Når alle lærere skal være skrivelærere

Utvikling av fagspråk henger nøye sammen med innlæring av praktiske ferdigheter. Når du lærer og forstår mer av arbeidsprosessene i et fag, blir det nødvendig med et stadig rikere og mer nyansert fagspråk. Likevel er det mange felles elementer i språk og tekster i alle fag. Behersker du språket på ett område, vil det ha overføringsverdi til andre tekstverdener. Tverrfaglig samarbeid om grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og muntlig på de yrkesfaglige programområdene vil derfor gavne elevene både i yrkesfag og fellesfag.

Grunnleggende ferdigheter i skriving på yrkesfaglige programområder

Fagspråket som utgangspunkt

Lesing og skriving er viktige ferdigheter som kunnskapssamfunnet har bruk for, og Kunnskapsløftet har integrert disse ferdighetene i alle læreplaner.

Skriving som grunnleggende ferdighet beskrives forskjellig fra fag til fag og på det enkelte fagområdets premisser. Skrivekompetanse i ett fag har likevel overføringsverdi til et annet, og en del byggesteiner i selve skrive-grunnmuren er felles. Derfor er tverrfaglig samarbeid og tilnærming i arbeidet med disse ferdighetene i skolen hensiktsmessig, naturlig og spennende.

Fagspråk og sjangere som hører til det enkelte faget, må være utgangspunktet for arbeidet med grunnleggende ferdigheter i skriving, muntlighet og lesing på yrkesfag. Innlæring av nye ”gloser” skjer naturlig når ordene knyttes til en gjenstand eller en praktisk arbeidsoppgave som skal utføres, og tverrfaglig samarbeid med å videreutvikle elevenes ferdighet i skriving, lykkes best når en starter med fagspråket.

Målstyrte læreplaner gir stor metodefrihet. Det ikke står noe om skriving i kompetansemålene, men det forutsettes at de grunnleggende ferdighetene skal være en del av både arbeidsmetoder og den måloppnåelsen som skal vurderes. Hva betyr dette for lærerne i forskjellige praktiske og teoretiske fag, og hva betyr det for skriveopplæringa i norskfaget?

I denne artikkelen er det brukt eksempler fra to programområder på yrkesfag. Eksemplene viser hvordan tverrfaglig tenking kan gi et godt utgangspunkt for skriveopplæring. Fagseksjoner og tverrfaglige team på den enkelte skolen må finne ut hvordan de best kan få til helhetlig og god skriveopplæring for sine elever.

Grunnleggende skriveferdigheter i TIP

Læreplanen for grunnkurs TIP beskriver to av de grunnleggende ferdighetene slik: ”Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i teknikk og industriell produksjon innebærer å beskrive, forklare og dokumentere arbeidsoppgavene. Det innebærer også muntlig og skriftlig formulering av risikovurderinger og avviksrapporter. Videre dreier det seg om å bruke et presist språk for å unngå feil og misforståelser.”

Behovet for å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig ligger implisitt også i andre deler av læreplanen: ”Opplæringen skal være yrkesrelatert, og forberede elevene til yrker og arbeid med høy endrings- og omstillingstakt, både nasjonalt og internasjonalt.” (Formålet med faget). Flere steder under beskrivelse av programfaget går det også igjen at samarbeid og kommunikasjon er viktige mål for opplæringa.

Det er naturlig at språklig presisjon i forbindelse med dokumentasjon og rapportering framheves, men kravet om høy endrings- og omstillingstakt både nasjonalt og internasjonalt og samarbeid og kommunikasjon fordrer også språklig kompetanse. Samarbeid og kommunikasjon, både nasjonalt og internasjonalt stiller store krav til lesing, skriving og muntlighet både på norsk og engelsk.

