Håndskrift eller skriving på tastatur?

14. juni 2018 | Print ut

Håndskrift er et grunnleggende kommunikasjonsmiddel i samfunnet vårt. Det er viktig å jobbe systematisk med å utvikle elevenes håndskrift.

Å jobbe systematisk med å utvikle elevenes håndskrift bør skje parallelt med at elevene også får lære seg å bruke data som skriveverktøy. Her gjelder Ole Brumm sin leveregel: «Ja takk, begge deler».


Stavskrift eller løkkeskrift?

Ragnheidur Karlsdottir, professor i pedagogikk ved NTNU, sier det er hipp som happ om elevene lærer løkkeskrift eller stavskrift. «Det er ingen forskjell mellom de to skriveformene på hvor gode elevene blir til å skrive. Vi ser faktisk ingen forskjell i funksjonaliteten – altså hvor fort og pent de skriver» (Drammens Tidende, september 2012).

For at håndskriften skal være funksjonell, må den oppfylle to krav:

  1. Skrivekvalitet: skriften bør kunne leses med normal lesehastighet og være i samsvar med den allment aksepterte standarden for håndskrift.
  2. Skrivehastighet: skriveren kan forme skriften så raskt at den ikke tar fokuset bort fra de andre viktige elementene som skjer i en komplisert skriveprosess.

Skrifthastighet utvikles jevnt over tid. Utviklingen av skriftkvalitet stagnerer vanligvis i løpet av fjerde trinn. Årsaken til stagnasjonen kan være at den systematiske undervisningen opphører. Det betyr at det også er viktig å fortsette med det systematiske arbeidet på femte til tiende trinn.

 

Hvorfor trenger vi håndskrift?

I disse sammenhengene er håndskrift fremdeles aktuelt og viktig:

  • et robust kommunikasjonsmiddel
  • signatur
  • skrive notater
  • eksamen (universitetet)
  • en del av kulturarven (brev og dokumenter)
  • skrive huskelapper
  • skrive beskjeder
  • når en skal tenkeskrive
  • håndskrift forsterker læringsprosessen

I skolen bør vi legge vekt på disse faktorene:

  • elevene bør lære de små bokstavene parallelt med de store fra skolestart (rask progresjon)
  • grunnopplæringen bør foregå sammen med lese- og skriveopplæringen på første trinn
  • lærer må veilede elevene når de de skal lære seg form og skriveretning 
  • elevene bør ha en "skrivehjelper"/bokstavremse som viser startpunkt og skriveretning
  • skriveretningen og formen på bokstavene bør repeteres både på andre og tredje trinn
  • det er nødvendig å trene regelmessig, systematisk og med individuelle tilpasninger (lærer tett på).
  • hastighetstrening bør det også jobbes med i hele grunnskolen
  • elever som trenger ekstra støtte bør får tilbud om intensive kurs

Viktig:

  • læreren må kunne skriften som læres bort, og de bør bruke samme skrift som elevene
  • pult og stoler i riktig høyde
  • godt spisset blyant
  • riktig blyantgrep
  • riktig sittestilling, elevene må få mulighet til å bevege seg
  • lærerne må være i stand til å kartlegge både elevenes skriftkvalitet og hastighet. De må også iverksette tiltak ved behov.

 

 

Systematisk arbeid!

Dersom en jobber systematisk med skriving på første trinn, vil de fleste elevene ha så god kjennskap til de ulike bokstavene at de vil være kognitivt og motorisk forberedt til å starte med den formelle skriftformingstreningen på andre trinn. Den sekundære dysfunksjonen, som gjerne utvikler seg på fjerde til femte trinn, kan forhindres ved at en fortsetter å kartlegge elevenes skrivekvalitet og skrivehastighet. For de elevene som ikke mestrer dette, har det vist seg at intensive skriftformingskurs har en positiv effekt. Det må trenes og repeteres regelmessig!

På nettsiden språkløyper.no er det ressurser som viser hvordan en kan jobbe for at elevene skal få utvikle en funksjonell håndskrift:

Dysfunksjonell håndskrift

Årsaken til at noen utvikler en håndskrift som er dysfunksjonell, kan være at begynneropplæringen ikke har vært tilstrekkelig tilpasset den enkelte eleven. I tillegg kan det skyldes at det har vært brukt for lite tid på opplæringen. Observasjoner viser også at gutters evne til å holde på oppmerksomheten under håndskriftsopplæringen, er noe dårligere enn hos jenter. Årsaken til dysfunksjonell håndskrift kan med andre ord ligge hos eleven selv, i undervisningen eller i et samspill mellom disse. De aller fleste elever har så gode perseptuelle- og motoriske ferdigheter at de evner å utvikle en funksjonell håndskrift. Elever som har en dårlig utviklet håndskrift, vil ha stort utbytte av å jobbe med tekstbehandlingsprogrammer, men det krever samtidig at de får god opplæring i slike verktøy for at det skal oppleves som et nyttig hjelpemiddel for elevene.

Les mer i disse to artiklene av Ragnheidur Karlsdottir:

 

Lenkesamling


Artikler om digital og analog skriving

 

Artikler om bokstavinnlæring


Litteraturtips

  • Hekneby, G. (2005). Elevenes Håndskrift. Universitetsforlaget
  • Magnus, I. (1996). Skriftforming. AD NOTAM Gyldendal.
  • Søvik, N. (1991). Skriftforming og skriveopplæring. Cappelen.


Referanseliste

  • Karlsdóttir, R. & Stefansson, T. (2002). Problems in developing functional handwriting. Perceptual and Motor Skills, 94 (2), 623-662. Monograph Supplement 1-V94, .
  • Karlsdóttir, R. (2004). Funksjonell håndskrift. I: H. Sigmundsson og M. Haga (Red.). Motorikk og samfunn. En samfunnsvitenskapelig tilnærming til motorisk atferd. Sted: Sebu Forlag, s. 141‒159.
  • Karlsdóttir, R. & Stefansson, T. (2005). Utvikling av håndskrift. I: H. Sigmundsson og M. Haga, Ferdighetsutvikling. Utvikling av grunnleggende ferdigheter hos barn. Oslo: Universitetsforlaget. s. 71‒ 96.
  • Mangen, A & Velay, J-L. ( 2010). Digitzing Literacy: Reflections on The Haptics OF Writing. Vienna: In-Tech. WEB.
  • Myran, I. H. (2013). Skriving tar tid og humør. Masteroppgave. NTNU. s. 48.
  • Schlagal, B. (2007). Best Practices in Spelling and Handwriting. I: S. Graham, C. A. MacArthur og J. Fitzgerald, J. (red). Best Practices in Writing Instruction: New York: The Guildford Press, s.179‒201.
Håndskrift Barneskole Ungdomsskole
↑Til toppen