Digitale fortellinger i fremmedspråk
Innenfor fremmedspråk kan digitale fortellinger brukes i arbeid med mange av kompetansemålene etter 10. trinn.
I et fag der elevenes ordforråd fremdeles er veldig begrenset på ungdomstrinnet, vil det å kunne formidle et innhold ved hjelp av andre modaliteter enn de verbale (for eksempel ved å bruke bilder og musikk) være et viktig supplement for å kommunisere og uttrykke mening. I motsetning til de fagene der morsmålet brukes i arbeid med digitale fortellinger, anbefales det at digitale fortellinger i fremmedspråk brukes i sluttfasen av et temaarbeid, dvs. etter at man i klassen har jobbet med modelltekster for å øve inn vokabular og tekststrukturer. Brukt på slutten av et temaarbeid vil en elevs digitale fortelling kunne oppsummere eller dokumentere innlæring av ord og setningsstrukturer fra den aktuelle perioden.
Oppleggene som presenteres her er brukt i franskfaget, men de samme idéene kan overføres til ethvert fremmedspråk på begynnernivå, samt til engelsk på barnetrinnet. De kan dessuten brukes til arbeid med norskopplæring for elever med minoritetsbakgrunn.
Presentere personer
Noe av det første elever lærer i fremmedspråk er å presentere seg selv og sin familie. Dette er et utmerket tema til en første, beskrivende, digital fortelling gjennomført på et annet språk enn norsk eller engelsk. Be elevene framskaffe bilder av seg selv og sine familiemedlemmer, enten ved å ta bilder med mobiltelefonen eller bruke familiens bilder. På forhånd bør klassen ha jobbet med relevant ordforråd for å presentere seg selv med navn og alder, samt lært navn på ulike familiemedlemmer (mor, far, søster, bror osv.). Bruk læreboktekster som mentortekster for hvordan elever kan utarbeide sitt eget korte manus. Eksemplifiser dessuten hvordan de kan presentere familiemedlemmer på ulike måter, for å skape variasjon.
Fagmålene i et slikt arbeid kan begrenses til å det å kunne presentere eget og familiemedlemmers navn og alder på ulike måter. I tillegg kan man, dersom man har jobbet med det, også ta med yrker, fritidsinteresser, bosted og andre aktuelle kjente tema. Det viktigste er at man blir enig på forhånd om hva som skal ligge til grunn for vurderinga og hva som kjennetegner en god digital fortelling i fremmedspråk. Det er fint hvis lærer har noen tidligere elevarbeid (i form av digitale fortellinger i fremmedspråk) å vise elevene som eksempler på god praksis. I tillegg til relevant ordforråd og ulike uttrykksmåter, bør klar og tydelig uttale også være ett av vurderingskriteriene. Når elever jobber med lydinnspilling av manuset sitt, får de en unik anledning til å høre seg selv snakke på det nye språket. Ikke sjelden fører dette til at de selv oppdager feil uttale og ser behov for å søke hjelp fra lærer eller medelever for å forbedre uttalen sin.
Et alternativ til å presentere seg selv og sin familie, kan være å lage en digital fortelling om en god venn. Da får elevene øvd seg på å beskrive noen, altså fortelle i 3.persons synsvinkel. Her kan man ta med så mye som man har mulighet til, for eksempel hva vennen liker og ikke liker å gjøre/ha på seg/spise/lese etc. Begrensningene settes av hvor mange tema man så langt i opplæringa har arbeidet med. Dessuten kan vurderings-kriteriene også fokusere spesifikt på innlæringa av ord kun knyttet til ett bestemt tema.
Beskrive bolig
Et annet tema som ofte går igjen i begynneropplæringa er knyttet til hjem og bolig. Elevene lærer navn på ulike typer boliger samt ordforråd knyttet til rom og utstyr i og utenfor en bolig. På slutten av et slikt temaarbeidet kan elevene få i oppdrag å presentere sin egen bolig og eventuelt sammenligne egen bolig med typiske boliger i mållandene. Her kan en beskrivende, digitale fortelling være en god presentasjonsform. Elevene tar bilder av egen bolig og av ulike rom i boligen, og med utgangspunkt i disse utarbeider de et manus. Aktuelle kompetansemål kan være å vise at de behersker relevante ord for rom, utstyr og farger, samt klarer å bruke ulike setningstyper når de beskriver. I tillegg kan man med fordel ta med fagmål som dreier seg om muntlige aspekter ved språket.
Et mindre omfattende alternativ er å la elevene presentere rommet sitt i form av en beskrivende digital fortelling. Her kan eleven ta 4-6 bilder av rommet, eller de kan tegne og deretter skanne tegningene. En oppgaveformulering kan være slik:
Skriv et manus på åtte til ti setninger der du presenterer rommet ditt. Ta egne bilder eller lag tegninger av rommet ditt. Gjør lydopptak av manuset. Øv godt på uttalen. Bruk bildene, lydopptaket og evt. andre lydkulisser, og produser en digital fortelling av materialet ditt.
Beskrive steder
Aktuelle steder å presentere kan være egen skole eller egen by/hjemsted. En digital fortelling av denne typen er ekstra motiverende og relevant dersom man jobber mot en autentisk målgruppe utenfor eget land, som for eksempel ved deltagelse i et i eTwinning-prosjekt med andre klasser i Europa. Det å skrive for en reell mottager (oftest definert av elevene som noen utenfor klasserommet) synes både å være skjerpende og motiverende. Dersom man ikke har en konkret, ekstern samarbeidspartner som man kan dele klassens digitale fortellinger med, vil det å opprette en klasseblogg være en annen mulighet til å få til autentisk skriving.
