Eng
RSS
Denne artikkelen beskriver de ulike stadiene i skriveutviklinga og hvordan lærere og foreldre kan veilede og støtte barna i deres skriveutvikling.
|
Funksjonell respons
Hvordan gi elevene meningsfull og læringsfremmende respons? Er det mulig å gi
funksjonell respons uten ”å rette seg i hjel”? Denne artikkelen forsøker å gi
svar på disse spørsmålene.
|
Når alle lærere skal være skrivelærere
Opplæringa i grunnleggende skriveferdighet på yrkesfag må ta utgangspunkt i
det enkelte faget og yrket. Fagspråket, sjangrene og de skriftlige tekstene er
en del av fagkompetansen og grunnmuren i undervisninga.
|
Akademisk skriving
I denne artikkelen vil vi gå litt nærmere inn på den kunnskapen vi har om akademisk skriving, hva studentene strever med når de skal skrive fagtekster, og hva en kan gjøre for å gi en bedre skriveopplæring til studenter i lærerutdanninga spesielt, og høyere utdanning generelt.
|
Bakgrunn: skriving i lærerutdanninga
I løpet av de siste årene har vi hatt to store reformer som har konsekvenser for hvordan en skal arbeide med skriving i lærerutdanningene: Kunnskapsløftet fra 2006 og innføringen av en ny grunnskolelærer-utdanning fra 2010.
|
Skriving i dansk skole
På Vintersbølle barneskole i Danmark er målet å lære å lese. Og for å nå dette målet, så skriver elevene. I denne rapporten beskriver Jorun Smemo hvordan en lærer på 2. årstrinn aktivt henter fram og foredler elevenes egne tekster. Slik gis elevene muligheten til å skrive til og lese hverandres tekster.
|
Lokalt kulturliv i samarbeid med skolen = suksess!
Litteraturfest Røros har blitt en årlig happening i fjellregionen, og etter hvert har hele distriktet blitt involvert i forberedelser, gjennomføring og litterære opplevelser. For andre år på rad ble alle ungdomsskoleelevene i Røros kommune invitert til å skrive og bidra med tekster som skulle presenteres og premieres under festivalen.
|
Skrivehjulet
|
Arkiv: KAL-korpuset
På utkikk etter elevtekster? KAL-korpuset er en stor samling transkriberte
elevtekster fra 1998-2001. KAL-korpuset inneholder 3368 transkriberte
"langsvarbesvarelser" fra avgangsprøva i norsk skriftlig hovedmål (10.
klasse), og du kan søke i databasen basert på bl.a. årstall og endelig
sensurkarakter.
|
Publisering av elevtekster
Å etablere autentiske mottakere til elevtekster er et viktig verktøy i
skriveopplæring. Denne artikkelen inneholder tips og pekere til gode nettsteder der elevene kan publisere tekstene sine.
|
Literacy progression (New Zealand)
The Literacy Learning Progressions er en trinnvis oversikt over kompetansekrav
for lese- og skriveferdigheter i grunnskolen på New Zealand. Kompetansekravene
er tilpasset læreplanene på New Zealand og er ment som et verktøy og guide for
lærerne der. (1.trinn på New Zealand tilsvarer siste året i norsk barnehage,
oversikten som .pdf.)
|
Bakgrunn: om skriveferdigheiter hos norske elevar
I haustens valkamp har faktagrunnlaget for å seie noko om skriveferdigheitene til norske
elevar vore eit omdiskutert tema. Men det fins korkje nasjonale eller internasjonale
undersøkingar som tar for seg skriveferdigheitene til norske elevar i si fulle breidde.
Denne artikkelen gir ein kort introduksjon til forskning og kunnskap om skriveferdigheitene
hos norske elevar.
|
Tenkeskriving
Hva slags skriving skal vi drive med i lærerutdanninga? Skriving har stor betydning for kunnskapsutvikling og læring, og det bør bety at skriving som har som formål at en skal lære, bør ha en viktig plass i alle utdanninger, men særlig for lærerstudenter.
|
Skrivetrekanten
For å skape meningsfulle skrivesituasjoner for elevene, bør lærere tenke
grundig gjennom oppgavene, hensikten med dem og hvordan dette skal
kommuniseres til elevene. I dette arbeidet er skrivetrekanten et nyttig
hjelpemiddel for å avklare ulike skrivesituasjoner i skolen.
|
Bakgrunn: Grunnleggende ferdigheter i yrkesfag
Opplæringa i grunnleggende skriveferdighet på yrkesfag må ta utgangspunkt i
det enkelte faget og yrket. Fagspråket, sjangrene og de skriftlige tekstene er
en del av fagkompetansen og grunnmuren ...
|
Råd om Språkstimulering som grunnlag for senere skrivekompetanse
Barn begynner tidlig å interessere seg for skriftspråket. Noen barn begynner
med dette før de er to år, mens andre begynner mye senere. Barns tidlige
interesse for skriving og tekst er viktig å ta tak, og denne artikkelen
presenterer noen eksempler på aktiviteter der voksne og barn sammen kan
utforske skriving.
|
Eksempel fra praksis: Språkplan for Jakobsli barnehager
Ved Jakobsli bhg. jobber de aktivt med barnas tidlige språkutvikling og
skriveferdigheter. På denne siden finner du barnehagens språkplan fra vinteren
2010/2011 som inneholder en oversikt over nyttige undervisningsverktøy til
bruk i barnehagen.
|
Bakgrunn: Grunnleggende skriveferdighet
Skriving har flere funksjoner - med skrift kan vi for eksempel kommunisere med folk som ikke er til stede samtidig med oss; vi kan ta vare på tankene våre og sortere dem, og vi kan forestille oss det ...
|
Eksempeltekster fra yrkesfag
Eksempler på elevtekster fra forskjellige fag. En overordnet kommentar er lagt ved elevtekstene.
|
Elevtekstdatabasen
I prosjektet "Elevtekstdatabasen" skal Skrivesenteret utvikle en nettbasert
database med elevtekster og vurderinger av disse elevtekstene.
Elevtekstdatabasen er først og fremst et verktøy ...