Hvordan kommer boklige erfaringer til uttrykk?

Denne ressursen er en beskrivelse av hvordan en barnehage jobbet med litteratur, og hvordan de fordypet seg i boka TiloversMari av Nina Nordal Rønne. 

I barnehagen skal barna få mulighet til å erfare ulike formidlingsmåter av tekater og fortellinger, som kilde til estetiske  opplevelser, kunnskap, refelksjon og møter med språk og kultur (Rammeplan 2017, s. 48).

Banrehagen viser her at de jobber helt i tråd med det rammeplanen sier om å gi alle barn mulighet til å møte et mangfold av littteratur. På Gammelstua hadde vi nesten ingen bøker tilgjengelig for barna og vi hadde sjelden lesestunder før vi startet språkprosjektet vårt. Vi ønsket å bruke bøker mer aktivt i hverdagen for å vekke barnas interesse for litteratur, og vi håpet også at lesestudene skulle bidra til undrende samtaler mellom barn og voksne. Problemstillingen vi kom fram til var: Hvordan kommer boklige erfaringer til utrykk blant barna?

I
 

Litteratur som døråpner

For å sikre at barna ble lest for hver dag, delte vi barnegruppa i to ved ettermiddagsmåltidet. Vi delte dem etter alder, og en voksen leste for hver gruppe.

Til å begynne med var det utfordrende. Det var ekstra vanskelig for de minoritetsspråklige barna å følge med, men flere av de andre barna var også urolige og greide ikke å konsentrere seg. Det førte til at vi valgte enkle bøker med mye bilder og lite tekst i begynnelsen. Vi brukte lesestopp, der de voksne stoppet opp og snakket om hva ukjente ord betydde. Det ble også snakket om illustrasjonene i boka. Vi leste de samme bøkene mange ganger, slik at barna ble godt kjent med historiene (repetert lesing). Det var også veldig populært å dramatisere historiene.

Etter hvert som vi holdt fast på lesestundene, så vi en positiv utvikling i gruppa. Barna ble roligere, mer interesserte og begynte selv å stoppe oss i lesinga for å spørre om ord de ikke forsto. Barna begynte også å lese for hverandre. De kunne bla i bøker de kjente godt og de lekeleste historiene med «lesestemme» og de spurte oftere enn før om å bli lest for. Vi erfarte også at noen trakk seg unna lesesituasjonen og virket lite interesserte når vi leste, men likevel fikk de med seg mye av innholdet. Andre barn valgte å delta når boka ble spennende. Det ble et mål for oss å lese bøker hver dag for alle barna. Dette lyktes vi med, og neste steg i prosjektet var at vi ønsket å jobbe grundig med ei bok over lengre tid.

Fantasi og fellesskap

TiloversMari handler om ei jente som er klippet ut av papirbiter, limt sammen og blitt til Mari. Ut fra «tiloversbitene» vokser også Kari fram, og disse to drar ut på eventyr i et landskap lagd av restene av «tiloversbitene».


 

Vi voksne ønsket å jobbe med boka fordi den har et budskap om fellesskap, nemlig TiloversMari og TiloversKari som drar på eventyr sammen. Vi ønsket samtale rundt dette temaet i barnegruppa. I tillegg lå det til rette mange muligheter for å bruke fantasien i formingsaktiviteter og skaperglede. Vi så også at en del av de eldste barna hadde behov for øvelse i det å bruke saks.

Vi leste boka flere ganger for de to gruppene, slik at barna ble godt kjent med historien. Ved å klippe papirbiter og å lime bitene sine på ark fikk førskolebarna lage hvert sitt bilde fra boka. Vi delte resten av barnegruppa inn i små grupper og de produserte flere fellesbilder.


 

Vi så at de eldste barna kopierte illustrasjonene fra boka. For de yngste ble det litt vanskelig, og de lagde derfor sine egne bilder med egne historier til. De skapte med andre ord noe helt unikt. Barna fikk bruke fantasien, og de opplevde mestring gjennom ulike kreative prosesser. Det er ikke alltid nødvendig at barna  skal sitte stille for å få gode litteraturopplevelser. Vi må møte barna på deres arena.

Gjennom arbeidet med språkprosjektet har vi sett at barnas boklige erfaringer kom til syne gjennom de produktene de lagde, samtalene som oppsto underveis og leken som ble skapt i fellesskap.


Rammeplan for barnehagen 2017. Kunnskapsdepartementet.

Til toppen