“Den gretne marihøna” som modelltekst

Billedboka Den gretne marihøna av Eric Carle har en klar organiseringsstruktur som kan være en nyttig støtte for elevene når de selv skal planlegge og skrive egen tekst.

 Ressursen beskriver et helhetlig undervisningsopplegg i norskfaget. Det er gjennomført på slutten av 1. trinn, men har overføringsverdi til andre trinn. All skriving foregår på skolen, og under tett veiledning av lærer.

Skriving som grunnleggende ferdighet i norskfaget innebærer blant annet å kunne uttrykke seg i et bredt utvalg skjønnlitterære og sakpregede sjangre. Det innebærer å utvikle personlige skriftlige uttrykksmåter og å beherske skrivestrategier, rettskriving og oppbygging av tekster. Under kjerneelementet Skriftlig tekstskaping er det vektlagt at elevene skal kunne kombinere skrift med andre uttrykksformer. Videre skal de kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger.

Kompetansemål (LK20): 

  • uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter 
  • beskrive og fortelle muntlig og skriftlig
  • lage tekster som kombinerer skrift med bilder
  • samtale om egne og andres tekster

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Elevene skal skrive en sammensatt tekst med innledning, hoveddel og avsluting. Den gretne marihøna møter ulike dyr på sin vei, og hun spør alle dyrene om de vil sloss med henne. Til slutt ender marihøna der hun startet.

I begynneropplæringen bør en dele opp skriveprosessen i mindre deler, der vurdering og respons er en naturlig del av hele prosessen. Dialog vil i stor grad prege vurderingsarbeidet. Yngre elever er ofte her og nå, og den muntlige tilbakemeldingen er den mest umiddelbare måten å gi og få tilbakemelding på. For å synliggjøre hvordan en kan jobbe med veiledning og eksplisitt skriveopplæring, har vi valgt å bruke sirkelen for undervisning og læring. Denne sirkelen er oppdelt i fire faser som vektlegger at læreren må synliggjøre skriverhåndverket for elevene gjennom tekstsamtaler og modellering.

 

Fase 1: Å bygge kunnskap

I denne fasen skaffer lærer og elever seg kunnskap om emnet de skal skrive om. Gruppa starter med å lage et felles tankekart hvor læreren skriver ord som beskriver marihøna. Sammen med elevene finner læreren adjektiv og verb som er relevante. Læreren stiller spørsmål som hjelper elevene å reflektere, hente fram bakgrunnskunnskap og som bidrar til ny begrepsinnsikt og kunnskap. Hva vet dere om marihøna? Hvordan ser den ut? Hva er marihøna flink til? Elevene får samtale to og to før forslagene deles i plenum. En slik dialog kan bidra til å skape et utforskende fellesskap, der målet er å skape et miljø som gir rom for å utvikle et samarbeid, refleksjon og evnen til å lytte. Underveis kan læreren observere og vurdere elevenes deltagelse. Forstår de begrepene som blir løftet fram? Klarer de å lytte til andre? Klarer de å vente på tur?

Tekstene til tidlige skrivere er ofte mangelfulle med tanke på variert språkbruk. Ett av målene i denne skriveprosessen er derfor å bevisstgjøre elevene på dette. Elevene får i oppgave å lete etter ord som beskriver marihøna i  tankekartet. Adjektivene blir understreket med samme farge, slik at de ble godt synlige for elevene. 

Fase 2: Dekonstruksjon av en modelltekst

Å dekonstruere en modelltekst vil si at man plukker teksten fra hverandre, for å identifisere tekststruktur og språklige kjennetegn. Modellteksten handler om ei gretten marihøne som oppsøker ulike dyr som hun vil slåss med. I boka møter marihøna ett nytt dyr for hver time. I dette eksempelet brukes ukedagene som struktur. Underveis i høytlesinga har lærer og elever en dialog om tekstens innhold, struktur og ordvalg. Elevene får i oppdrag å legge merke til hvilke dyr marihøna møter. De skal også legge merke til størrelsen på dyra, og de skal også gå på «jakt» etter adjektiv og verb.

