Små hverdagshendelser

Denne ressursen viser hvordan små hverdagshendelser kan være et godt utgangspunkt for å øve på å formulere setninger og organisere tekst. 


 

Når elevene får skriveoppgaver uten tydelig rammer, skriver de gjerne lange og ustrukturerte tekster. Ofte vil de skrive om hele sommerferien, hele solsystemet eller om alle hunderaser som finnes.

Undervisningsopplegget som er beskrevet her passer fint på småtrinnet, og med enkle tilpasninger kan det også brukes i engelsk. Opplegget  handler om nettopp det å velge en liten hendelse som man skal skrive om. Elevene får øve på å gjenfortelle, på å holde seg til saken, på å utdype de små øyeblikkene og ikke minst på å organisere tekst.
 

Oppstart

Sekvensen starter med at læreren modellerer. Han forteller om en hendelse fra hverdagen. Det kan for eksempel være å vaske klær. «Når jeg vasker klær, må jeg først hente skittentøyet på badet. Så må jeg gå ned i kjelleren med skittentøyet. På vaskerommet må jeg putte klærene inn i vaskemaskinen. Jeg må legge vaskemiddel i maskinen, og til slutt må jeg skru på vaskemaskinen.»

Etterpå forteller læreren det samme en gang til. Han visualiserer rekkefølgen ved å ta opp en finger for hvert punkt. Til slutt har han opp fem fingre.


Gjennomføring

Elevene skal nå velge ut en hverdagshendelse som de vil fortelle om. Elevene får velge mellom tre hendelser. Denne klassen jobbet med følgende alternativer:

  • Å gå tur med en hund.
  • Å smøre matpakke.
  • Å pusse tenner.

De muntlige ferdighetene trenes gjennom å fortelle historien på samme måte som læreren har modellert.

For å huske strukturen på historien skal elevene lage noen enkle skisser som hjelper dem å planlegge teksten. Læreren kan modellere dette ved hjelp av et dokumentkamera eller ved å tegne på tavla. På den måten får elevene se hvordan en skisse kan lages. Dette er en planleggingsfase og derfor trenger man ikke å bruke tid på detaljer. Når boka er ferdig, får elevene tid til å videreutvikle skissene sine ved å tegne mer detaljert og til slutt fargelegge dem. 

Neste steg er at læreren modellerer skrivefasen. Han skriver  «bruksanvisningen» på hvordan man vasker klær. Det kan gjøres enten ved å bruke et dokumentkamera eller ved å skrive på tavla. Underveis setter læreren ord på det han gjør. «På det første bildet henter jeg skittentøy på badet. Hvordan kan jeg lage en god setning om det?» Her lar han elevene hjelpe til med å formulere setninger. Det kan være en fin mulighet til å snakke om begrepene først, deretter, til slutt og så videre. 

Elevene får så utdelt en «bok» med rammer til skisser/ tegninger og linjer til å skrive på.
 

 
 

Det er meningsfylt å få lage en bok som skal deles med andre. Tekstene kan leses for læringspartneren eller høyt i klassen. Tekstene kan også leses for de hjemme.

Denne teksten er skrevet av en elev i november på første trinn:
 

   

  

Eleven skrev:
1. rop på hunden
2. tapå båne
3. gå ut på tur å hame berse pose
4. fin et sted till At Hunden kan berse
5. Plokop bersen eter Hunden
 

Beskrivelse av skriveprosessen

Læreren modellerer alle fasene og gir tydelig oppdrag underveis.

  1. Velg en av hvedagshendelsene (tre alternativer).
  2. Si forløpet inni deg ved hjelp av fem fingre (trenger du mer enn fem fingre er hendelsen for stor).
  3. Fortell historien til læringspartneren din.
  4. Tegn skisser til historien (de er kun ment som huskestøtte i denne omgang).
  5. Skriv en tekst til hver skisse.
  6. Læreren gir respons på teksten.
  7. Elevene ferdigstiller tegningene med mer detaljer og farger.
  8. Tekstene leses og stilles ut i klasserommet.

Dette opplegget kan gjerne gjentas flere ganger i løpet av året. La også elevene sammenligne sine egne bøker fra tidlig høst med bøkene de produserer på slutten av skoleåret. De vil nok bli overrasket over sin egen skriveutvikling.

Til toppen