Synnøve Matre og Atle Skaftun (red.) (2012)

Denne boken formidler nyere forskning fra den første nordiske konferansen Skriv! Les! om skriving, lesing og literacy.  Den inneholder også oversiktsartikler som drøfter forskningen på lesing og skriving – og på forholdet mellom de to ferdighetene.

S. Matre, D.K. Sjøhelle, R. Solheim (red.) (2012)

Vi lever i et tekstsamfunn. I alle yrker og i de fleste hverdagslige gjøremål må vi gå veien om tekster i ulike medier og formater for å løse de oppgavene samfunnet gir.

Når man arbeider med et mangfold av tekster og skriving blant elever og studenter, ser man stadig behov for nye begreper og teorier som gjør det mulig å se tekster og tekstproduksjon i nye sammenhenger.

J. Smidt, R. Solheim og A. J. Aasen (red.) (2011)

Boka tar tak i utfordringene lærere og førskolelærere møter når de skal støtte barn og unges utvikling av skrivekompetanse, tekstkompetanse og faglig kompetanse i ulike fag og på ulike nivå. Boka presenterer ny forskning og gir konkrete innspill for bedre skriveundervisning knyttet til tema som skrivingens formål, skrivestrategier, fagsjangrer, respons mm. Interessert? Les mer i Sjøhelle's artikkel om barn som lager sammensatte tekster.

E. Kleiveland og K. Kalleberg (red.) (2010)

Landslaget for norskundervisning (LNU) satser på sakprosa og gir denne våren ut Sakprosa i skolen, en bok beregnet på lærere og lærerstudenter. Boken er basert på LNUs sakprosakanon for skolen, kåret av en fagjury på initiativ fra Landslaget for norskundervisning våren 2009.

J. Smidt, I. Folkvord og A.J. Aasen (red.) (2010)

Boka handler om rammene for skriving og skriveutvikling i skole og samfunn. Disse rammene former alt fra skrivelærer, skriver, skriveprosessen og resultatet, og er viktige for å forstå skriveopplæring og skriveutvikling. Nysgjerrig? Evensen: En gyldig vurdering av elevers skrivekompetanse.

J. Smidt (red.) (2010)

I ti teser formulerer forfatterne hva vi bør satse på for å oppnå bedre skriveopplæring på tvers av fag. Boka baserer seg på konkrete studier av skriving i barnehager og klasserom i Midt-Norge, og sentrale tema i boka er begrepslæring, fagspråk, kritisk literacy og vurdering av multimodale tekster og sjangrer.

J. Hoem og T. Schwebs (2010)

Elever i dag må forholde seg til stadig mer multimodale og sammensatte tekster. Tekst 2 null tar tak i dette mangfoldet og analyserer tekstpraksiser og -mønstre som aktiviseres gjennom nye medier.

G. Vatn, I. Folkvord og J. Smidt (red.) (2009)

Første utgivelse fra Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking, "Skriving i kunnskapssamfunnet", kom ut januar 2010. Boka er redigert av Gunhild Åm Vatn, Ingvild Folkvord og Jon Smidt.

H. Otnes (red.) (2009)

"Å være digital" innebærer en utvidet tekstkompetanse, og denne boka tar opp den digitale dimensjonen i de fleste skolefagene. Boka tematiserer hvordan digitale medier og verktøy kan utnyttes for å nå Kunnskapsløftets kompetansemål i norsk og andre fag.

J. Smidt (2009)

Boka gir en innføring i rammer og retningslinjer, strategier og metoder for norskundervisning i grunnskolen.

R. Lorentzen og J. Smidt (red.) (2008)

"Å skrive i alle fag" er den første boken på norsk som har som ambisjon å gi et samlet og tverrfaglig bidrag til styrket skriveundervisning i alle fag. Skriveforskarar frå HiHm, HiVe, HiB og UMB samarbeider med skriveforskarar i Trondheim om denne boka. Målgruppa er lærarutdannarar, lærarar og studentar.

M. M. Andersen (2008)

"Skriveboka" tar for seg skjønnlitterær skriving, fagskriving og terapeutisk skriving. Dette er boken for dem som ønsker å utvikle sin personlige stemme i skrift, og for alle som vil komme i gang med skriveprosjekter. Den kan brukes som et oppslagsverk og er full av smarte råd og knep om skriveteknikk samt av mer fordypende samtaler og refleksjoner om skriving.

A. G. Eritsland (2008)

Boka vil gi ei innføring i den delen av skriveopplæringa som kallast samskriving, det at fleire elevar skriv ein tekst saman. Dette er ein metode som har utspring i, og er ei vidareutvikling av, prosessorientert skriveopplæring.

L. Bjar (red.) (2008)

Læring og kunnskapsutvikling i grunnskolen bygger på et språklig grunnlag – elever leser og skriver for å lære, både når de jobber individuelt og i grupper. Muntlig, men også skriftlig språk, blir dermed de verktøyene som er forutsetningen for all undervisning.

M. E. Nergård og I. Tonne (red.) (2008)

Hvordan skape motivasjon for og kunnskap om grammatikk i skolen? Denne boka gir gode råd til lærerstudenten og læreren.

S. Matre (red.) (2006)

Skriftleg kommunikasjon er blitt ein nøkkelkompetanse i dagens samfunn, både fagleg og privat, i utdanning og arbeidsliv. Skriving framstår som ein vesentleg kunnskapsstrategi og innovasjonsstrategi.

T. Senje og S. Skjong (2005)

Boken gir læreren i grunnskolen en faglig bakgrunn i å gi tilbakemeldinger og vurderinger av elevers skriftlige fortellinger. Tilbakemeldinger og vurderinger skal vise at læreren både har forstått og reagert på hva elevene har skrevet og hvordan de har skrevet.

A. H. Wold (red.) (1996)

Forfatternes hovedsiktemål er å gi økt innsikt i ulike forhold som virker inn på hvordan barn lærer å lese og skrive, og forhold som kan være med å forklare hvorfor noen barn utvikler lese- og skrivevansker, fra flere ulike faglige innfallsvinkler.

O. Dysthe (1995)

Boka er et resultat av et forskningsprosjekt med hovedvekt på kasusstudier av tre klasserom, ett i Norge og to i USA. Vi kommer tett innpå elever fra ulike samfunnslag og etniske grupper og lærere som har mot til å prøve ut nye ting.