His name is “Sweety”

Elever på barnetrinnet mestrer å skrive engelske tekster når de får tilstrekkelig støtte underveis i skriveprosessen.

Å kunne skrive i engelsk innebærer blant annet å planlegge, utforme og bearbeide tekster som kommuniserer, og som har god struktur og sammenheng (K-06). I dette undervisningsopplegget som ble gjennomført på femte trinn, skulle elevene skrive en beskrivende tekst om et av følgende kjæledyr: Ei katt, en hund eller et hamster. Et av kriteriene var at teksten skulle struktureres i tematiske avsnitt. Tekstene skulle publiseres på skolens bibliotek.


Førskrivingsfasen

Det arbeidet som gjøres av læreren sammen med elevene i førskrivingsfasen danner grunnlaget for tekstene som skal skrives. Ved å bruke tid i denne fasen vil læreren kunne lykkes med å legge til rette for at elevene skal oppleve læring og mestring i skriveprosessen. Fokuset i denne fasen er blant annet begrepsarbeid, tilegnelse av kunnskap om emnet og modellering. I dette tilfellet hadde trinnet i en periode over tre uker lest enkle tekster om temaet kjæledyr og arbeidet med ulike muntlige og skriftlige læringsfremmende aktiviteter. Eksempel på aktiviteter elevene jobbet med var: Å lage spørsmål til tekstene de leste, muntlige og skriftlige beskrivelser av kjæledyr, de laget lage ordkort på engelsk med nye gloser (alias), de laget ordkort med illustrasjoner til å henge opp i klasserommet og de laget ordbanker. På denne måten hadde de bygd kunnskap om temaet kjæledyr.


Bruk av modelltekst

I tillegg til kunnskap om emnet de skal skrive om trenger elevene opplæring i hvordan de skal skrive en beskrivende tekst. Dette kan for eksempel gjøres ved å  introdusere elevene for en modelltekst. Ved å bruke modelltekster i skriveundervisningen bygger man stillaser rundt elevenes skriving. Når man bruker modelltekster, er det viktig å fokusere på det som er relevant i forhold til læringsmålet. Det er også viktig å skape en dialog rundt tekstene, hvis de skal fungere som et stillas. Derfor er det viktig at læreren stiller spørsmål som skaper diskusjon og refleksjon hos elevene. Her er eksempel på spørsmål som var relevante i forhold til modelltekstene i dette undervisningsopplegget:

  • Hva slags type tekst er dette? Er det en sakprosatekst, eller en skjønnlitterær tekst?
  • Hvordan kan vi se at dette er en beskrivende tekst?
  • Hva er overskrifta? Passer den godt til tekstens innhold?
  • Hvordan er teksten strukturert?
  • Hvorfor er teksten stukturert slik den er gjort?
  • Hvilke begreper synes dere er viktige i tekten? Hvorfor er de viktige?

Slik unngår man at det ikke kun blir læreren som formidler hvordan en ferdig tekst skal se ut. Dialogen i klasserommet vil bidra til å utvikle elevenes språkferdigheter. Læreren valgte i dette tilfelllet å presentere tre korte modelltekster. Modelltekstene var eksempel på hvordan de ferdige tekstene kunne se ut. I arbeidet med modelltekstene ble også nye gloser plukket ut og ordbankene de hadde laget ble supplert. Å kontekstualisere gloseinnlæringen vil i større grad kunne bidra til dybdelæring, enn hva isolerte gloseøvelser vil gjøre.


Modellering

Modellering handler  om å synliggjøre selve skriveprosessen for elevene. En god måte å gjøre dette på er å skrive foran elevene. Slik modellering vil kunne synliggjøre ulike deler av skriveprosessen. Dette er et viktig holdningsskapende arbeid for å få elevene til å forstå at skriving foregår i flere faser, fra innhenting av informasjon til revisjon og sluttføring. Læreren skrev en tekst på smartboarden foran elevene mens de fikk komme med innspill. Det var svært nyttig at elevene hadde arbeidet med modelltekstene sammen med læreren på forhånd, slik at de lettere kunne komme med innspill. Dette vil være vanskelig hvis man ikke har et bilde av hvordan teksten skal se ut og hvilke språklige trekk det skal være fokus på. På denne måten var modelltekstene med på å utarbeide kriterier for teksten.

Elevene hadde fortsatt behov for mye støtte før de kunne starte å skrive teksten. Læreren hadde derfor laget ei skriveramme som skulle hjelpe elevene til å komme i gang med skrivinga og strukturere teksten i tematiske avsnitt. Det er viktig at skriverammer blir kontekstualisert og tilpasset hver enkelt skriveoppgave. Elever vil ha behov for ulik grad av støtte gjennom skriveprosessen og skriverammen kan tilpasses hver enkelt elev. Når elevene jobbet med skriverammen, kunne de bruke modelltekstene og ordbankene som støtte.

 

 

Skrivefasen

Da elevene skulle i gang med å skrive tekstene, valgte læreren å organisere en lærerstyrt stasjon. Dette ga læreren mulighet til å gi hver enkelt elev tilpasset støtte i skriveprosessen. Elevene fikk utdelt eksempler på startsetninger på den lærerstyrte stasjonen. Noen av elevene hadde ikke bruk for denne støtten, mens andre elever hadde stort utbytte av å ha dette stillaset. Elever som ikke var på den lærerstyrte stasjonen, jobbet med andre læringsfremmende aktiviteter i sammenheng med temaet. Denne gangen arbeidet elevene som ikke hadde vært på lærerstasjonen med å skrive korte sammendrag fra engelske lettlestbøker, mens de som hadde vært på lærerstasjonen sluttførte tekstene sine.


Publisering av tekster

Den ferdige teksten kan presenteres på mange måter, og denne gangen skulle elevene lage små bøker av tekstene sine. Bøkene hadde form som det kjæledyret de skrev om. Dette var en motiverende faktor for elevene underveis i skrivingen, og det gjorde at arbeidet med å føre inn tekstene etter respons fra  læreren var stor. I tillegg var det motiverende for elevene at de visste at bøkene skulle stilles ut på skolens bibliotek.

                                                                                              

Til toppen