Kunnskapsløftets krav om at alle skal være ”lese- og skrivelærere” har møtt motstand hos en del lærere på yrkesfag. De har nok med å lære bort de praktiske ferdighetene, og de føler seg kanskje ikke kvalifiserte til å drive lese- og skriveopplæring. Tverrfaglig samarbeid mellom lærere i programfag og norsk- og engelsklærer vil tjene alle parter – elevene først og fremst. Lærerne i praktiske fag og lærere i fellesfag har forskjellig kompetanse og kan ha hver sine oppgaver i opplæringa, men de må kjenne og respektere hverandres fagfelt. De som underviser i praktiske fag, må ikke gi fra seg opplæringa i grunnleggende ferdigheter og overlate dette til fellesfaglærerne.

Bildet til høyre er fra verkstedet til TIP grunnkurs på Verdal videregående skole. Steinar og Daniel står ved dreibenken. Daniel lærer grunnreglene for dreiing, og vi kan gå ut fra at han lærer noe om å lese arbeidstegninger og velge materialer. Det som er helt sikkert, er at Daniel har lært noe om HMS, for rett før bildet ble tatt, skjedde et nesten-uhell. Daniel startet dreibenken med chucknøkkelen i, og den spratt ut og knuste pleksiglassdekselet.

Det som ikke er fullt så innlysende, er at læreren arbeider med de grunnleggende ferdighetene i å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i teknikk og industriell produksjon.

Lærer og elev er sammen på verkstedgolvet, begge i blå kjeldresser og vernebriller. De er likemenn, fagarbeidere i samtale, og språket de bruker, skaper et fellesskap mellom de to. Det språket eleven er i ferd med å gjøre til sitt eget, er en del av faget han skal lære. Han kan ikke utføre yrket sitt, som framtidig industrimekaniker, bilmekaniker eller sveiser, uten at han er like trygg på fagspråket som dreiinga og HMS-reglene. Språket læres samtidig med at han tar i gjenstander og utfører arbeidsoperasjoner. Innlæringa skjer naturlig, gradvis, og de språklige nyansene blir stadig viktigere etter hvert som han blir dyktigere i faget sitt. I denne sammenhengen har de nye ”glosene” mening og klistrer seg fast. I løpet av noen måneder lærer elevene på TIP et nytt språk, som både gir status og en ny identitet. Om du har følt deg som en taper på ungdomsskolen, er du en vinner når du eier et språk som knytter deg til voksenverden og yrkesliv. TIP-lærerens språkopplæring er en del av skolens dannelsesprosjekt.

Dette språket kan også være ei bru mellom skolen og heimen. En av elevene til Steinar sa det sånn: ”Nå har jeg endelig noe å snakke med stefaren min om når vi spiser middag.” De yrkesfaglige programområdene gir muligheter for å nå store elevgrupper som skolen ikke har nådd før.

Fra taus kunnskap til å ”kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig”

Begrepet taus kunnskap har vært brukt om de praktiske fagenes tradisjonelle måte å overføre kunnskap på. Egentlig er den ikke taus, og fagspråkets makt har alltid vært stor. Kravet om skriftliggjøring er det nye. Skriftlig planlegging og dokumentasjon, kommunikasjon og evne til å ta seg fram i fagtekster er den nye og nødvendige videreføringa av den språklæringa som foregår i verkstedet. De praktiske fagene i et moderne samfunn er også knyttet til tekstverdener som krever avansert lese- og skrivekompetanse. Ungdom som skal være forberedt på yrker med høy endrings- og omstillingstakt, må kunne ta seg fram i bruksanvisninger og fagtidsskrifter på både norsk og engelsk, og samarbeid og kommunikasjon krever at de skal være trygge på å skrive selv.

Teksten over viser at det kan være en lang vei å gå. Eleven ble spurt om å skrive noe om sitt forhold til skriving.

Skriving i helse- og sosialfag

For å motivere elevene på yrkesfag til å bli bedre skrivere, må læreren ta utgangspunkt i og verdsette den språklæringa elevene får gjennom å praktisere et fag. Det gjelder ikke bare TIP og håndverksfagene.

