Hva er skriving i samfunnsfag?

Når elevene skal lære å skrive på samfunnsfagets premisser, er det viktig at samfunnsfagslæreren er bevisst på hva som kjennetegner skriving i samfunnsfag.

Å ta i bruk skriving som redskap kan være nyttig for å utvikle kritisk og selvstendig tenking i samfunnsfag. I tillegg er skriving et viktig struktureringsverktøy for presentasjon av samfunnsfaglig kunnskap.

«Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg. Det inneber òg å samanlikne og drøfte årsaker, verknader og samanhengar. Vidare handlar det om å kunne vurdere verdiar i kjelder, hypotesar og modellar, og å kunne presentere resultat av samfunnsfaglege undersøkingar skriftleg. Evne til å vurdere og gjennomarbeide eigne tekstar er òg ein del av ferdigheita. Utvikling av skriveferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå å formulere enkle faktasetningar og konkrete spørsmål, over evne til å kunne gje att og oppsummere tekstar, til å kunne formulere problemstillingar og strukturere drøftande tekst med bruk av kjeldetilvisingar. Oppøving i kritisk og variert kjeldebruk, i å kunne trekkje grunngjevne konklusjonar med aukande bruk av fagomgrep og stigande refleksjon omkring tema, er ein sentral del av prosessen.» (LK-06).

I læreplanen framheves det at elevene skal kunne uttrykke, begrunne og argumentere for standpunkter, formidle og dele kunnskap skriftlig. Det er også viktig at elevene får opplæring i kritisk kildebruk, og dette kan man starte med allerede på småtrinnet.

Utforskeren

Utforskeren er et hovedområde i samfunnsfag som griper inn i de andre hovedområdene i faget, og det er meningen at man skal arbeide med kompetansemålene under dette hovedområdet sammen med kompetansemål fra andre hovedområder. Utforskeren handler om hvordan vi bygger opp samfunnsfaglig forståelse gjennom nysgjerrighet, undring og skapende aktiviteter.

Hvordan kan lærere jobbe med skriving i samfunnsfag?

Samfunnsfag favner et bredt spekter av teksttyper og teksttradisjoner. Tradisjonelt er læreboka den viktigste kilden til kunnskap, men i tillegg møter elevene andre fagbøker og fagartikler, oppslagsverk, rapporter, ulike meningsytringer, sammendrag, partiprogram, samt ulike skjønnlitterære verk. Selv om disse teksttypene (til dels) er svært ulike, er det likevel et kjennetegn for mange av dem at de er sammensatte tekster som inneholder flere meningsbærende elementer – for eksempel bilder, grafiske framstillinger, tabeller, tidslinjer, faktabokser og kart. Det multimodale aspektet er enda tydeligere i digitale samfunnsfaglige tekster, noe som krever at samfunnsfaglæreren i tillegg til å være skrivelærer også må lære elevene hvordan disse tekstene kan leses.

Skriving i samfunnsfag kan gjerne deles i småskriving og større skriveprosjekter. Det er ikke gjennomførbart å skrive tradisjonelle fagartikler om alle emner man skal innom i de ulike hovedområdene i samfunnsfag. Samtidig er typiske kapitteloppsummeringer med spørsmål og svar (som i lærebøkene) ofte hverken egnet for å utvikle skriveferdigheter eller fagkunnskaper i faget. Et godt alternativ kan derfor være å legge til rette for småskriving der elevene må reformulere fagstoffet med egne ord, som for eksempel ved å skrive sammendrag. En stor metastudie over undersøkelser som måler effekt i skriveopplæringen, Writing Next, løfter fram å skrive sammendrag som en svært effektiv metode for å utvikle skriveferdigheter særlig hos lavtpresterende elever (Graham & Perin, 2007). En annen småskrivingsoppgave som sikrer at elevene formulerer fagstoffet med egne ord, er oppgaver der elevene arbeider med å definere begreper. Elevene kan også lage egne spørsmål som medelever kan svare på.

Når elevene får lengre skriveoppgaver, som for eksempel det å skrive en fagartikkel, trenger de tydelig og eksplisitt opplæring i hvordan denne teksttypen skal skrives. En sentral del av den eksplisitte skriveopplæringen vil være å vise fram gode modelltekster. Formålet med skrivingen må være tydeliggjort på forhånd. Elevene må vite hvem de skriver for, hva teksten skal brukes til og hvordan teksten skal vurderes.

Strukturen i samfunnsfaglige artikler kjennetegnes ofte av en tredelt oppbygning med innledning, hoveddel og avslutning. I innledningen introduseres gjerne en problemstilling som utforskes i hoveddelen med støtte i ulike kilder eller egne undersøkelser. Hoveddelen struktureres gjerne med tematiske avsnitt eller underkapitler. I avslutningen presenteres konklusjonen på problemstillingen. For å synliggjøre for elevene hvordan en samfunnsfaglig tekst kan bygges opp, kan det være hensiktsmessig å gi elevene konkrete rammer for inndelingen av tematiske avsnitt.

Når elevene utforsker faginnholdet gjennom å ha større skriveprosjekter i samfunnsfag, kan de oppnå dypere forståelse for faget samtidig som de lærer å skrive de samfunnsfaglige tekstene. Gjennom lengre skriveprosesser, der samfunnsfagslæreren veileder elevene gjennom hele prosessen og gir dem gode rammer for skrivinga, vil elevene kunne utvikle dypere forståelse i faget.

Kildearbeid

Å skrive samfunnsfaglige tekster krever bevissthet rundt kildebruk. Derfor er det viktig at skriveopplæringen i samfunnsfag øver elevene i hensiktsmessig, kritisk og etterrettelig bruk av kilder.

ETOS-modellen for kildearbeid er utarbeidet ved Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking og kan være en nyttig modell å bruke i arbeid med kilder. Modellen er inspirert av SMART-modellen (Overrein & Madsen, 2014) og TONE-modellen (NTNU, 2011). Det er viktig at læreren synliggjør for elevene hvordan ulike kilder tas i bruk og refereres til i en tekst, og at lærer og elever sammen oppøver et kritisk blikk på kildene som benyttes. ETOS-modellen stiller fire grunnleggende spørsmål elevene bør stille seg selv i møtet med enhver tekst, både i skolesammenheng og i hverdagen: Er kilden jeg skal bruke egnet til formålet? Er den troverdig? Er kilden oppdatert? Og til sist, finner jeg flere kilder som samsvarer med kilden min? Det er ikke nødvendigvis negativt at kilder er mindre troverdige eller ikke i samsvar med andre kilder. Med et bevisst og reflektert forhold til kildearbeid kan alle typer kilder inneholde informasjon som kan brukes i samfunnsfaglig skriving. På denne måten oppøver elevene kildekritisk tenking som de vil få bruk for i møte med samfunnet utenfor skolen.

Litteratur

Graham, S., & Perin, D. (2007). Writing Next. Effective strategies to improve writing adolescents in middle and high schools. New York: Carnegie Corporation of New York.

NTNU (2011). Kildekritikk. Hentet 20. januar 2015. 
http://www.ntnu.no/viko/kildekritikk/oppsummering

Overrein & Madsen (2014). Grunnleggende ferdigheter i samfunnsfag. I K. Skovholt (red.), Innføring i grunnleggende ferdigheter, Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Utdanningsdirektoratet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Hentet 05. januar 2015 
http://www.udir.no/kl06/SAF1-03/

Til toppen