en kan forvente av svaret.  Ta en siste sjekk.

5. Se på kjennetegn for måloppnåelse
Eksamensveiledninga har et vedlegg der kjennetegn for måloppnåelse beskrives i en matrise. Sensorene skal bruke disse beskrivelsene i arbeidet sitt. Det er ikke dumt å ha en utskrift av disse matrisene liggende på pulten. Den kan være til hjelp i et systematisk revisjonsarbeid.

Eksamensveiledning med kjennetegn på måloppnåelse


Sluttføringsfasen

Godt arbeid i sluttføringsfasen kan være helt avgjørende for karakteren. Hvis du venner deg til å finpusse teksten i denne fasen, trenger du ikke bruke så mye tid på å leite etter feil underveis. Det kan forstyrre skriveprosessen.

Bruk den tida som er til rådighet.

  1. Se på tegnsetting og ortografi. Let etter de feilene du vet du bruker å gjøre.
  2. Les «høyt» for deg selv, eller begynn å lese bakfra. Vi blir ofte blinde for hva vi egentlig har skrevet i vår egen tekst og leser det vi tror det står.
  3. Se på den grafiske utforminga av eksamenssvaret som helhet. Et ryddig inntrykk er med på å heve kvaliteten på svaret.


 


 

OPPGAVETYPER

Kortsvaret

Eksamensveiledninga beskriver kortsvaret sånn:
Kortsvaret skal være formet som en strukturert og sammenhengende tekst. En god eksamensforberedelse er å trene på å skrive korte, presise svar på faglige spørsmål eller problemstillinger.

Legg merke til:

  • Kortsvaret skal også ha en tydelig struktur. Det må være en innledning og en avslutning, og det må være avsnittsinndeling. Svaret må henge tematisk sammen.
  • Kortsvaroppgavene spør etter faglighet. Tenk på at du skal svare med relevante fagbegrep. Bruk læreboka!

 

Langsvaret

I eksamensveiledninga står det sånn: Langsvarsoppgavene er alltid knyttet til tekstvedlegg, og svaret skal vise både tekstforståelse og skrivekompetanse.

Eksamensveiledninga gir en oversikt over hvilke begreper som kan bli brukt i oppgaveinstruksene. Det er lurt å sette seg inn i dette og snakke med medelever og lærer om hva det egentlig betyr. Sensor vil alltid vurdere om du har svart på oppgaven, altså gjort det som instruksen ber om.

Sett deg også inn i kjennetegn på måloppnåelse.

Eksamensveiledning med kjennetegn på måloppnåelse

 

Kreative tekster

Disse oppgavene er mer åpne for individuelle løsninger enn de tidligere essay-, novelle-, og kåserioppgavene (Eksamensveiledninga).

Når du blir invitert til å skrive en «kreativ tekst», trenger du ikke nødvendigvis holde deg til én sjanger slik sjangeren og sjangertrekk beskrives i læreboka. Du kan likevel velge å holde deg til en bestemt sjanger. Enten du holder deg til vanlige sjangerkrav eller bryter med dem, er det nyttig å kunne noe om ulike sjangere.

Svar på oppgaven og se på kjennetegn for måloppnåelse. En god kreativ tekst (altså karakter 4) skal blant annet ha disse kjennetegnene:

  • stort sett hensiktsmessig struktur og god sammenheng
  • relevante momenter og/ eller eksempel
  • noe kreativitet i valg av innfallsvinkler og språklige virkemidler
  • reflekterer, prøver ut tanker

 


Eksempel

I denne Powerpointen viser vi hvordan sidemålseksamen norsk vår 2014 kan løses.

Til toppen