Læreplanen definerer hvilken språklig kompetanse en god helsearbeider må ha. Kommunikasjon er et viktig stikkord, og det er også et av hovedområdene i faget:

”Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i helse- og sosialfag inneber å kommunisere med andre menneske. Evna til kommunikasjon er avgjerande i møte med menneske i ulike livssituasjonar. Skriftleg utarbeiding av planar, dokumentasjon og referat er sentrale verktøy.” Under hovedområdet Kommunikasjon og samhandling står det:

• gjere greie for og gi døme på kva haldningar, verdiar og menneskesyn er, med utgangspunkt i ulike psykologiske perspektiv
• gi døme på korleis empati kjem til uttrykk i handlingar, og sjølv kunne vise empati i veremåten sin
• forklare kva eit etisk dilemma er, og gi døme på slike dilemma

Teksten under viser at eleven har lært mye om både haldningar, verdiar og menneskesyn og empati i praksis. Abstrakte ord og begrep får mening når de knyttes til praktisk erfaring. Norsklærere vet at det kan være vanskelig å skrive om abstrakte begrep. Når eleven får skrive i yrkesfaget sitt, er det ikke vanskelig å finne ordene, og norsklæreren vil lett kunne finne norskfaglige tekster å knytte til den opplevelsen eleven har hatt og den læringa som er skjedd.

Det hører med til historien at elevene i helsearbeider-klassen spurte om tekstene skulle ”norskrettes”! Eleven bør før eller seinere lære å skrive ”gjort” rett, men før det må hun kjenne at hun mestrer å skrive.

Hva er det å vinne på tverrfaglig samarbeid?

Norsk- og engelsklærere kan synes at det er vanskelig å motivere elever på yrkesfaglige programområder for sine fag. Elever som har valgt et praktisk yrke, er ikke nødvendigvis motivert for å arbeide med tekster og språk. Yrkesfagene byr på mange muligheter for gode skrivesituasjoner; både tenkeskriving for å lære og mer formell presentasjonsskriving som rapporter og logger. En norsklærer som prøver å finne elevene der de er, kan bruke de mulighetene som ligger i yrkesfaget for å gi elevene en ny start som skrivere. Til fagskrivinga kan en finne gode mønstertekster, og det går an å gi elevene konkrete kriterier for hva som er bra og hva som må endres.

Når en ser på Skrivetrekanten, ser en at skriving i yrkesfag åpner nye muligheter for god skriveopplæring. Eleven vil ha noe å skrive om, det er greie kriterier for hvordan teksten skal se ut, og det er et formål med skrivinga.

De fleste yrkesfaglærere vil sannsynligvis sette pris på norsklærerens støtte hvis norsklæreren viser interesse for det faget elevene lærer på verkstedet eller praksisplassen.

Det er mange spørsmålsstillinger knyttet til tverrfaglig samarbeid om elevtekster i yrkesfag og norsk og engelsk. For skolene er det praktiske spørsmål som må avklares, og en vil måtte drøfte utfordringer knyttet til både arbeidsdeling, kompetanse og vurdering. En vil også måtte se på hvor mye tid en kan bruke, for språkfagene skal ikke bare være instrumentelle ferdighetsfag. Det er imidlertid lettere å arbeide med andre kompetansemål i både norsk og engelsk hvis en først tar tak i det elevene mestrer.

Konklusjon

De yrkesfaglige programområdene byr på nye muligheter for å motivere elever til å arbeide med grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Muntlige ferdigheter har også en naturlig plass i det tverrfaglige samarbeidet. En muntlig framlegging og presentasjon av en gjenstand som er laget på verkstedet, med framvisning av arbeidstegninger du har jobbet etter, er en fin anledning til å vise hva du kan. Bildet under viser fornøyde elever som har bygd ytterramme til en gokart!

Det er utfordringer knyttet til tverrfaglig samarbeid, men det er mye å tjene på det, både for skoler, lærere og elever. Skolene må selv finne de paktiske løsningene, men grunnlaget for samarbeidet må være kunnskap om og anerkjennelse av hverandres kompetanse. Elevene utdanner seg for et praktisk fag, og det er arbeid med språk og sjangrer knyttet til dette faget som føles mest meningsfullt for elevene. Hvis de får begynne der og kjenne at de mestrer tekstskriving, motiverer det til å utvide skrivekompetansen etter hvert.