Fase 3: Konstruere tekst i fellesskap og vurdere om teksten er i tråd med kriteriene

I denne fasen skriver lærer og elever hele eller deler av en tekst i fellesskap. Elevene får komme med innspill, og læreren setter ord på og modellerer for elevene hva som skjer når ordene blir skrevet ned på tastatur eller på papir. Det blir her satt fokus på tekststruktur samtidig som språkbruk, tegnsetting og rettskriving også er sentrale temaer. Under skriving av felles innledning synliggjør læreren de ulike språkvalgene som blir tatt. Klassen blir så enige om syv utvalgte dyr. Læreren modellerer sammen med elevene hvordan de syv dyrene som de har kommet fram til i fellesskap, kan sorteres fra minst til størst. Teksten til ett av dyrene blir også samskrevet. Underveis foregår det dialog om hvordan man kan starte en setning, hvilke ord som skal være med og skrivemåten på de utvalgte ordene.

Fase 4: Individuell skriving og elevrespons

Etter høytlesing, dekonstruksjon og fellesskriving er elevene nå klare for å få skrive egne tekster. De yngste skriverne har behov for at læreren også deler den individuelle skrivingen opp i mindre deler. Dette betyr at de får ett oppdrag om gangen. Elevene får i oppdrag å velge seg syv dyr som de ønsker å ha med i si bok. De får utdelt syv lapper, som de skulle skrive dyrene sine på. Videre skal elevene organisere dyrene etter størrelse, fra minst til størst. I denne delen av prosessen jobber elevene sammen to og to. Under dette samarbeidet kan det oppstå  interessante faglige diskusjoner, hvor elevene må vurdere og argumentere for de valgene de tar. Hvem er størst av hunden og tigeren? Hvem er minst av rotta og spurven? Hvordan skal ordet skrives?

Etter at dyrene er lagt i rekkefølge fra minst til størst, skal elevene skrive på ukedagene. Neste steg er å finne en tittel på boka. I små grupper veileder læreren elevene i å finne synonymer til ordet gretten (sur, sint, streng, lei og irritert) Elevene får så velge blant disse ordene når de skal bestemme seg for sin tittel.

Neste oppdrag er å skrive innledningen. Videre skal elevene finne adjektiv som beskriver dyrene. Disse adjektivene skrives på lappene som er sortert etter ukedager og dyrenes størrelse. I læringspar skal elevene nå vurdere om adjektivene er passende for å beskrive dyret. Deretter skal læringsparene diskutere seg fram til de adjektivene som de mener passer best. Læreren går rundt for å "godkjenne" adjektivene til hvert enkelt læringspar. Til slutt skriver elevene en ting dyret er flink til (verb). Med hjelp av adjektivene og verbene som er valgt, skriver elevene setninger om alle sine syv dyr. I denne fasen jobber de selvstendig, men de har også mulighet til å spørre om veiledning fra lærer og fra andre elever. Siste del av prosessen er å ferdigstille boka med illustrasjoner og forside.

   

Vurdering og presentasjon 

De første årene på skolen bør revidering av tekstene skje mens elevene skriver. Det er derfor hensiktsmessig at skriveprosessen deles i små overkommelige deler som ledes av læreren. Det er også viktig at elevene engasjerer seg i hverandres skriving. Dette skaper en kultur og et praksisfellesskap der det å snakke om både egne og andres tekster blir en naturlig del av en skriveprosess. Elevene trenger opplæring i hvordan de kan gi respons, og i starten vil mange ha behov for å kopiere lærerens måte å gjøre det på. Lærer bør ha modellert hvordan responsen kan gis. Hva er bra med forsida? Hva er bra med adjektivene? Hvorfor er dette adjektivet bra?  På denne måten blir responsen konkret. 

Tilbakemeldinger på et ferdig produkt til de yngste skriverne bør være positiv. Eventuelle forbedringspotensialer må læreren ta med seg i sin vurdering og som forberedelse til neste skriveprosjekt. I dette prosjektet ga medelever respons til hverandre etter at de ferdige bøkene ble presentert for klassen.    

Vi har nå beskrevet en helhetlig skriveprosess hvor en modelltekst gir inspirasjon og støtte til elevenes skriving. Her har både lærer og elever vært aktive deltagere og bidragsytere hele veien. Alle skrivingen har foregått på skolen og under tett veiledning fra lærer. 

Tips til tilpasninger eller bruk i andre fag:

  • kan tilpasses andre aldersgrupper ved å bruke andre typer litteratur som også har fokus på organisering
  • originaltittelen er The Grouchy Ladybug, og denne egner seg til bruk i engelskundervisningen.
  • film: Sirkelen for undervisning og læring 
Til toppen