Å jobbe med å utvikle elevenes håndskrift bør skje parallelt med at elevene også får lære seg å bruke data som skriveverktøy. Her gjelder Ole Brumm sin leveregel: «Ja takk, begge deler».
For at håndskriften skal være funksjonell, må den oppfylle to krav:
- Skrivekvalitet: skriften bør kunne leses med normal lesehastighet og være i samsvar med den allment aksepterte standarden for håndskrift.
- Skrivehastighet: skriveren kan forme skriften så raskt at den ikke tar fokuset bort fra de andre viktige elementene som skjer i en komplisert skriveprosess.
Skrifthastighet utvikles jevnt over tid, og det er i læreplanen ingen krav om at elevene skal lære seg sammenhengende skrift (LK20). Utviklingen av skriftkvalitet stagnerer vanligvis i løpet av fjerde trinn. Årsaken til stagnasjonen kan være at den systematiske undervisningen opphører.
Hvorfor trenger vi håndskrift?
I disse sammenhengene er håndskrift fremdeles aktuelt og viktig:
- et robust kommunikasjonsmiddel
- signatur
- skrive notater
- eksamen (universitetet)
- en del av kulturarven (brev og dokumenter)
- skrive huskelapper
- skrive beskjeder
- når en skal tenkeskrive
- håndskrift forsterker læringsprosessen
I skolen bør vi legge vekt på disse faktorene:
- elevene bør lære de små bokstavene parallelt med de store fra skolestart
- grunnopplæringen bør foregå sammen med lese- og skriveopplæringen på første trinn
- lærer må veilede elevene når de de skal lære seg form og skriveretning
- elevene bør ha en "skrivehjelper"/bokstavremse som viser startpunkt og skriveretning
- skriveretningen og formen på bokstavene bør repeteres både på andre og tredje trinn
- det er nødvendig å trene regelmessig, systematisk og med individuelle tilpasninger (lærer tett på).
- lærerne må være i stand til å kartlegge både elevenes håndskrift. De må også iverksette tiltak ved behov.
- elever som trenger ekstra støtte bør får tilbud om intensive kurs
På nettsiden språkløyper.no er det ressurser som viser hvordan en kan jobbe for at elevene skal få utvikle en funksjonell håndskrift:
- Film som viser et intervju med høgskoleleltor Greta Hekneby
- Film som viser blyantgrep og sittestilling
- Film som viser hvordan vi kan lære elevene å skrive bokstavenes grunnform
- Film som viser hvordan de store bokstavene skal formes
- Film om bokstavprogresjon
Dysfunksjonell håndskrift
Årsaken til at noen utvikler en håndskrift som er dysfunksjonell, kan være at begynneropplæringen ikke har vært tilstrekkelig tilpasset den enkelte eleven. I tillegg kan det skyldes at det har vært brukt for lite tid på opplæringen. Observasjoner viser også at gutters evne til å holde på oppmerksomheten under håndskriftsopplæringen, er noe dårligere enn hos jenter. Årsaken til dysfunksjonell håndskrift kan med andre ord ligge hos eleven selv, i undervisningen eller i et samspill mellom disse. De aller fleste elever har så gode perseptuelle- og motoriske ferdigheter at de evner å utvikle en funksjonell håndskrift. Elever som har en dårlig utviklet håndskrift, vil ha stort utbytte av å jobbe med tekstbehandlingsprogrammer, men det krever samtidig at de får god opplæring i slike verktøy for at det skal oppleves som et nyttig hjelpemiddel for elevene.
- Film: Hva er dysgrafi?
Les mer i disse to artiklene av Ragnheidur Karlsdottir:
- Motorikk og samfunn (Funksjonell håndskrift)
- Ferdighetsutvikling (Utvikling av håndskrift)
Artikler om digital og analog skriving
- Aftenposten: Håndskrift hjelper hukommelsen
- Aftenposten: På denne skolen har alle nettbrett
- Bedre skole: Håndskrift i en digital verden
- Bedre skole: En analyse av metoden STL+ slik den er beskrevet i håndboka
- Dagens Næringsliv: Digital duell – pennal eller pad?
