Fagtekst om fjellreven

Hvordan utvikle elevenes skriveferdigheter i naturfag?


 

Systematisk abeid med å utvikle elevenes skriveferdighet er en sentral del av opplæringen i naturfag. Å skrive i naturfag innebærer blant annet å gå fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon (K-06). I denne ressursen ser vi hvordan naturfaglæreren jobber med skriving på fagets premisser.

Å bygge kunnskap

Læreren starter undervisningsopplegget ved å vise elevene en film fra serien Ut i naturen. Filmen viser hva som er årsaken til at fjellreven er utrydningstruet og hva forskere gjør for å redde denne arten. Dette gjøres på en lettfattelige måte, men det er viktig at læreren støtter opp med forklaring av fagbegreper. Sentrale begreper i filmen er: værhardt, avlsprogram, forsker, avlsstasjon, yngle, fredet og smågnagere.

Neste steg er en oppgave som kalles Hvem skal ut? Her presenteres fire bilder av ulike dyr, en isbjørn, en elg, en fjellrev og ei gaupe. Oppgaven er å tenkeskrive om hvilket dyr som ikke passer sammen med de andre. Tenkeskriving er en utforskende form for skriving hvor formålet er å reflektere, få ideer eller arbeide seg gjennom et fagstoff.  Elevenes innspill og refleksjoner om hvilket dyr som skal ut kan danne grunnlag for videre samtaler og bidra til økt kunnskap i gruppa. I denne oppgaven er det viktig at det er flere løsninger. Da er terskelen for å skrive og komme med forslag lavere enn hvis det kun er en løsning. Læreren har forventninger om at alle skal komme med innspill. Elevene kan gjerne arbeide i par. Eksempel på løsning: Elgen skal ut fordi den er en planteeter, den er ikke en predator. Isbjørnen skal ut, fordi den ikke lever på Fastlands-Norge.
 

Bygge kunnskap og arbeid med modelltekst

Hvis elevene skal utvikle seg faglig, må de være i stand til å uttrykke seg på en språklig relevant måte i faget. Når elevene skal skrive en fagtekst er det helt avgjørende at de vet hva som kjennetegner en naturfaglig tekst. I dette tilfellet arbeider de med en modelltekst sammen med læreren. Modellteksten i dette undervisningsopplegget er en tekst om isbjørn som læreren selv har skrevet. Dette kan være nødvendig hvis læreren ikke finner en egnet modelltekst som er tilpasset læringsmålet. Sammen med elevene går læreren på jakt etter språktrekk og på denne måten oppdager de hva som kjennetegner en fagtekst i naturfag. Under modelleringa tar læreren elevene med inn i en metasamtale om språk og teksttyper og de ser at å skrive er å ta valg. Under dette arbeidet kan et kategoriseringsskjema fungere godt som et stillas. I en fagtekst om dyr er dette sentrale kategorier: klassifisering/art, utseende, levested, føde, kull og egenskaper.


 

Emnehjelp

Neste steg i prosessen er å jobbe med emnehjelpa, som i dette tilfellet er ei boka Møt fjellreven, av Nina E. Eide, Terje Berg og Camilla Næss.

Sammen med en læringsvenn kategoriserer elevene fagordene de finner i boka (etter samme struktur som under modellteksten). Underveis i denne prosessen kan læreren stille følgende spørsmål:

  • Hvilke fagbegreper har dere plukket ut?
  • Hva er det som gjør at dette er et fagbegrep?
  • Hvor har dere kategorisert begrepet?
  • Hvorfor har dere kategorisert dette begrepet i denne kategorien?
  • Er det noen som har kategorisert begrepet i en annen kategori?

Videre arbeider elevene sammen med læringsvennen og forklarer fagbegrepene. Disse forklaringene kan skriftliggjøres.
 

Skrivefasen

På bakgrunn av det grundige arbeidet i førskrivingsfasen har nå elevene et godt utgangspunkt for å skrive egne fagtekster. Kategoriseringsskjemaet er en fin disposisjon for å strukturere teksten. Hver kategori kan utgjøre et tematisk avsnitt. Elevene bruker kategoriseringsskjemaet når de skriver videre i sin tekst. Underveis får de respons av lærer og læringsvenn. I responsarbeidet er det viktig å hente fram kriteriene, slik at tilbakemeldingene er knyttet opp mot disse. Språkvasken blir tatt helt til slutt.

Elevene får tid til å øve på å lese egne tekster før de blir delt med andre elever på trinnet. Disse tekstene er også gode modelltekster for elever som senere skal skrive naturfaglige tekster.

I dette undervisningsopplegget foregikk all skriving på skolen. Læreren var tett på i hele prosessen og veiledet elevene der det var behov for det. Denne måten å arbeide på bidrar til å utvikle elevene som skrivere og deres naturfaglige kompetanse. Kompetansemålene vil naturligvis ikke nås etter noen få økter, men ved å arbeide systematisk med læringsmål som vil fremme den etterspurte kompetansen.
 

Refleksjon og kritisk tenking

Temaet utrydningstruede arter innbyr til refleksjon og kritisk tenking og det er et naturlig utgangspunkt for å diskutere mangfold i naturen. Det finnes ulike perspektiv på dette temaet. Elevene skal også lære å forholde seg kritisk til kildebruk og det er derfor naturlig å bevisstgjøre elevene på hva en kilde er og om kildene passer til det de skal skrive om. Når det gjelder boka og filmen som er beskrevet her vil det være aktuelt å snakke med elevene om når disse ble publisert og om det eventuelt kan ha skjedd endringer etter dette. Det handler altså om å begynne og bevisstgjøre elevene på kritisk tenking og kildebruk.

Til toppen