Bok på snor

Hvordan arbeide med boka Monsterkokkene lager hai-te?

Barnelitteratur skal være en sentral del av barnehagens praksis. Rammeplanen sier blant annet at personalet skal: bruke varierte formidlingsformer og tilby et mangfold av bøker, sanger, bilder og uttykksformer (Rammeplan s. 49).

Monsterkokkene lager hai-te av Wenche With er ei bok som handler om det å være redd for monstre under senga. Barna lever seg lett inn i denne historien og de relaterer seg raskt til personene som er beskrevet i boka. Denne ressursen viser hvordan man kan arbeide med denne boka på en spennende måte.

Dette trenger du for å gjennomføre aktivitetene:

  • Ei snor som skal henges opp
  • Klesklyper som legges fram i en boks
  • Tre plakater i ulike farger
  • Noe å feste plakatene med
  • En tryllestav og en koffert eller ei fin eske til å ha boka og bildene i
  • Tøystykke i en farge som passer til stemningen i boka
  • Bokstavhjelper og bokstaver som kan settes sammen til ord
  • Ark delt i fire ruter eller ulike ark slik at barna kan velge selv
  • Fargeblyanter og gråblyanter til å tegne og skrive med
  • Skriveredskap til å skrive ord på plakatene (ordbank)
  • Kamera til å dokumentere prosessen

Forberedelser før boka leses:

  • Kopier bilder fra boka og eventuelt andre bilder som passer til teksten. Laminer gjerne disse og legg dem i en språkkoffert eller ei fin eske
  • Les boka godt på forhånd slik at du kjenner innholdet og vet hvor det kan være lurt å stoppe opp underveis (bildene skal nummereres etter lesestopp og plakatfarge)
  • Lag tre store plakater i ulike farger med overskriftene: begynnelse, handling/hoveddel og avslutning
  • På baksiden av de laminerte bildene skrives tall i samme farge som plakatene. Barna skal henge bildene opp på snora (for eksempel: grønt tall på bilder som hører til i avslutningen)
  • Henge opp plakater og snor i barnehøyde
  • Sette fram blyanter, farger, ulike ark, bokstavhjelpere og oppklipte bokstaver


Bok på snor

For å skape forventninger hos barna har den voksne satt fram en boks med klesklyper og en koffert. Barna blir oppfordret til å undre seg før bildene og boka trylles frem. I kofferten ligger alle bildene og et fint tøystykke som skaper stemning. La barna hjelpe til med å legge tøystykket og bildene utover gulvet med bildesiden ned. Da vises bare tallene i ulike farger og spenningen øker. Hva kan dette være? Barna får snu bildene etter tur. Her må man ha tid til å se på bildene og undre seg sammen. Hva tror dere boka handler om? Hva betyr det å være redd? Barna får underveis komme med innspill om egne opplevelser rundt temaet.

Når alle bildene er snudd og gruppa har snakket om hva dette kan være, legges alle bildene med bildesida ned igjen. Barna er nå klare for høytlesning. Den voksne har lesestopp underveis, og barna får etter tur komme fram for å henge opp de bildene som passer til hvor de er i teksten. Bildene blir hengt opp på snora med klesklyper. Barna er spente på hva som skjuler seg bak neste bilde. Fortellingen blir understøttet av bildene og barna får se hvordan historien er bygd opp kronologisk. Her gjelder det å følge godt med. Hva får vi se på neste bilde, mon tro? En stor HAI! Under denne aktiviteten får barna trent på å holde fokus, turtaking, utvikle språkkompetansen og øvd motoriske ferdigheter. I tillegg er det lystbetont å få være aktive under hele lesestunden.


Bearbeidelse av fortellingen

Når boka er lest og alle bildene er plassert på snora, er det tid for å finne ord til ordbanken. Den voksne skriver ordene som barna forbinder med bildene som henger over hver plakat. Noen ord hentes fra innledningen, hovedelen eller avslutningen av fortelling. Her kan man gjerne bruke god tid og leke med førstelyden i ordene som man skriver. Det å klappe stavelser er også veldig gøy. Bruk gjerne en bokstavhjelper som støtte i den muntlige fasen.