Så lenge det ikke er private fortellinger der elever bruker familiebilder, men tar egne bilder av by/hjemsted og skolen sin, vil jeg ikke ha noen betenkeligheter med å legge ut disse digitale fortellingene på en klasseblogg. Det er imidlertid viktig å alltid huske på å kun bruke bilder og lydkulisser (for eksempel i form av musikk) der opphavsretten er klarert til fri bruk og videre publisering. Elever må gjøres kjent med at man ikke fritt kan publisere kopier av andres materialer/bilder på Internett, og dette er en naturlig følge av det å lære å jobbe med digitale fortellinger. Les mer om hva du kan og ikke kan dele på delrett.no.
Forklare prosedyrer
En annen mulighet velegnet i fremmedspråk er å la elever forklare noe på det nye språket sitt gjennom å bruke bilder og innspilt lyd basert på et forhåndsskrevet manus. En sjangertype som egner seg godt til å bruke som mentortekster til denne type digitale fortellinger er oppskrifter. De fleste lærebøker i fremmedspråk har med oppskrifter typisk for land der språket snakkes. Arbeid med oppskrifter kan gjøres til et større tema der for eksempel elever forklarer på fremmedspråket framgangsmåten for en typisk norsk matrett. Et slikt arbeid blir ekstra inspirerende dersom man klarer å finne en autentisk målgruppe i form av en samarbeidspartner i et annet land. Elevene kan jobbe i grupper, der de sammen blir enige om hvilken matrett de skal ta for seg. De må videre dele på å gjøre det praktiske arbeidet på kjøkkenet, dokumentere dette i form av gode bilder, lage et manus som forklarer framgangsmåten mer i detalj samt oversette selve oppskrifta (ingrediensene).
Forut for et slikt arbeid vil det være veldig nyttig for elevene å kunne studere i grupper og deretter drøfte med lærer hva som er typisk kjennetegn for sjangeren oppskrift: Hvilke verb brukes mest? I hvilken tid brukes verbene? Hva heter de relevante kjøkken-redskapene på det aktuelle språket? Elevene vil dessuten i slike forklarende tekster ha bruk for å lære relevante tekstbindere for å vise når noe skjer (først, deretter, så, til slutt etc.).
Flere råd for utarbeiding av skriftlig manus for digitale fortellinger i fremmedspråk
I en første fase står som nevnt temaet og selve lærebokteksten(e) sentralt. Ord skal læres, setningsstrukturer skal forklares og trenes. Uttale skal øves inn. Når forberedelsesfasen er over og eleven skal skrive manuset sitt, bør mentorteksten (for eksempel lærebokteksten) brukes aktivt for å etterligne ulike uttrykksmåter slik at de blir etablert i elevenes eget repertoar.
I manusfasen bør man variere mellom følgende arbeidsmåter:
- Individuelt arbeid der eleven jobber med mentorteksten og med planlegging av sin digitale fortelling.
- Gruppevis høytlesing av foreløpig manus. Det å lese teksten sin høyt (for seg selv eller for andre) er lurt av mange årsaker. For det første gir det muntlig trening. For det andre vil eleven også bedre kunne «høre» hvordan han/hun selv uttrykker seg skriftlig. Et resultat av en slik høytlesning kan være at eleven får egne idéer til revisjon av teksten.
- Medelevrespons på foreløpig manus. Ulike strategier kan brukes for å gi medelev-respons, for eksempel «two stars and a wish», eller at det vurderingsskjemaet som lærer (og elever) har utarbeidet også brukes når elever skal gi underveisrespons.
- Felles deling høyt i klassen der lærer (eller den aktuelle eleven selv) leser opp gode eksempelsetninger og idéer til hvordan noe kan uttrykkes. Det å etablere en god delingskultur vil bidra positivt i alles læring av det nye språket.
For å støtte elevene ytterligere i manusarbeidet kan det være en idé å utarbeide et ark med «ekspertord» og eksempelsetninger som elevene kan ha liggende på pulten under arbeidet. Dette vil fungere nærmest som en mental huskelapp på hva som må være med for å synliggjøre relevante fagkunnskaper i den digitale fortellinga som skal utarbeides. «Ekspertordkortene» kan utarbeides av elever og lærere sammen, eller kun av lærer, på forhånd. I sistnevnte tilfelle er det lurt å laminere kortene, med tanke på gjenbruk i nye klasser.
Elever som strever med å komme i gang med eget manus kan også ha god støtte i en skriveramme. Skriverammer kan gi hjelp både til struktur og innhold. Strukturerte maler med spørsmål som inngang til nye tekstavsnitt, er én måte å lage skriverammer på. Man kan også støtte elevene i skrivingen ved å gi elevene startsetninger til hvert avsnitt på målspråket. Her finner du eksempel på en skriveramme i fransk, der temaet var knyttet til å utarbeide en tekst om sin favorittsport.
Denne ressursen er utarbeidet av Anita Normann som er lærer ved Charlottenlund ungdomsskole og Program for lærerutdanning, NTNU.