- Educational Psychology: Only three fingers write, but the whole brain works: A high-Density EEG study showing advantages of drawing over typing for learning
- Ekko (podcast): Hvordan unngå digitale klasseskiller?
- IKT-senteret (rapport): Erfaringer i skoler som opplever å ha lykkes med bruk av nettbrett og/eller pc i sin grunnleggende lese- og skriveopplæring
- Lesesenteret: Vi må ta på alvor det forskningen viser om lesing på skjerm og papir
- Lesesenteret (blogg): Stener kan ikke flyve: Om digitalisering av skolen
- NIFU (rapport): Pennal eller pad?
- NRK: Norske skoler dropper håndskrift
- NRK Trøndelag: Håndskrifta er en del av personligheten
- NRK Ytring: Gir nettbrett bedre leseopplæing?
- Sandefjords Blad: Rett på brett fra første klasse
- Språkløyper (blogg): Skal elevene skrive digitalt eller for hånd?
- Stavanger Aftenblad: Hva er viktig når skolen begynner å se på digitalisering?
- The Guardian: Signing off: Finnish schools phase out handwriting classes
- The New York Times: Why Handwriting Is Still Essential in the Keyboard Age
- The New York Times: What`s Lost as Handwriting Fades. Does handwriting matter?
- Psychological Science (2014): The Pen Is Mightier Than the Keyboard: Advantages of Longhand over Laptop Note Taking
- Viden om Literacy nr.19 (tidskrift): Temanummer med skrift som gjennomgående tema
- Viden om Literacy nr. 26 (tidskrift): Temanummer om Lese- og skriveteknologi
- Språkteigen 08.09.19: Hva skjer med håndskrifta når tastaturet stadig gir blyanten sterkere konkurranse?
Artikler om bokstavinnlæring
- Nordic Journal of Literacy Research: Is a faster pace of letter instruction associated with other teaching practices?
- Aftenposten: Ett år på alfabetet er for lang tid
- Dagsavisen: Barna lærer å lese feil
- Forskning.no: Lærer vi mer med blyant?
- Lesesenteret: Førsteklassingene bør lære alle bokstavene før jul
- Lesesenteret (blogg): På tide med raske bokstaver?
- Utdanning: Lær elevene flere bokstaver i uka
Litteraturtips
- Hekneby, G. (2005). Elevenes Håndskrift. Universitetsforlaget
- Magnus, I. (1996). Skriftforming. AD NOTAM Gyldendal.
- Søvik, N. (1991). Skriftforming og skriveopplæring. Cappelen.
Referanseliste
- Karlsdóttir, R. & Stefansson, T. (2002). Problems in developing functional handwriting. Perceptual and Motor Skills, 94 (2), 623-662. Monograph Supplement 1-V94, .
- Karlsdóttir, R. (2004). Funksjonell håndskrift. I: H. Sigmundsson og M. Haga (Red.). Motorikk og samfunn. En samfunnsvitenskapelig tilnærming til motorisk atferd. Sted: Sebu Forlag, s. 141‒159.
- Karlsdóttir, R. & Stefansson, T. (2005). Utvikling av håndskrift. I: H. Sigmundsson og M. Haga, Ferdighetsutvikling. Utvikling av grunnleggende ferdigheter hos barn. Oslo: Universitetsforlaget. s. 71‒ 96.
- Mangen, A & Velay, J-L. ( 2010). Digitzing Literacy: Reflections on The Haptics OF Writing. Vienna: In-Tech. WEB.
- Myran, I. H. (2013). Skriving tar tid og humør. Masteroppgave. NTNU. s. 48.
- Schlagal, B. (2007). Best Practices in Spelling and Handwriting. I: S. Graham, C. A. MacArthur og J. Fitzgerald, J. (red). Best Practices in Writing Instruction: New York: The Guildford Press, s.179‒201.