Før barna selv får skrive og tegne, modellerer en voksen gjennom å tegne en hai og skrive ordet hai på sitt ark. En slik modellering kan være med på å motivere barna til å ta fatt på egne tekster.

Barna tegnet før de skrev tekster med utgangspunkt i tegningene sine. De tegnet og skrev på et ark som var delt i fire ruter. Disse rutene kan fungere som støtte til å strukturere en kronologisk fortelling. Flere av barna valgte å bruke bildene og plakatene med ordbankene som inspirasjon til eget arbeid.

En av guttene koblet de løse bokstavene opp mot bokstavene på bokstavhjelperen, og for han ble det et spill som han lekte lenge med. Her fikk han holde på med en indrestyrt aktivitet uten å bli stoppet av en voksen. Dette er også språkarbeid! En slik tilnærming til bokstaver og skrift er i tråd med rammeplanen som sier at personalet skal støtte barnas lek med og utforsking av skriftspråket (s.49).

Ei jente skrev hele arket fullt med skribleskrift, før hun ved hjelp av en voksen tok i bruk de bokstavene hun kunne fra før. Hun kjente igjen flere bokstaver fra navnet sitt som hun brukte aktivt når hun skrev. Her legges det til rette for at hun kan utforske og får erfaringer med ulike skriftspråksuttrykk som lekeskrift, tegning og bokstaver (Rammeplan s. 30). Hun tok også med seg arket bort til snora og plakatene og begynte å skrive av noen ord derfra. I løpet av denne økta oppdaget hun hvordan bokstaver kan bli til ord. Det var en stolt fireåring som gikk hjem den dagen!

Slike teksthendelser som dette er det mange av i barnehagen, og nettopp derfor er det viktig at de voksne er tilstede og støtter når det skjer.


Publisering av tekst

Når tekstene er ferdige er det viktig at de publiseres. De kan henges opp på veggen, settes sammen til ei felles bok eller vises og «leses» for de andre i barnehagen. I denne barnehagen hengte de opp tekstene sammen med bilder av barna underveis i lese- og skriveprosessen. Denne utstillingen er det stas å vise fram til de voksne som kommer for å hente.


Hvorfor bruke bildebøker i barnehagen?

Det finnes bildebøker som passer til de fleste temaer. Bøker som er morsomme, gjenkjennelige, tankevekkende, underfundige eller skumle. Gjennom dialog får barna mulighet til å møte nye og spennende ord som vil være viktig for videre språkutvikling.

Bildebøker er et godt utgangspunkt for tverrfaglig arbeid i barnehagen. Det å bli lest for er viktig for barnas senere motivasjon til å vandre inn i fortellingenes og forestillingenes fantastiske verden. Velg bøker som har et vidt spekter av tema og som barna synes er gøy å lese. Vi leser for å kose oss, fordi det er spennende, og for å lære. Å skape gode og varierte lesestunder kan også bidra til at barna får oppleve tilhørighet i ei gruppe gjennom en felles opplevelse.

Etablering av teksthendelser i barnehagen der barna selv får anledning til å være aktiv deltakende og medvirkende i sin egen læringsprosess skal være en del av barnehagens praksis.  Ansatte i barnehagen er kulturformidlere som skal åpne dører til nye univers. De har mulighet til å gi barna en gave for livet!

 

Refleksjonsspørsmål

  • Hvordan legger dere til rette for at barna skal få utforske skrift og bokstaver på din barnehage?
  • Hva må du gjøre for å møte barna der de er i forhold til utvikling av sin egen barneskriving eller skrift?
  • På hvilken måte kan dere stimulere til at  alle barn leker med språk, bokstavlyder og tekst i barnehagen?

 

Litteratur:

  • Skal vi leke en bok? Ingvild Alfheim og Cecilie D. Fodstad Universitetsforlaget 2015
  • Barn lager tekster Marit Semundseth og Marit Holm Hopperstad Cappelen Damm 2013
  • Rammeplan for barnehagen, 2017. Kunnskapsdepartementet.
Til toppen