Skriving i lærerutdanninga

I løpet av de siste årene har vi hatt to store reformer som har konsekvenser for hvordan en skal arbeide med skriving i lærerutdanningene: Kunnskapsløftet fra 2006 og innføringen av en ny grunnskolelærerutdanning fra 2010.

I tillegg venter vi nå på en reform av den praktisk-pedagogiske utdanninga. Tradisjonelt har norskfaget hatt et hovedansvar for arbeid med skriving i lærerutdanninga, og dette har lenge vært regnet som en del av norsklærerens kjernekompetanse. Men med Kunnskapsløftet ble skriving en av fem grunnleggende ferdigheter som går på tvers av alle fag, og det å kunne uttrykke seg skriftlig er nå integrert i kompetansemålene i fagene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Bakgrunn: skriving i lærerutdanningaDette betyr i praksis at alle lærere i skolen skal drive med opplæring i skriving, ikke bare norsklærerne. Dette har konsekvenser også for lærerutdanninga. Fra høsten 2010 har vi fått en ny grunnskolelærerutdanning som er todelt, der én gir kompetanse til å undervise fra 1.-7. trinn (GLU1) og én gir kompetanse til å undervise fra 5.-10. trinn (GLU2). En annen endring er at studentene ikke lenger får undervisningskompetanse i alle fag, men at de i større grad velger hvilke fag de vil fordype seg i. På GLU1 er norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap (PEL) obligatoriske fag for alle, i tillegg vil de fleste velge to undervisningsfag til. I GLU2 er kun pedagogikk og elevkunnskap satt som obligatorisk fag i rammeplanen, det vil si at ingen undervisningsfag i skolen er obligatoriske. Her vil de fleste velge tre undervisningsfag, og flere lærerutdanninger sørger for at norsk eller matematikk er et av disse.

Arbeid med skriving som grunnleggende ferdighet kan ivaretas på ulike måter i lærerutdanninga. For det første må studentene utvikle egne skriveferdigheter i løpet av utdanninga, gjennom blant annet skriving av fagtekster og andre arbeidskrav, noe som ofte kalles akademisk skriving. I de nye retningslinjene for grunnskolelærerutdanninga står det eksplisitt at studentene skal tilegne seg ferdigheter i akademisk skriving, og dette er også sentralt innenfor all høyere utdanning. Det er altså et selvstendig mål at studentene skal utvikle seg som skrivere, men i tillegg bør en i lærerutdanninga ha et metaperspektiv på dette arbeidet slik at det man gjør for å utvikle studentenes egen skriving fører til at studentene lærer mer om skriveteorier, skrivepedagogikk og skrivedidaktikk generelt. Til sist er det viktig at man både i utdanning og skole bruker skriving som en strategi for å lære, blant annet gjennom bruk av tenkeskriving.


Skriving i alle fag og i PEL

Både lærerutdanningas nye struktur og det nye læreplanverket for grunnskolen har konsekvenser for hvordan vi skal ivareta arbeidet med de grunnleggende språklige ferdighetene; lesing, skriving og muntlige ferdigheter. Som nevnt tidligere har arbeidet med disse ferdighetene vært norskfagets hovedansvar, men nå er dette noe en i mye større grad må arbeide med i alle fag. På GLU2 vil det være mange studenter som ikke velger norsk som fag, men disse skal likevel arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet når de blir lærere. Dette betyr at en må arbeide med skriving i alle fag, også i lærerutdanninga.

Ettersom pedagogikk og elevkunnskap er det eneste faget som er obligatorisk på GLU2, så har dette faget fått et særskilt ansvar for arbeidet med de grunnleggende ferdighetene i denne utdanninga. I GLU1 er det lagt opp til en ansvarsfordeling mellom norskfaget og PEL. I de nasjonale retningslinjene for GLU2 står det følgende om arbeid med de grunnleggende ferdighetene:

«De grunnleggende ferdighetene [...] er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i alle fag. Hvert enkelt fag har ansvar for at studentene får kunnskap om hvordan de kan jobbe med elevenes utvikling av de grunnleggende ferdighetene i faget. Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene tilegner seg en teoretisk overbygning om grunnleggende ferdigheter, som forutsetning for arbeidet med disse i ulike fag. [...] I grunnskole-lærerutdanning 1-7 er det etablert en arbeidsdeling mellom pedagogikk og elevkunnskap og norsk når det gjelder disse ferdighetene i retningslinjene for de to fagene. I grunnskolelærerutdanning 5-10, der norsk ikke er obligatorisk, har pedagogikk og elevkunnskap et større ansvar for innføringen i grunnleggende ferdigheter med vekt på området språk og læring. Perspektivene over må ivaretas ved utarbeidelse av programplaner for den enkelte institusjon

Dette sitatet understreker at PEL-faget har et hovedansvar for å sikre arbeidet med de grunnleggende ferdighetene, herunder skriving, men samtidig viser dette at det i stor grad er opp til den enkelte institusjon å finne ut hvordan de vil organisere dette arbeidet. Noen vil velge å samarbeide på tvers av fagene, andre vil finne andre løsninger.

Følgegruppa for lærerutdanningsreformen, som skal evaluere og følge opp implementeringen av reformen, har sett på hvordan de grunnleggende ferdighetene blir ivaretatt ved de ulike institusjonene. De har funnet ut at i alle programplanene til de ulike lærerutdanningsinstitusjonene er grunnleggende ferdigheter beskrevet, og det finnes ingen studieplaner som ikke har tatt inn grunnleggende ferdigheter. Videre skriver de: «Det finnes allikevel forskjeller i hvor sterk grad de grunnleggende ferdighetene løftes fram og blir synliggjort for leserne av planene. Noen institusjoner har valgt å utdype arbeidet med grunnleggende ferdigheter på ulike måter, ved å ha et eget avsnitt i planen om de grunnleggende ferdighetene. Her understrekes det gjerne at de grunnleggende ferdighetene skal knyttes til alle fag, og at det skal skje en progresjon i kravene til grunnleggende ferdigheter gjennom skolegangen. Lærerstudentene skal etter endt utdanning være i stand til å sørge for en slik progresjon. Det framkommer også at det er nødvendig med en tydelig organisering for å få til arbeidet med grunnleggende ferdigheter i fagene, særlig der norsk ikke er obligatorisk.»

Et eksempel på hvordan arbeid med grunnleggende ferdigheter kan organiseres og gjennomføres i praksis på tvers av ulike fag fikk vi fra Høgskolen i Vestfold under seminaret om skriving i lærerutdanningene våren 2011, og det kan du lese mer om her.


Skriveopplæring - viktig for alle

Skriving i lærerutdanninga har altså flere formål som kan oppsummeres med følgende: Du skal lære deg å skrive, samtidig som du lærer mer av å skrive. For å ta det siste først: i svært mange situasjoner i løpet av utdanninga skriver vi for å lære; for å huske, forstå, reflektere rundt og utforske fagene. Men en viktig del av utdanninga er også å lære seg å skrive ulike typer tekster. Vi skriver for å forberede oss til et framtidig yrke som lærer og for å lære oss ulike profesjonsspesifikke sjangre. Videre skriver vi for å dokumentere, for eksempel fra erfaringer i praksisfeltet. Men det meste av skrivinga har ofte som formål å presentere fagstoff for medstudenter, lærere og sensorer, der målet er å vise at en er orientert i faglitteraturen og at en kjenner til og behersker de tekstnormene som eksisterer for fagskriving. Til alle disse ulike skriveformålene kan vi knytte ulike sjangre og ulike arbeidsmetoder, og noen av disse blir presentert under overskriftene «Skrive for å lære» og «Lære å skrive».
 

Tips til videre lesning:
Norsklæreren nr. 1/2010 er et temanummer som i stor grad er viet til den nye grunnskolelærerutdanninga som ble innført fra høsten 2011, og hvilken plass de grunnleggende ferdighetene skal ha i den.

Følgegruppas første rapport om implementering av den nye grunnskolelærerutdanninga sier noe om hvordan arbeid med de grunnleggende ferdighetene så langt er ivaretatt, se særlig s. 68-72.

Til toppen