Håndskrift eller skriving på tastatur?

Håndskrift er et grunnleggende kommunikasjonsmiddel i samfunnet vårt. Det er derfor viktig å jobbe med å utvikle elevenes håndskrift.

Å jobbe med å utvikle elevenes håndskrift bør skje parallelt med at elevene også får lære seg å bruke data som skriveverktøy. Her gjelder Ole Brumm sin leveregel: «Ja takk, begge deler».

For at håndskriften skal være funksjonell, må den oppfylle to krav:

  1. Skrivekvalitet: skriften bør kunne leses med normal lesehastighet og være i samsvar med den allment aksepterte standarden for håndskrift.
  2. Skrivehastighet: skriveren kan forme skriften så raskt at den ikke tar fokuset bort fra de andre viktige elementene som skjer i en komplisert skriveprosess.

Skrifthastighet utvikles jevnt over tid, og det er i læreplanen ingen krav om at elevene skal lære seg sammenhengende skrift (LK20). Utviklingen av skriftkvalitet stagnerer vanligvis i løpet av fjerde trinn. Årsaken til stagnasjonen kan være at den systematiske undervisningen opphører. 

 

Hvorfor trenger vi håndskrift?

I disse sammenhengene er håndskrift fremdeles aktuelt og viktig:

  • et robust kommunikasjonsmiddel
  • signatur
  • skrive notater
  • eksamen (universitetet)
  • en del av kulturarven (brev og dokumenter)
  • skrive huskelapper
  • skrive beskjeder
  • når en skal tenkeskrive
  • håndskrift forsterker læringsprosessen

I skolen bør vi legge vekt på disse faktorene:

  • elevene bør lære de små bokstavene parallelt med de store fra skolestart 
  • grunnopplæringen bør foregå sammen med lese- og skriveopplæringen på første trinn
  • lærer må veilede elevene når de de skal lære seg form og skriveretning 
  • elevene bør ha en "skrivehjelper"/bokstavremse som viser startpunkt og skriveretning
  • skriveretningen og formen på bokstavene bør repeteres både på andre og tredje trinn
  • det er nødvendig å trene regelmessig, systematisk og med individuelle tilpasninger (lærer tett på).
  • lærerne må være i stand til å kartlegge både elevenes håndskrift. De må også iverksette tiltak ved behov.
  • elever som trenger ekstra støtte bør får tilbud om intensive kurs

 

På nettsiden språkløyper.no er det ressurser som viser hvordan en kan jobbe for at elevene skal få utvikle en funksjonell håndskrift:

Dysfunksjonell håndskrift

Årsaken til at noen utvikler en håndskrift som er dysfunksjonell, kan være at begynneropplæringen ikke har vært tilstrekkelig tilpasset den enkelte eleven. I tillegg kan det skyldes at det har vært brukt for lite tid på opplæringen. Observasjoner viser også at gutters evne til å holde på oppmerksomheten under håndskriftsopplæringen, er noe dårligere enn hos jenter. Årsaken til dysfunksjonell håndskrift kan med andre ord ligge hos eleven selv, i undervisningen eller i et samspill mellom disse. De aller fleste elever har så gode perseptuelle- og motoriske ferdigheter at de evner å utvikle en funksjonell håndskrift. Elever som har en dårlig utviklet håndskrift, vil ha stort utbytte av å jobbe med tekstbehandlingsprogrammer, men det krever samtidig at de får god opplæring i slike verktøy for at det skal oppleves som et nyttig hjelpemiddel for elevene.

Les mer i disse to artiklene av Ragnheidur Karlsdottir:


Artikler om digital og analog skriving

 

Artikler om bokstavinnlæring


Litteraturtips

  • Hekneby, G. (2005). Elevenes Håndskrift. Universitetsforlaget
  • Magnus, I. (1996). Skriftforming. AD NOTAM Gyldendal.
  • Søvik, N. (1991). Skriftforming og skriveopplæring. Cappelen.


Referanseliste

  • Karlsdóttir, R. & Stefansson, T. (2002). Problems in developing functional handwriting. Perceptual and Motor Skills, 94 (2), 623-662. Monograph Supplement 1-V94, .
  • Karlsdóttir, R. (2004). Funksjonell håndskrift. I: H. Sigmundsson og M. Haga (Red.). Motorikk og samfunn. En samfunnsvitenskapelig tilnærming til motorisk atferd. Sted: Sebu Forlag, s. 141‒159.
  • Karlsdóttir, R. & Stefansson, T. (2005). Utvikling av håndskrift. I: H. Sigmundsson og M. Haga, Ferdighetsutvikling. Utvikling av grunnleggende ferdigheter hos barn. Oslo: Universitetsforlaget. s. 71‒ 96.
  • Mangen, A & Velay, J-L. ( 2010). Digitzing Literacy: Reflections on The Haptics OF Writing. Vienna: In-Tech. WEB.
  • Myran, I. H. (2013). Skriving tar tid og humør. Masteroppgave. NTNU. s. 48.
  • Schlagal, B. (2007). Best Practices in Spelling and Handwriting. I: S. Graham, C. A. MacArthur og J. Fitzgerald, J. (red). Best Practices in Writing Instruction: New York: The Guildford Press, s.179‒201.
Til toppen