Fagtekst i KRLE

Skriving er egnet til å reflektere over, drøfte og utforske egne standpunkt.

I LK-06 defineres det å kunne skrive i KRLE som «å kunne uttrykke kunnskaper om og synspunkter på religion og livssyn, etikk og filosofi. Skriving klargjør tanker, erfaringer og meninger og er en hjelp til å tolke, argumentere og kommunisere. Skriving i KRLE innebærer også å møte ulike estetiske skriftuttrykk og gjøre bruk av dem.»


Skrive for å utvikle kunnskap og for å synliggjøre kunnskap

Skriving er et viktig verktøy for både å utvikle og synliggjøre kunnskap i KRLE. Skriving er et tankeverktøy der eleven gjennom arbeid med skriftlig refleksjon utfordres til å utforske egne standpunkt. Når eleven reflekterer skriftlig, klargjøres tanker og meninger, og slik er skriving med på å utvikle kunnskap hos den enkelte. For at elevene skal synliggjøre kunnskapen sin gjennom skriving, må de lære hva fagskriving i KRLE er, og de må få opplæring i hvordan de kommuniserer faginnhold på en relevant måte for en leser. Det betyr at en i skriveopplæringen må jobbe med å skrive sammenhengende tekster som omfatter alt fra utforsking av begrep, sammendrag av tekster man har lest, til å skrive lengre tekster hvor man reflekterer eller argumenterer over faginnholdet.

Målet med denne undervisningsressursen er at elevene skal skrive en reflekterende og argumenterende tekst i KRLE. Opplegget gir forslag til en skriveoppgave og skisserer en arbeidsprosess for hvordan en kan jobbe med en slik oppgave i KRLE. Læreren må kommunisere hva som er formålet med denne skriveoppgaven, slik at eleven vet

  • Hvorfor skal eleven skrive teksten?
  • Hva skal teksten brukes til?
  • Hvem skal lese teksten?
  • Hvordan skal teksten vurderes?

Dette utdypes i ressursen Skrivetrekanten: videoforedrag med Jon Smidt.


Oppgaven

Malala Yousafzai ble i oktober 2012 forsøkt drept fordi hun kjempet for jenters rett til å få en utdannelse på lik linje med gutter. I oktober 2014 ble hun tildelt Nobels fredspris for sitt arbeid på dette området.

Et forslag til oppgavetekst kan være:
«Skriv en tekst der du, med utgangspunkt i Malalas historie, argumenterer for viktigheten av at jenter og gutter har like rettigheter når det gjelder utdannelse. Reflekter over hvordan dette henger sammen med begrep som menneskeverd og menneskerettigheter.»


Førskrivefasen

I førskrivefasen må elevene få hjelp til å avkode oppgaveteksten for å forstå hva oppgaven ber om, og de må skaffe seg kunnskap om temaet gjennom å søke og innhente fagstoff fra ulike kilder.

Elever på ungdomsskolen vil ha behov for å ta i bruk ulike lese- og skrivestrategier for å komme i gang, og da kan tenkeskriving være en god metode å ta i bruk. Elevene kan for eksempel skrive i tre minutter der de reflekterer rundt spørsmål som

  • Hvordan forstår du begrepet menneskerettigheter?
  • Hva betyr menneskeverd?
  • Hvorfor er utdanning like viktig for jenter og gutter?

Disse spørsmålene er ganske utfordrende, men elevene får i tenkeskrivingen likevel tatt i bruk egne erfaringer og de får mulighet til å bryne tankene sine. Gjennom tenkeskrivingen kobles elevene på temaet, og læreren får et innblikk i hva elevene trenger av fagkunnskap for å kunne besvare oppgaven.

Elevene vil i førskrivefasen ha utbytte av å se og lese modelltekster. Det kan være en fordel om det er tematisk slektskap mellom modellteksten og teksten eleven selv skal skrive. I denne sammenhengen vil det være aktuelt å lese tekster som omhandler andre forbilder når det gjelder menneskerettigheter, likestilling eller menneskeverd.


Skrivefase

Det er flere strategier som er hensiktsmessig i skrivefasen, og ressursen Rammer for skriving kan gi nyttige tips.

Lesing av modelltekster er en form for ramme, mens lærer som modellerer skriving sammen med elevene er en annen måte å støtte elevenes skriving på. Når læreren skriver foran elevene, synliggjøres skriveprosessen og de ser at også gode skrivere må revidere tekstene sine når de skriver.

Bruk av skriverammer kan gi elevene god støtte i skrivefasen. I tilknytning til denne oppgaven er det utarbeidet et forslag til en skriveramme med startsetninger. Læreren må veilede den enkelte elev i bruk av skriverammen. Noen elever vil finne god støtte i en slik ramme, mens andre elever ikke trenger denne formen for støtte. Det er uansett viktig at slike skriverammer ikke reduseres til skjematiske innfyllingsoppgaver. Elevene som tar i bruk skriverammen trenger gjerne også veiledning for å få til en helhetlig og sammenhengende tekst. Et tekstbinderarkiv kan være til hjelp for å få til dette.


Revisjonsfase

I revisjonsfasen bearbeider eleven teksten sin på bakgrunn av respons fra lærer. Det er viktig at responsen blir gitt på et så tidlig tidspunkt i skriveprosessen at eleven har motivasjon til å revidere teksten sin, jamfør det vi vet om funksjonell respons på elevtekster, se egen artikkel. Det er også viktig at det settes av tid til både respons og revidering av teksten i klasserommet.


Sluttføringsfase

I sluttføringsfasen leser elevene over tekstene sine med fokus på rettskriving. Nå handler det om å gjøre teksten presentabel for en leser. Elevene kan i denne fasen få konkrete leseoppdrag som hjelper dem å lese det de faktisk har skrevet. De kan lese teksten bakfra, lese høyt, be noen andre lese teksten høyt og så videre.

Filmen Skrivestrategier på ungdomstrinnet viser en helhetlig skriveprosess for fagskriving i samfunnsfag, og denne filmen viser mange strategier en kan ta i bruk også ved fagskriving i KRLE-faget.


Vurdering for læring

I førskrivefasen bør elevene og lærer sammen utarbeider vurderingskriterier for oppgaven. I en slik fagtekst er det viktig at elevene viser både fagkunnskap og tekstkunnskap. Gjennom lærerresponsen får elevene underveisvurdering som gir retning for det videre tekstarbeidet. Responsen må gis med utgangspunkt i vurderingskriteriene som er satt for oppgaven.


Tilpasset opplæring

Undervisningsopplegget kan tilpasses den enkelte ved at elevene i ulik grad benytter seg av den støtten som tilbys. For noen elever vil skriverammen gi god støtte, mens det for andre elever vil være naturlig å bygge opp teksten på en mer selvstendig måte med begrepsavklaringer, selvstendig refleksjon og argumentasjon. Målet må være at alle elever skriver sin egen sammenhengende tekst hvor de uttrykker egne standpunkt og selvstendig refleksjon.

 


Referanser:
Bilde 1 er hentet fra http://www.rebellesociety.com/2013/10/11/malala-yousafzai-wins-our-hearts-with-or-without-the-nobel-peace-prize/
Bilde 2 er hentet fra United Nations Photo via photopin cc

Til toppen